Høringssvar fra Krisesentersekretariatet, ROSA-prosjektet

Voldsoffererstatning til ofre for menneskehandel

Dato: 01.03.2017

Svartype: Med merknad

ROSA har siden 2005, på mandat fra justisdepartementet, koordinert bistand til ofre for menneskehandel. Gjennom arbeidet har ROSA fått innblikk i mange saksforløp på menneskehandel-feltet, herunder de saker som refereres i utvalgets redegjørelse om menneskehandel – kap. 10.3.7.

ROSA mener på bakgrunn av sin erfaring at tilgangen til voldsoffererstatning for ofre for menneskehandel er for lav. Nemda tar i sine vurderinger for lite hensyn til ofrenes omstendigheter, og menneskehandel-feltet som kontekst. Et kjennetegn ved menneskehandel er at den rammer svært sårbare og utsatte personer - mange bærer på traumeerfaringer fra tiden før trafikkering på grunn av et liv i marginale livsbetingelser. Reduserte kognitive evner er utbredt, og svært lavt utdanningsnivå samt analfabetisme er vanlig. Det er nettopp denne sårbarheten som gjør de til mulige ofre. Det er også påvist klare sammenhenger mellom det å være utsatt for menneskehandel, og omfattende psykiske og fysiske helseproblemer som følge av dette. Ofre for menneskehandel fremviser samme type symptomer som folk utsatt for tortur. Ofrene har levd med vold, tvang og trusler over tid og er svært traumatiserte.

 

Beviskravet som per nå stilles ligger på et nivå som i praksis gjør det voldsoffererstatning utilgjengelig for de fleste i vår målgruppe. Dette forsterkes ytterligere av at manglende politietterforskning og straffesak vektlegges - menneskehandel-feltet som strafferettsområde er preget av manglende politietterforskning og straffeforfølgning. Det er i den sammenheng verdt å bemerke at de kriminelle nettverkene iverksetter tiltak for å hindre at politi får tilgang på informasjon som kan føre til at politietterforskning innledes. Ofre for menneskehandel innehar derfor ikke nødvendigvis tilstrekkelig informasjon som telefonnummer, riktig identitet på bakmenn og pengeoverføringer til å bidra inn i en politietterforskning. I sum står ofrene igjen uten noe sikkerhetsnett, og ofrenes sårbarhet gjør dem til ofre også for systemet som skal ivareta dem! I saken som refereres i kapittel 10.3.7. avsnitt 6 og 7, ser vi et godt eksempel på dette når sammenhengen mellom søkers psykiske skader og det anførte straffbare forhold ikke blir anerkjent på grunn av «et mer komplekst sykdomsbilde». I saken det refereres til gjorde søkers forutsetninger og omstendigheter det videre helt usannsynlig å kunne imøtekomme dokumentasjonskravene hun ble stilt overfor.

ROSA ber om at de sosialpolitiske hensyn vektlegges i større grad og at beviskravene lempes for denne særlig sårbare målgruppen som samfunnet ikke klarer å beskytte gjennom andre deler av forvaltningsapparatet.

I kapittel 10.3.7, 5. avsnitt vises det til dom fra Borgarting lagmannsretts (lb-2009-93028). Det bemerkes at praksis har blitt endret ved dom av 8. desember 2016, der høyesterett har kommet til motsatt konklusjon. Her idømmes det tilbakebetaling av fratatte inntekter som stammer fra prostitusjon. ROSA er av den oppfatning at når tilbakebetaling av fratatte inntekter som stammer fra prostitusjon idømmes tilbakebetalt, så må det føre til en faktisk utbetaling av dette beløpet. Hvis det vurderes dithen at dette ikke er i tråd med Erstatningsnemndas mandat, så må saksbehandling og utbetaling tillegges et annet offentlig organ. Hvis nåværende regelverk er til hinder for en slik utbetaling, anbefaler vi en gjennomgang av dette.

ROSA støtter for øvrig siste avsnitt i punkt 10.3.7 «Utvalget påpeker at etter utvalgets forslag til ny § 1, vil det ikke være behov for å dokumentere personskade ved overtredelser av § 257»