Høringssvar fra Ørnulf Tendeland

Bortvisning og midlertidig beskyttelse går igjen i teksten i høringsnotatet. Dette er tiltak som en allerede har lang erfaring med i utlendingsforvaltningen, men som en nå vurderer å benytte i sterkere grad. I forlengelsen av slike tiltak savner jeg et eget punkt om repatriering. Repatriering betyr tilbake til fedrelandet, og innebærer frivillig eller tvungen retur til hjemland etter at verdenssamfunnet har etablert trygge soner der, eller at verdenssamfunnet har forhandlet fram avtaler om trygg retur til det ordinære sivilsamfunnet i hjemlandet.

Repatriering er et ord man gjerne forbinder med Fritjof Nansens innsats for krigsfanger og flyktninger i kjølvannet av 1. verdenskrig. Nansens innsats bidro til at folk på flukt fikk en ny sjanse. Dels i hjemland eller nærområdet, og dels i andre land i Europa ved hjelp av nansenpassene. Han møtte flyktninger med respekt og verdighet, men han opplevde stadig at han ikke hadde verdenssamfunnet med seg i tilstrekkelig grad. Dette var med på å gjøre arbeidet hans vanskeligere enn nødvendig, og det slet på den aldrende hedersmannens krefter.

Repatriering er ett av flere tiltak ved flyktningekriser. En del flyktninger vil trolig ha større muligheter til å bruke sine ressurser innenfor kjente kulturelle rammer enn i en fremmed språklig og kulturell kontekst. I dagens situasjon med så mange på flukt, er man dessuten helt avhengig av at flyktningene nettopp får bidra med sine ressurser.

Repatriering er imidlertid langt fra noen quick-fix. Det krever at verdenssamfunnet står sammen om å presse fram avtaler og å etablere sikre soner. Penger er litt av det som skal til, og regjeringen er i så måte på god vei med å bevilge 10 milliarder over fire år til Syria og enkelte naboland. I tillegg til penger trenger man nasjoner som samarbeider. Sist, men ikke minst, trenger man Nansens innstilling til mennesker på flukt.

Et eget punkt om repatriering i utlendingsloven vil øke oppmerksomheten rundt denne viktige innfallsvinkelen til håndtering av flyktningekrisen. Hvis man utelukkende tenker bortvisning og midlertidig beskyttelse, blir en gjerne svar skyldig på spørsmål som «Bortvisning til hva?» og «Ka då ittepå?», som vi sier på mine kanter. Derfor dette innspillet til høringsnotatet.