Høringssvar fra Akademikerne

Dato: 06.12.2019

Justis- og beredskapsdepartementet
Lovavdelingen
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo

Deres ref: Snr. 19/4154

Vår ref: 207.13

Dato: 06.12.2019

Høring – Endringer i personopplysningsloven mv. (unntaket for ytrings- og informasjonsfrihet, forholdet til offentleglova, anvendelse for Svalbard)

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 9.10.2019 om høring om endringer i personopplysningsloven mv.

Akademikernes merknader kan sammenfattes i følgende hovedpunkter:

- Akademikerne savner en grundig analyse av hvilke konsekvenser de foreslåtte endringene i personopplysningsloven § 3 vil få for akademiske ytringer og forskningsarbeid.

- Vi støtter i hovedsak forslaget om å innta et «nødvendighetsvilkår» i personopplysningsloven § 3.

- Vi mener det er behov for en bestemmelse som presiserer hvordan personopplysningsloven og offentleglova forholder seg til hverandre, primært slik at en bestemmelse om dette inntas i hver av lovene.

- Vi støtter at det på generelt grunnlag gjøres unntak fra innsynsretten for utarbeidede sammenstillinger eller oversikter over personopplysninger.

Våre merknader følger nedenfor ut fra en henvisning til punktene i høringsnotatet.

1. Personopplysningslovens unntak for ytrings- og informasjonsfrihet (pkt. 2)

Departementet ønsker synspunkter på om personopplysningsloven § 3 bør endres ved å innta et nødvendighetsvilkår i bestemmelsen og ta ut av bestemmelsen «utelukkende-vilkåret», jf. høringsnotatet pkt. 2.5.2.2 og pkt. 2.5.2.4.

Akademikerne støtter i hovedsak forslaget med noen merknader.

Akademikerne savner en grundig vurdering av hvilke konsekvenser de foreslåtte endringene i personopplysningsloven § 3 vil kunne få for akademiske ytringer og forskningsarbeid. Mange viktige vitenskapelige publikasjoner krever at datasett vedlegges dersom de skal ta inn en vitenskapelig artikkel. Dette gjøres for å kunne etterprøve det empiriske grunnlaget for forskningen. Vi er kjent med tilfeller hvor forskningsinstitusjoner ikke ønsker at forskere vedlegger slike datasett for ikke å risikere brudd på personvernreglene. Vi er bekymret for at viktig forskningsarbeid på denne måten ikke publiseres. Dette kan igjen også tenkes å påvirke at initiativ til forskningsaktivitet på noen områder begrenses. Vi forutsetter at de foreslåtte endringene ikke legger ytterligere begrensninger på forskningsaktivitet, men heller kan støtte opp under dette viktige arbeidet.

Det er positivt at departementet foreslår endringer i gjeldende rett for å sikre en tilfredsstillende balanse mellom hensynene til personvern og ytrings- og informasjonsfrihet. Særlig for nettsteder uten en sentral redaktørfunksjon og som heller ikke er knyttet til noen pressefaglig selvdømmeordning, er det viktig at Datatilsynet gis nødvendig handlingsrom til, i visse tilfeller, å kunne gripe inn der ansatte eller selvstendig næringsdrivende for eksempel opplever å «henges ut» på nettsider etc.

Siden forslagets mer skjønnsmessige utforming gir mindre forutberegnelighet for den behandlingsansvarlige og den registrerte, er det imidlertid viktig at Datatilsynet sikrer lettfattelig og lett tilgjengelig informasjon på sine nettsider om hvordan unntaksbestemmelsen skal forstås, herunder om hvordan den tolkes og praktiseres av aktuelle offentlige instanser.

2. Anvendelsen av personopplysningsloven ved utlevering etter offentleglova – hvorvidt det er behov for presiseringer (pkt. 3.2)

Departementet ber i høringsnotatet pkt. 3.2.2 om høringsinstansenes syn på behovet for en bestemmelse som presiserer hvordan personopplysningsloven og offentlighetsloven forholder seg til hverandre, og om det finnes bestemmelser i forordningen eller personopplysningsloven som bør vike av hensyn til innsynsretten.

Akademikerne ønsker ut fra hensynet til brukervennlighet at det lovfestes bestemmelser både i personopplysningsloven og offentleglova som avklarer forholdet mellom de to lovene. Siden personvernforordningen er gjort til norsk lov, må brukerne forholde seg til en omfattende og svært lite brukervennlig lovgivning på personvernområdet. Som følge av dette mener vi det er behov for lovbestemmelser som avklarer forholdet mellom de to lovene.

2. Innsyn etter offentleglova m.m. i utarbeidede sammenstillinger eller oversikter over personopplysninger (pkt. 3.5.2)

Departementet stiller i høringsnotatet pkt. 3.5.2 spørsmål om det på generelt grunnlag skal gjøres unntak fra innsynsretten for utarbeidete sammenstillinger eller oversikter over personopplysninger.

Akademikerne støtter forslaget om å innta i offentleglova § 26 en egen unntaksbestemmelse for utarbeidete sammenstillinger eller oversikter over personopplysninger når slike er utarbeidet for å imøtekomme innsynskrav som gjelder innsyn etter personvernforordningen artikkel 15. Vi er enig med departementet i at det vil kunne føre til videre spredning av personopplysninger og dermed et svekket personvernet, dersom det generelt skal gis innsyn i dokumenter som oppstår som følge av at personer benytter seg av sin rett til innsyn i egne personopplysninger.

3. Personopplysningslovens anvendelse for Svalbard (pkt. 4)

Departementet foreslår i høringsnotatet pkt. 4 at den nye personopplysningsloven med forskrift i all hovedsak gis anvendelse for Svalbard. Akademikerne støtter forslaget.

4. Annet

Trygdesaken i NAV har aktualisert spørsmålet om blant annet medienes innsyn i navn på offentlig ansatte saksbehandlere. Vi mener det er behov for å se nærmere på reglene i offentleglova når det gjelder vern av offentlig ansatte saksbehandleres navn i innsynssaker. Vi ber departementet om å utrede disse behovene nærmere i den videre oppfølgingen.

Med vennlig hilsen,
Akademikerne

Astrid M. Svele

seniorrådgiver