Høringssvar fra Klima- og miljødepartementet

Dato: 05.12.2019

Høring - endringer i personopplysningsloven mv. (unntaket for ytrings- og informasjonsfrihet, forholdet til offentleglova, anvendelse for Svalbard)

Vi viser til ovennevnte høring. Klima- og miljødepartementet (KLD) slutter seg i hovedsak til de forslag og vurderinger som fremkommer i høringsnotatet fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Vi ønsker likevel å påpeke at så vidt vi kan bedømme, kan endringsforslagene berøre miljøinformasjonsloven (lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet). Miljøinformasjon kan omfatte personopplysninger. Forslagene til endringer i personopplysningsloven kan få betydning for allmennhetens tilgang til slik informasjon. Forslaget til endring av § 3 i person-opplysningsloven kan innebære at flere som behandler miljøinformasjon som omfatter personopplysninger, og som miljøinformasjonsloven gir allmennheten krav på innsyn i, må forholde seg til flere av kravene til behandling av slike opplysninger. Det kan påvirke spredningen av slik informasjon. Når det gjelder omtalen av forholdet mellom offentleglova og personopplysningsloven og forordningen er det grunn til å påpeke at det gjelder tilsvarende for miljøinformasjonsloven. Vi mener imidlertid at det kan vurderes om det er mer hensiktsmessig å fortsatt la forholdet mellom lovene avgjøres ved tolkning i det enkelte tilfelle enn å fastslå at personopplysningsloven og forordningen skal gjelde fullt ut ved utlevering etter offentleglova og miljøinformasjonsloven. Når det gjelder forslaget til nytt unntak i offentleglova § 26 fra innsyn i sammenstillinger av og oversikter over personopplysninger er vi langt på vei enig i beskrivelsen av forholdet til miljøinformasjonsloven, men det kan være grunn til å presisere at det uansett må gjøres en konkret vurdering og interesseavveining ut fra typen opplysninger som inngår i sammenstillingen eller oversikten.

Miljøinformasjon kan omfatte personopplysninger

Iht. § 2 i miljøinformasjonsloven er blant annet opplysninger og vurderinger om planlagte eller iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet, forhold ved drift av virksomhet og administrative avgjørelser og tiltak, miljøinformasjon. Slik informasjon kan omfatte opplysninger om den eller de personene som står bak et tiltak eller en aktivitet, eiere eller ansatte i en virksomhet eller som en administrativ avgjørelse eller et tiltak gjelder. Dette omfattes etter alt å dømme av definisjonen av personopplysninger i artikkel 4 nr. 1 i personvernforordningen. Den definerer personopplysninger som "enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person". Det støttes av forarbeidene til miljøinformasjonsloven, som legger til grunn at miljøopplysninger i visse tilfelle vil kunne karakteriseres som personopplysninger iht. personopplysningsloven som da gjaldt (NOU 2001:2 kapittel 14.3.4 og 14.4, jf. også Ot.prp. nr. 116 (2001-2002) kapittel 14.12.3). Justisdepartementet legger etter alt å dømme samme forståelse til grunn, jf. pkt. 3.5.3 i høringsbrevet.

Endring av § 3 i personopplysningsloven kan få betydning for allmennhetens tilgang til miljøinformasjon

JD foreslår å åpne for at flere av bestemmelsene i personopplysningsloven og forordningen skal kunne gjøres gjeldende blant annet for de som behandler personopplysninger utelukkende for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske ytringer. Det fremgår av høringsbrevet at dette kan legge en demper på evnen og viljen til å samle inn, behandle og spre videre personopplysninger. Det kan derfor også påvirke evnen og viljen til å spre miljøinformasjon som inneholder slike opplysninger. Utvalget som utredet og foreslo lov om miljøinformasjon synes å legge det samme til grunn (NOU 2001:2 kapittel 14.4, s. 153-154). Ved vurderingen av lovendringsforslaget bør det derfor også ses hen til allmennhetens rett til miljøinformasjon etter miljøinformasjonsloven. Det bør ikke innføres regler som begrenser spredning av miljøinformasjon som allmennheten har krav på fra offentlige organer og offentlige og private virksomheter etter miljøinformasjonsloven. Selv om enhver selv kan kreve informasjonen direkte vil det begrense effekten av loven og oppnåelsen av lovens formål, dersom det innføres regler som begrenser videre spredning fra den som ber om og får slik informasjon.

I stedet for dagens ubetingede unntak fra andre bestemmelser i personopplysningsloven og forordningen enn de som uttrykkelig er gjort gjeldende, foreslås i høringen at unntak bare skal gjelde så langt det er nødvendig av hensyn til ytrings- og informasjonsfrihet. Ved vurderingen av i hvilken utstrekning flere bestemmelser skal gjelde skal det særlig tas hensyn til blant annet samfunnets interesse i behandlingen av personopplysninger eller ytringer den leder fram til, negative konsekvenser som anvendelse av bestemmelser i forordningen eller loven kan få for utøvelsen av ytrings- og informasjonsfriheten og interessene til personene som opplysningene gjelder. Dette taler mot at flere av bestemmelsene i loven og forordningen gjøres gjeldende for miljøinformasjon som inneholder personopplysninger. Allmennhetens tilgang til miljøinformasjon er anerkjent som viktig både for den enkelte og for samfunnet gjennom Grunnloven § 112 og miljøinformasjonsloven. Iht. miljøinformasjonsloven § 11 første og annet ledd kan tilgangen til miljøinformasjon som inneholder personopplysninger begrenses hvis det er adgang til å unnta dem etter offentleglova og interessene bak unntaket veier tyngre enn de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved å gi tilgang til informasjonen. Samtidig skal visse typer miljøinformasjon alltid utleveres, jf. miljøinformasjonsloven § 12. Det gjelder blant annet informasjon om ulovlige inngrep eller ulovlige skader på miljøet. Slik informasjon kan også omfatte opplysninger om personer som står bak slike inngrep eller skader. Ifølge forarbeidene til miljøinformasjonsloven bør ikke personvernhensyn hindre at slike opplysninger gis ut (NOU 2001:2 kapittel 14.3.4 s. 152, jf. også Ot.prp. nr. 116 (2001-2002) kapittel 14.12.3 på s. 117). Personvernhensyn kan imidlertid tilsi anonymisering hvis mulig.

Forholdet mellom personopplysningsloven/personvernforordningen, offentleglova og miljøinformasjonsloven

I pkt. 3 i høringsbrevet omtales forholdet mellom personopplysningsloven, forordningen og offentleglova. Her kunne med fordel også miljøinformasjonsloven vært nevnt, ettersom den har særskilte regler om allmennhetens rett til innsyn og vil kunne innebære innsynsrett ut over det som følger av offentleglova. JD legger til grunn at personvernforordningen artikkel 86 innebærer at offentleglova kan gå foran bestemmelser i forordningen hvis dette er nødvendig for å ivareta innsynsadgangen. KLD mener det samme må gjelde for miljøinformasjonsloven. JD presiserer også at offentleglova ikke hjemler unntak fra innsyn basert på risiko for videre bruk i strid med personopplysningsregelverket. Det samme gjelder miljøinformasjonsloven. Det er imidlertid vanskelig å fastslå på generelt grunnlag om og i så fall hvilke bestemmelser i personopplysningsloven og forordningen som kan være til hinder for innsynsadgangen etter miljøinformasjonsloven, om forholdet mellom disse reglene derfor bør presiseres i personopplysningsloven og om alle bestemmelsene i denne loven og forordningen i så fall bør gjelde fullt ut eller bare noen og i så fall hvilke. Som det fremgår av kommentarene til forslaget om å endre § 3 i personopplysningsloven kan bestemmelsene legge en demper på evnen og viljen til å samle inn, behandle og spre videre personopplysninger. Det kan derfor være mer hensiktsmessig å avgjøre forholdet mellom lovene ved tolkning i det enkelte tilfelle, selv om det kan innebære uklarhet og ulik praktisering, enn å slå fast at personopplysningsloven og forordningen kommer til anvendelse fullt ut ved utlevering etter offentleglova og miljøinformasjonsloven.

I pkt. 3.5.2 foreslår JD et nytt unntak i offentleglova § 26 fra innsyn for sammenstillinger av og oversikter over personopplysninger som blir utarbeidet som en direkte følge av innsynskrav etter forordningen artikkel 15. I pkt. 3.5.3 i høringsbrevet slås det fast at slike sammenstillinger eller oversikter kan tenkes å inneholde miljøinformasjon, men at de i stor grad vil kunne unntas i medhold av miljøinformasjonsloven § 11 første og annet ledd og at det derfor bare i få tilfeller vil måtte gis innsyn. Vi er enig i at dette kan omfatte miljøinformasjon som kan unntas etter en unntaksbestemmelse som foreslått dersom personverninteressene veier tyngre enn miljø- og samfunnsinteressene som ivaretas ved innsyn. Ut fra den type informasjon det her er snakk om kan det være grunn til å anta at de som hovedregel vil ligge nærmere kjerneområdet for personvernet enn for retten til miljøopplysninger. Det vil imidlertid uansett måtte avgjøres ut fra typen opplysninger som inngår i en konkret sammenstilling eller oversikt, basert på en interesseavveining i det enkelte tilfelle.