Høringssvar fra De nasjonale forskningsetiske komiteene

Dato: 03.12.2019

Høringsuttalelse fra De nasjonale forskningsetiske komiteene til forslag om endringer i personopplysningsloven mv.

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) viser til forslag om endringer i personopplysningsloven mv., som Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring med frist 6. desember 2019 (saksnr. 19/4154). FEK er et forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet, og er den fremste ressursen på forskningsetikk i Norge. Dette høringssvaret er gitt av administrasjonen i FEK.

Det forskningsetiske utgangspunktet er at forskning må respektere menneskeverdet, inkludert personvern. De forskningsetiske vurderingene knyttet til vern av personer og personopplysninger vil ofte være sammenfallende med de juridiske personvernreglene, men kan også avvike fra eller utdype disse reglene. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) har utarbeidet Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (2016), som utdyper hva respekt for menneskeverdet innebærer i forskning. FEK er i ferd med å utarbeide en rapport om forskningsetiske dimensjoner ved stordata, der komiteene også kommer med anbefalinger knyttet til ivaretakelsen av menneskeverd og personvern når forskere får tilgang til, håndterer og generer store mengder data som kobles sammen på nye måter.

FEK støtter departementets forslag til endringer i personopplysningsloven § 3. Vi mener det er viktig å ivareta journalistiske formål og litterære, kunstneriske og akademiske ytringer, som alle har viktige oppgaver i et demokratisk samfunn. Departementets forslag vil etter vår oppfatning kunne bidra til å balansere hensynene mellom personvern og akademisk ytrings- og informasjonsfrihet på en god måte. Videre støtter vi at forskningsetiske retningslinjer nevnes som ett av elementene som skal hensyntas ved anvendelsen av unntaket i § 3, jf. forslaget til § 3 første ledd, bokstav b.

For akademiske ytringer anser vi det som en god løsning at begrepets rekkevidde vurderes konkret i hvert tilfelle, slik det følger av departementets forslag til lovendring i personopplysningsloven § 3 og uttalelsene i høringsnotatet. Det bør imidlertid tas hensyn til at den konkrete vurderingen ikke er enkel, og kan gi økte kostnader for forskningsinstitusjoner og forskere, for eksempel gjennom økt tidsbruk og opparbeiding av kompetanse.

Med grunnlag i FEKs virksomhet, opplever vi ikke behov for en bestemmelse som presiserer forholdet mellom personopplysningsloven og offentleglova. Vi har heller ikke opplevd situasjoner som tilsier at bestemmelser i personvernregelverket bør vike av hensyn til innsynsretten.

FEK takker departementet for et høringsnotat som gir et svært godt grunnlag for å sette seg inn i departementets forslag og vurderinger. De ulike problemstillingene presenteres og diskuteres på en åpen og grundig måte, som gjør det mulig for oss som høringsinstans å vurdere om forslagene er hensiktsmessige, eller om de kan føre til utilsiktede konsekvenser. Vi ser gjerne at høringsnotatet brukes som eksempel på «beste praksis» for utforming av høringsnotater.

Vennlig hilsen

Helene Ingierd (sign.)

fung. direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene