Høringssvar fra Fellesorganisasjonen (FO)

FO støtter departementets vurdering om at det er nødvendig å foreta enkelte midlertidige endringer i regelverket for at barnevernet skal kunne ivareta barnets rett til omsorg og beskyttelse og for å sikre en forsvarlig og trygg saksavvikling i fylkesnemnda. Vi mener det er viktig med denne forskriften for Fylkesnemndene skal opprettholde sin virksomhet som normalt, og støtter muligheten til at fylkesnemnda skal få adgang til å avholde fjernmøter og fjernavhør.

Vi har imidlertid kommentarer til § 1 om forskriftens formål, § 3 om kombinasjon av muntlig og skriftlig behandling, samt § 6 om hjemmel for Bufetat til å flytte et barn.

§ 1 Formål

FO mener formålsparagraf må inneholde en referanse til barnets beste. Dette kan gjøres enten gjennom tekst eller ved å referere til gjeldende paragrafer i barnevernsloven. Vi mener dette er viktig for å sikre at alle beslutninger etter forskriften er gjort med bakgrunn i en barnets beste vurdering på samme måte som i barnevernsloven.

FO mener det også medfører krav om å dokumentere barnets syn, og hvordan barnet mening er vurder på lik linje som etter kravene i barnevernsloven.

§ 3 Kombinasjon av muntlig og skriftlig behandling i fylkesnemnda

FO mener det kan stilles spørsmål ved og drøftes om adgangen som nemndleder gis til å fatte avgjørelse uten fjernmøte er for omfattende slik paragrafen er formulert i dag. Dersom partene ikke samtykker til slik behandling og nemndleder alene kan bestemme delvis skriftlig behandling kan det stilles spørsmål ved forsvarligheten. Det bør komme tydelig frem at dersom det er tvil om resultat i saken så skal den gjennomgå ordinær nemndsbehandling, eventuelt i fjernmøte.

§ 6 Hjemmel for Bufetat til å flytte et barn fra en barnevernsinstitusjon til en annen

FO mener Bufetats hjemmel til å flytte barn fra en institusjon til en annen må omformuleres slik at adgang til å flytte barn blir snevrere. Det må komme tydelig frem at å flytte barn og/eller ungdom ut av hjemmet sitt skal være aller siste utvei.

Barn som bor på institusjon har ulikt hjemmelsgrunnlag for hvorfor de bor der. Slik paragrafen er utformet i dag hensyntar den ikke dette. FO mener det med bakgrunn i barn og/eller ungdoms ulike hjemmelsgrunnlag må være mulig å gjøre konkrete vurdering om at andre tiltak enn opphold i ny institusjon vil være best egnet til å ivareta barnets beste, samt barnets rett til omsorg og beskyttelse. Derfor mener FO at barneverntjenesten også må involveres i beslutning om å eventuelt flytte barnet fra institusjonen. Dessuten mener vi tidsaspektet hvor forskriften vil være gyldig en måned fra den trer i kraft også er et argument for at det kan finnes andre løsninger enn å flytte et barn eller en ungdom til en ny institusjon.

Det kan også stilles spørsmål ved om dette er et så inngripende tiltak at det må fattes vedtak slik at det er en beslutning det er mulig å klage på. Uavhengig om beslutningen skal være et formelt vedtak eller ikke må barns medvirkning dokumenteres skriftlig. Både hva som er barnets mening, og hvordan denne meningen er vurdert i avgjørelsen som Bufetat tar. Videre mener vi at barneverntjenestens syn og anbefaling må dokumenteres i avgjørelsen, dessuten hvordan Bufetat har vurdert dette.

FO forutsetter at det nå pågår en kartlegging av ansatte som kan omdisponeres til å jobbe i institusjonene, og at det i tillegg rekrutteres personer som kan være vikarer ved behov. Vi mener en forutsetning for å flytte barn og/ungdom ut av hjemmet må være at det først har vært forsøkt å sette inn andre ansatte på institusjonen.