Justis- og beredskapsdepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo

Levert via portal

Oslo, utkast 01.11.2019

HØRING – endringer i personopplysningsloven mv. (unntaket for ytrings- og informasjonsfrihet, forholdet til offentleglova, anvendelse for Svalbard)

1. Innledning

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høring 3. september med høringsfrist 6. desember 2019.

Forleggerforeningen er en bransjeorganisasjon for forlag som representerer den vesentlige del av bokomsetningen i Norge. Forleggerforeningen har over 90 medlemsforlag. Foreningen tar hånd om fellestiltak og service overfor medlemsforlagene.

2. Kommentarer til lovutkastet

2.1 Personopplysningslovens unntak for ytrings- og informasjonsfrihet

2.1.1 Kravet til utelukkende

Forleggerforeningen støtter forslaget om å fjerne «utelukkende» fra personopplysningsloven § 3 (pol.).

Forordningen (GDPR) krever ikke at nasjonal lov begrenser ytringsfrihetsunntaket til å gjelde «utelukkende» for journalistisk formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer. Det er svært få hensyn som taler for at ytrings- og informasjonsfrihetsunntaket skal innskrenkes mer enn nødvendig. Når forordningen ikke krever en slik begrensing, bør den fjernes fra pol. § 3. Det holder at det er et tolkningsmoment for bestemmelsens anvendelse at «utelukkende» fremgår av forordningens fortalepunkt.

Begrepet «utelukkende» kan forårsake at behandlingsansvarlig tolker pol. § 3 strengere enn det som er ment. En for streng tolkning av bestemmelsen slik den lyder i dag, vil kunne bidra til at unntaksbestemmelsen ikke får like stort omfang som den er ment å ha. Kombinasjonen av frykt for forordningens høye overtredelsesgebyr og kravet til at behandlingen må «utelukkende» ha et journalistisk formål eller «utelukkende» være med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer for å være unntatt forordningen etter pol. § 3, kan føre til at flere aktører praktiserer unntaksbestemmelsen strengere enn den er ment. En slik nedkjølingseffekt er uheldig.

Å fjerne «utelukkende» fra pol. § 3 vil også, som Departementet påpeker, kunne bidra til å gjøre bestemmelsen mer nyansert og enklere å praktisere og håndheve for Datatilsynet. I sin tilsynsvirksomhet vil Datatilsynet kunne legge vekt på formålet med behandlingen eller ytringen, samtidig som det er rom for en skjønnsmessig vurdering av unntaksbestemmelsens anvendelse der Datatilsynet har vansker med å stadfeste nøyaktig hva som var behandlingsansvarliges formål med behandlingen eller sliter med å konkretisere det til ett selvstendig formål. Selv om endringen ikke er ment å innebære noen vesentlig endring av rettstilstanden, åpner endringen likevel for en mindre absolutt regel som gir noe mer rom for Datatilsynets bruk av skjønn.

2.1.2 Nødvendighets- og proporsjonalitetsvurderingen

Forleggerforeningen støtter ikke Departementets forslag til en «åpen» regulering av ytringsfrihetsunntaket. En bestemmelse som åpner for en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, risikerer å medføre at forskjellige aktører får ulik praksis og vil dessuten være en vanskelig unntaksregel å forholde seg til og praktisere.

Departementets forslag legger ansvaret over på behandlingsansvarlig for å vurdere både hvorvidt unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse på enhver behandling, og hvilke bestemmelser i loven behandlingen eventuelt er unntatt fra. Ikke bare er det et omfattende og tidkrevende arbeid å ta stilling til dette ved enhver behandling eller type behandlingsaktivitet, men det krever også omfattende fagkunnskap og en grundig forståelse av sammenhengen mellom personvern og ytringsfrihet. Det er en vanskelige vurderinger som bærer preg av skjønnsmessige og sammensatte hensyn som vil medføre at forskjellige behandlingsansvarlige har forskjellige konklusjoner unntaksbestemmelsens rekkevidde. En slik skjønnsmessig vurdering foretatt av ufaglærte risikerer også å stride imot Datatilsynets vurderinger i den sammenheng.

Dette vil også føre til en mer usikker situasjon for den registrerte. Behandlingsansvarlig kan konkludere med at de registrerte har forskjellige rettigheter etter personopplysningsloven og forordningen for forskjellige behandlingsaktiviteter som sett utenfra kan virke nokså like. Det gjør oppdraget med å gi de registrerte klar og tydelig informasjon om sine rettigheter etter forordningens artikkel 12, jf. artikkel 13 og 14, svært vanskelig. Den behandlingsansvarlige vil måtte bruke mer tid og ressurser på å overholde sin informasjonsplikt etter forordningen. De registrerte, som allerede blir presentert med store mengder informasjon om behandling av personopplysninger, vil få enda mer informasjon om sitt personvern å forholde seg til. Informasjonen vil være mer uoversiktlig fordi det vil kunnevære store variasjoner blant hvilke rettigheter som gjelder for hvilke behandlingsaktiviteter. Dette gjør det vanskeligere for de registrerte å orientere seg om hvilke rettigheter de har og å benytte seg av de. Ikke minst gjør dette seg gjeldende når Departementet åpner for at noen rettigheter bør kunne komme delvis til anvendelse eller få en utsatt anvendelse.

Departementet påpeker at spørsmålet om hvorvidt någjeldende pol. § 3 gjør unntak fra for mange av bestemmelsene i personopplysningsregelverket, hittil ikke har gjort seg gjeldende for kunstnerisk og litterære ytringer og at forslaget dermed neppe vil medføre endringer i forhold til gjeldende rett på dette punktet. Men, det at spørsmålet ikke har kommet på spissen med dagens ordlyd, er ikke til hinder for at spørsmålet kan komme på spissen dersom lovforslaget vedtas. Uansett innebærer lovforslaget at aktører innen litterære og kunstneriske ytringer vil fortløpende måtte ta stilling til hvorvidt noen av bestemmelsene i forordningen skal gjelde.

Som Departementet også selv sier, vil for eksempel vurderingen av hvorvidt en registrert har rett til å få sine personopplysninger rettet eller komplettert etter bestemmelsen slik lovforslaget lyder, være aktuelt også for kunstneriske og litterære ytringer. I den sammenheng må i så fall en behandlingsansvarlig ta en svært vanskelig vurdering der både ytrings- og informasjonsfriheten og personvernet kan tale for at retting av personopplysningene bør finne sted, mens gjennomføringen av rettingen vil innebære en omfattende og kostbar prosess for behandlingsansvarlig. Lovforslaget åpner ikke for en vurdering der ytrings- og informasjonsfriheten og personvernet skal veies opp mot andre, utenforliggende forhold. Man risikerer dermed at en behandlingsansvarlig pådrar seg uforholdsmessige kostnader og arbeid for å gjennomføre den registreres rettigheter.

I forbindelse med drøftelsen av nødvendighetsvurderingen fremhever Departementet også muligheten for at den samlede konsekvensen av at behandlingsansvarlige fortløpende på vurdere og ta stilling til om reglene skal etterleves, kan være en nedkjølingseffekt og at man risikerer å innskrenke ytrings- og informasjonsfrihetens albuerom. Dette er et overordnet hensyn som Departementet burde legge mer vekt på og som taler imot lovforslaget. Effekten av lovforslaget blir et mindre forutsigbart lovverk for både den behandlingsansvarlige og den registrerte.

Hensynene bak lovforslaget som Departementet peker til, blant annet at formålet med behandlingen er avgjørende når Datatilsynet skal føre kontroll med dagens bestemmelse og behovet for en bestemmelse som gir mer rom for tolkning i tvilstilfeller, vil uansett hjelpes av at kravet til «utelukkende» fjernes. Forleggerforeningen foreslår derfor at lovendringen bør begrenses til å gjelde fjerning av begrepet «utelukkende» for pol. § 3.

2.2 Forholdet mellom personopplysningsloven og offentleglova

Forleggerforeningen har ingen merknader til forslaget.

2.3 Personopplysningslovens anvendelse for Svalbard

Forleggerforeningen har ingen merknader til forslaget.

Med vennlig hilsen,

Kristenn Einarsson
Administrerende direktør

Den norske Forleggerforening