Høringssvar fra Jarle Pahr

Dato: 12.09.2019

Jeg viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev og høringsnotat angående foreslåtte endringer i personopplysningsloven, publisert september 2019.

Som svar på høringen vil jeg spesifikt imøtegå enkelte konkrete påstander/utsagn i høringsnotatet. Spesielt vil jeg på det sterkeste bestride at "publisering av personopplysninger, uten at det formidles noen ide eller noe budskap, har en nokså begrenset samfunnsinteresse". Jeg vil videre uttrykke bekymring for en (videre) "nedkjølende effekt" på ytringsfriheten med hensyn til de subjektive vurderingene, spesielt av "samfunnsinteresse", som lovforslaget legger opp til.

Det er viktig at ytringsfriheten ikke innskrenkes til å kun gjelde eller å favorisere profesjonelle eller organiserte medier og organisasjoner. Jeg viser i den sammenhengen til følgende sitat fra høringsnotatet kap. 2.5.1:

"Behovet for å åpne for mer nyanserte vurderinger i et nytt mediebilde er også blitt trukket frem i tidligere utredninger og lovarbeider. I forbindelse med endringen av unntaksregelen i personopplysningsloven 2000 § 7 i 2012, da begrepet «opinionsdannende» ble tatt ut av bestemmelsen, jf. punkt 2.3.3 over, viste departementet til Medieansvarsutvalgets synspunkt om at ved å fjerne dette begrepet fra ordlyden skulle Datatilsynet i større grad kunne føre kontroll med medier som ikke er tilsluttet mediebransjens selvdømmeordning, og som er uten en sentral redaktørfunksjon"

Utviklingen i moderne journalistikk og nyhetsdannelse innebærer at enkeltpersoner bidrar i langt større grad enn før til oppdagelse, innsamling, deling og publisering av informasjon av samfunnsinteresse. En forståelse dithen at "journalistikk", eller sågar "ekte journalistikk", kun utføres av "medier" er særdeles utdatert. Jeg mener med bakgrunn i det overnevnte at det er uheldig at begrepet "opinionsdannende" tidligere ble tatt ut av lovteksten.

Jeg viser videre til følgende sitat fra kap. 2.5.2.3, angående forslaget for å innføre et nødvendighetsvilkår, og vurderingsmomenter for denne:

"Desto større samfunnsinteressen er, jo større vekt bør det legges på hensynet til at den behandlingsansvarlige ikke skal trenge å forholde seg til de ulike bestemmelsene i personopplysningsloven og forordningen, og at Datatilsynet ikke skal kunne føre kontroll med etterlevelsen."

Jeg vil anføre at å innføre flere subjektive vurderinger, herunder av "samfunnsinteressen", jf. lovforslagets pkt a), som kriterium for i hvilken grad personopplysningsloven skal gjelde ved ytringer eller publisering/deling av informasjon, i seg selv vil være en "chilling effect" ("nedkjølende effekt") som vil innskrenke ytringsfriheten og ikke bør aksepteres.

Oppfatninger av hvor stor "samfunnsinteresse" noe har kan og vil variere vidt. Det vil dermed kunne være lite forutberegnelig hva aktuelle myndigheter vil regne å være av "samfunnsinteresse" og disse vurderingene kan komme til å begrense ytringsfriheten på en uakseptabel måte. Det kan for eksempel tenkes at myndighetene vil være tilbøyelig til å anse ytringer som de oppfatter uheldige for dem selv eller landet, eller som kan komme til å få negative (sett fra myndighetenes ståsted) utenrikspolitiske konsekvenser, eller som tegner myndighetene i et dårlig lys, av lavere "samfunnsinteresse".

Uavhengig av hvor gode subjektive vurderinger som kan forventes er det i ale tilfelle av avgjørende betydning for å unngå nedkjølingseffekter at det er enkelt å avgjøre for den hvis virksomhet potensielt omfattes av en lov eller lovbestemmelse å avgjøre om dette vil være tilfellet. De subjektive vurderingene i lovforslagets punkt a) til d) umuliggjør dette, og man må dermed regne med en betydelig nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Lovforslaget som det foreligger bør derfor avvises.

Jeg viser videre til følgende sitat fra siste avsnitt i høringsnotatets kapittel 3.4:

"Departementet viser særlig til at ren publisering av personopplysninger, uten at det formidles noen idé eller noe budskap, har en nokså begrenset samfunnsinteresse, jf. første ledd bokstav a i forslaget til ny § 3 i personopplysningsloven"

Jeg vil på det sterkeste bestride at "publisering av personopplysninger, uten at det formidles noen idé eller noe budskap, har en nokså begrenset samfunnsinteresse". Som det fremgår av offentlighetsloven, er åpenhet og innsyn i seg selv en samfunnsinteresse. Å kreve at det formidles "noen idé eller noe budskap" for at publisering, videreformidling eller deling av informasjon skal regnes som eller likestilles med "ferdigtygde" journalistiske ytringer vil være en uholdbar innskrenkelse i ytringsfriheten. Samlinger av dokumenter og informasjon, som også kan inneholde personopplysninger, kan være av betydelig offentlig interesse og danne grunnlag for videre journalistisk arbeid uten at det er publisert noen "idé eller budskap" sammen med informasjonen i utgangspunktet.

Noe som kan tjene som et konkret eksempel på en ren "publisering av personopplysninger" som har samfunnsinteresse uten å være knyttet til en "ferdig" journalistisk ytring, er en database med dokumenter og informasjon knyttet til utenlandske delegasjoner fra myndighetene i en eller flere fremmede stater (f.eks et diktatur der det skjer omfattende menneskerettighetsbrudd) og deres besøk til Norge. En samling av slike dokumenter vil nødvendigvis inneholde personopplysninger, for eksempel om hvem som deltar i delegasjonene, og det vil være av sentral betydning at nåværende unntak i personopplysningsloven §3 fortsatt vil kunne gjøres gjeldende.

Videre bør det påpekes at retten til å avstå fra ytringer også er en sentral del av ytringsfriheten. Det vil være problematisk om en "tvinges" til å ytre en "idé eller budskap" for å forsvare eller lovliggjøre en publisering eller deling av informasjon og data av samfunnsinteresse. Utviklingen i moderne journalistikk og trenden med "open journalism" innebærer blant annet utstrakt bruk og produksjon av databaser med "rådata" (i form av dokumenter og/eller informasjon utledet av disse eller av andre kilder) som deles med en gruppe journalister eller andre personer som grunnlag for videre journalistisk arbeid eller, eller som tilgjengeliggjøres for allmenheten, slik at en hver selv kan danne seg meninger basert på informasjonen der.

Til slutt vil jeg fremheve viktigheten av å respektere grunnlovens §100 om ytringsfrihet (2. ledd):

"Ingen kan haldast rettsleg ansvarleg for å ha motteke eller komme med opplysningar, idear eller bodskapar om det ikkje lèt seg forsvare halde opp imot den grunngjevinga ytringsfridommen har i sanningssøking, demokrati og den frie meiningsdanninga til individet. Det rettslege ansvaret skal vere fastsett i lov."

Innskrenkninger i adgangen til å publisere dokumenter, informasjon og data fra offentlige kilder med begrunnelse i personvern kan dermed fort komme på kant med grunnloven. Det bør være en særdeles høy terskel for å ulovliggjøre ytringer og publisering av informasjon som har til hensikt å tjene "sanningssøking, demokrati og den frie meiningsdanninga til individet" selv om dette innebærer tilgjengeliggjøring av personopplysninger.