Høringssvar fra Norsk PEN

Dato: 06.12.2019

Høringssvar fra Norsk PEN vedr. endringer i personopplysningsloven m.v.

Norsk PEN har mottatt Justisdepartementets høringsnotat om

  1. Forslag til endringer i personopplysningsloven §3 om forholdet til ytrings- og informasjonsfriheten med sikte på å motvirke uforholdsmessige utslag av bestemmelsen og å åpne for mer nyanserte vurderinger av forholdet mellom ytrings- og informasjonsfriheten og personvernet.
  2. Vurdering om det er behov for å klargjøre forholdet mellom offentleglova og personopplysningsloven.
  3. Forslag om at den nye personopplysningsloven gis anvendelse på Svalbard.

Norsk PEN skal her gi noen merknader angående 1. og 2.

1. Ad personopplysningslovens § 3.

Hensikten med lovendringsforslaget er jo åpenbart et forsøk på sikre bedre beskyttelse mot personvernkrenkelser på nett og utfordrer således «minefeltet» mellom EUs personvernforordning, Grunnloven og EMK. Ved tolkingen av Grl § 100 om den grunnlovfestete ytrings- og informasjonsfriheten, må det også tas hensyn til Grl § 102 om rett til privatliv.

Av hensyn til ytrings- og informasjonsfriheten gjør altså personopplysningslovens § 3 i dag unntak fra de fleste reglene i personopplysningsloven og personvernforordningen ved behandling utelukkende for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer. Vi merker oss at EU-domstolen slår fast at begrepet "journalistisk" skal tolkes vidt og at unntaket ikke bare omfatter medieselskaper, men enhver person som utøver journalistisk virksomhet.

En slik vid fortolkning av journalist-begrepet er etter vår mening en forutsetning for retten til fri ytring for journalister som i dag ikke bare ytrer seg i redaktørstyrte medier med selvdømmeordninger, men altså kommuniserer profesjonelt på andre plattformer. Uten å reise spørsmålet om hvorvidt retten til å samle/formidle personopplysninger også kan utvides til andre nettbrukere enn journalister, støtter vi ambisjonen om fortsatt å sikre retten til ytrings- og informasjonsfrihet for journalister, akademiske forskere, kunstnere og litterater.

Men vi er betenkt når det i lovforslagets §3 a) innføres et skjønnspreget vilkår om at det skal tas hensyn til samfunnets interesse i den aktuelle ytring. Det er jo lett å tenke seg hvordan subjektive vurderinger av samfunnsinteressene kan uthule den reelle ytringsfriheten og komme i direkte konflikt med Grl § 100. Men kanskje enda mer betenkelig er faren for å svekke ytringsklimaet i videste forstand ved at man får en «chilling effekt» - en nedkjølende virkning på det levende ordskiftet som følge av kravet om at disse udefinerte samfunnsinteressene må tilfredsstilles.

2. Forholdet mellom personopplysningsloven og offentleglova. Publisering av dokumenter som inneholder personopplysninger.

Når departementet vurderer hvorvidt det er behov for presiseringer i personopplysningsloven eller offentleglova i forbindelse med utlevering av personopplysninger etter offentleglova, ser vi også at det har vært en usikker praksis på området. Og da vi jo samtidig registrerer en generelt økende tendens til å unnta slike dokumenter fra innsyn, noterer vi oss at departementet legger til grunn at offentleglova har forrang foran personvernforordningens bestemmelser hvis det er nødvendig for å ivareta innsynsadgangen.

Etter Norsk PENs syn bør en eventuell presisering av forholdet mellom de to lovene klargjøre at offentleglova skal ha forrang. Således vil unntak fra innsyn bare kunne hjemles i offentleglovas egne unntaksbestemmelser.

For den videre drøftelse her viser vi også til høringssvar fra Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag.

3. Spørsmålet om gyldighet på Svalbard lar vi ligge…



Oslo, 6. desember 2019

På vegne av Norsk PEN
Hege Newth, generalsekretær
Kai Sibbern, styremedlem