Høringssvar fra NSD - Norsk senter for forskningsdata

Dato: 06.12.2019

1. Innledning

NSD viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev av 10. september 2019, og takker for muligheten til å komme med innspill.

Som kompetansesenter for personvern i forskning, erfarer NSD at personvernet i enkelte tilfeller kan sette skranker for god og samfunnsnyttig forskning. Vi opplever at unntaket for «akademisk ytring» i personopplysningsloven § 3 i gjeldende rett er svært vanskelig å benytte. Det er vår forståelse at de foreslåtte endringene i § 3 vil medføre en hensiktsmessig nyansering av personvernet og informasjons- og ytringsfriheten, særlig i tilfeller der personvernulempen er lav. I punkt 2.2 har vi eksemplifisert noen tilfeller som etter vårt syn kan tenkes omfattet av unntaksbestemmelsen med de foreslåtte endringene.

I relasjon til offentleglova har departementet bedt om høringsinstansenes syn på behovet for en bestemmelse som presiserer hvordan de to lovene forholder seg til hverandre. NSD etterlyser i den sammenheng en presisering av hvordan personvernregelverket og offentleglova forholder seg til hverandre i relasjon til prinsippet om dataminimering. Behovet for presiseringen er å gjøre innsynsmottaker (forsker) mer bevisst på hvilket ansvar vedkommende har etter personvernregelverket.

2. Akademisk ytring

2.1 Begrepet akademisk ytring og konsekvensen av at vilkåret «utelukkende» tas bort:

NSD erfarer i sitt arbeid at det etter gjeldende rett er nærmest umulig å benytte unntaket etter personopplysningsloven § 3. Vi er enige i departementets syn i at det fremstår som uklart hva som menes med en akademisk ytring, og at vilkåret om «utelukkende» til akademisk ytring har medført at denne uklarheten forsterkes.

NSD er kjent med at det i nasjonal rett ikke er anledning til å foreta en utvidende tolkning av hva som skal omfattes som akademisk ytring, men at begrepet skal tolkes autonomt. Det er imidlertid NSD sin forståelse at begrepet er ment å skulle omfatte forskning med henblikk på akademiske ytringer i enkelte tilfeller, hvilket også synes å være departementets syn.

NSD mener det er positivt at vilkåret «utelukkende» tas bort i personopplysningsloven § 3. Vi tror at endringen vil medføre at begrepet «akademisk ytring» i praksis vil kunne tolkes tilstrekkelig vidt, herunder ved at det kan foretas en mer nyansert vurdering av det som er problematikkens kjerne – nemlig i hvilken grad informasjons- og ytringsfriheten nødvendiggjør unntak fra personvernet.

Erfaringsmessig registrerer NSD at de grunnleggende rettighetene til personvern og informasjons- og ytringsfriheten innen forskning som regel er i overensstemmelse. Som utgangspunkt bør forskning som vil være i strid med personvernregelverket hindres. Imidlertid erfarer NSD at i enkelttilfeller blir samfunnsnyttig forskning uhensiktsmessig begrenset av personvernet og retten til privatliv. I disse særtilfellene mener NSD at det er behov for unntak fra deler av personvernet. Med de foreslåtte endringene til personopplysningsloven § 3, mener vi at det i framtiden kan bli mer aktuelt å benytte unntaksbestemmelsen der informasjons – og ytringsfriheten etter en konkret vurdering veier tyngre enn personvernet i forskning.

NSD er positiv til departementets foreslåtte lovfesting av momenter for forholdsmessighetsvurderingen, herunder momentet om atferdsnormer og etiske retningslinjer, da det sikrer at slike særtilfeller utføres på en forsvarlig måte.

2.2 Nødvendighetsvurdering

NSD er kjent med at det i personvernregelverket finnes hjemler som legger til rette for at forskning som illustrert i eksemplene under kan gjennomføres. Likevel ser vi at det i noen tilfeller kan være anvendelig å bruke unntaket i personopplysningsloven § 3 for forskning med mål om akademisk ytring.

For det første kan personopplysningsloven § 3 kommer til anvendelse der det forskes på offentlige personer og deres personopplysninger innhentes på nett. Det kan for eksempel være tale om en politikers offentlige ytringer. NSD har erfart at slike offentlige personer avslår forespørsel om deltakelse til forskningen, eller protesterer på en slik behandling av personopplysninger. NSD sitt syn er at dette er uheldig, da det kan medføre at god og samfunnskritisk forskning hindres.

Vi anser det som uhensiktsmessig at personvernet til offentlige personer uten unntak skal veie tyngre enn samfunnsinteressen slik forskning har. I denne sammenheng viser vi også til departementets henvisning til at personvernhensyn gjør seg i større grad gjeldende i saker av personer som ikke har samfunnsfunksjoner enn dersom den registrerte er en offentlig person, jf. Rt. 2007 s. 687. Hvorvidt denne forskningen kan gjennomføres, bør etter vår syn baseres på en konkret vurdering av de foreslåtte momenter i nødvendighetsvurderingen etter personopplysningsloven § 3. Vi viser til at dersom det er tale om svært personlige opplysninger om offentlige personer, bør det argumenteres godt for at nødvendighetsvilkåret er innfridd.

Et annet tilfelle kan være hvor forsker sin metode for datainnsamling kan medføre at det innhentes opplysninger som indirekte identifiserer enkeltpersoner. Situasjonen kan for eksempel være at forsker tar notater fra en åpen rettsak som er allmenn kjent, og formålet med forskningen er rettsprosessen som sådan. Likevel kan de ulike aktører i rettssaken indirekte identifiseres, grunnet sin tilkobling til saken. Tilsvarende som i det ovennevnte tilfellet, er det NSD sitt syn at slik forskning bør kunne gjennomføres etter en konkret vurdering i lys av de forslåtte momentene etter personopplysningsloven § 3.

Et tredje spørsmål er om personopplysningsloven § 3 kan anvendes på deler av personopplysninger som innhentes i et forskningsprosjekt. Situasjonen kan for eksempel være at en registrert som har samtykket til at sine personopplysninger behandles i forskningsprosjektet, gir personopplysninger om øvrige personer. Avhengig av opplysningenes art, vil dette kunne utløse ulike lovpålagte plikter for forsker etter forordningen (for eksempel informasjonsplikt etter art. 14). I de tilfeller der behandlingen av personopplysninger har lite konsekvenser for tredjepersonene og forskningsprosjektet er av høy samfunnsinteresse, anser vi det som uhensiktsmessig at personvernet setter skranker for at tredjepersonsopplysninger brukes i forskning. Vi mener at den foreslåtte nødvendighetsvurderingen legger til rette for at slike opplysninger kan tenkes behandlet uten at personvernet hindrer dette.

NSD bemerker videre at forskning som behandler mer sensitive opplysninger også bør kunne omfattes av personopplysningsloven § 3, dersom det etter en konkret vurdering av momenter i nødvendighetsvurderingen tilsier det.

3. Offentleglova

Det vises til høringsnotatet punkt 3.2.2 der departementet ber om høringsinstansenes syn på behovet for en bestemmelse som presiserer hvordan de to lovene forholder seg til hverandre. NSD erfarer at det i forskningsmiljøene foreligger noe usikkerhet i forbindelse med forskers plikter etter forordningen når det mottas offentlig informasjon som inneholder personopplysninger etter begjæring om innsyn.

Etter offentleglova § 7 fremgår det at informasjonen som det gis innsyn i, kan brukes til ethvert formål «dersom ikkje anna lovgivning […] er til hinder for det». Dersom informasjonen inneholder personopplysninger, vil bruken av opplysningene være regulert av personvernforordningen.

Etter forordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c) skal personopplysninger være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålet de behandles for (også omtalt som prinsippet om dataminimering). Dersom datainnsamling i et forskningsprosjekt beror på innsyn i offentlige dokument, kan det stilles spørsmål om når «behandlingen» og da prinsippet om dataminimering starter.

Dersom det legges til grunn at opplysningene etter forordningen «behandles» fra det tidspunkt forsker mottar informasjonen, kan det tenkes at prinsippet om dataminimering ikke er ivaretatt. Dette ettersom informasjonen for eksempel kan inneholde personopplysninger som ikke er relevante for forskningsprosjektet. Sett i sammenheng med at mottaker etter offentleglova i utgangspunktet har rett til å motta slik informasjon, kan det dermed tenkes en spenning mellom retten til innsyn og prinsippet om dataminimering.

NSD etterlyser derfor en presisering av hvordan prinsippet om dataminimering skal praktiseres ved innsynsbegjæring, herunder på hvilket tidspunkt personopplysningene etter forordningen må anses under «behandling» og prinsippet om dataminimering dermed inntreffer.