Høringssvar fra Folkeuniversitetet Norsk språktest

Justis- og beredskapsdepartementet

Høringsuttalelse: «Endring i utlendingslovgivningen (Innstramninger II)»

Vi viser til høringsbrev av 29.12.2015, angående forslag til endring i utlendingsloven.

Forslagene til endring skal blant annet gjøre det vanskeligere å få familiegjenforening og permanent opphold i Norge. Blant foreslåtte tiltak fra departementet er krav om bestått norskprøve og samfunnskunnskapsprøve som vilkår for å få permanent oppholdstillatelse.

Folkeuniversitetet Norsk språktest mener flere av forslagene i høringsnotatet ikke vil bidra til integreringen av innvandrere i Norge. Siden prøveutvikling og språktesting er vårt fagområde, vil vi kommentere forslagene som dreier seg om beståttkrav på norsk- og samfunnskunnskapsprøven spesielt.

Folkeuniversitetet Norsk språktest har lang erfaring som utvikler og tilbyder av standardiserte norskprøver for voksne innvandrere. Fram til 2014 hadde vi ansvar for avsluttende prøver tilknyttet den statsfinansierte norskopplæringen i kommunene (Norskprøve 2 og Norskprøve 3).

I dag arbeider Norsk språktest med utvikling av Test i norsk – høyere nivå, som gir opptaksgrunnlag til høyere utdanning i Norge og som er en prøve mange arbeidstakere med minoritetsbakgrunn tar, eller ønsker å ta. Ettersom endringsforslaget fra departementet blant annet går inn på bruken av språkprøver i et integreringsperspektiv, ser vi det som naturlig å komme med en uttalelse i denne saken.

Til punkt 8. Skjerpede krav for permanent oppholdstillatelse

Generelt om bruken av prøveresultat i en integreringssammenheng

Kunnskaper om det norske samfunnet og ferdigheter i norsk er svært viktige faktorer i en integreringsprosess, men enkeltresultat på en språkprøve eller kunnskapsprøve er neppe den eneste målestokken på hvor god eller dårlig integreringen er. Den enkeltes motivasjon og ønske om å bli integrert bør være det primære, og vi frykter at forslagene fra departementet i sin nåværende form kan virke demotiverende heller enn motiverende, fordi de skaper en mer usikker framtidssituasjon for den enkelte.

Til pkt. 8.3.2 Vilkår om at utlendingen ved prøve i norsk behersker et minimum av norsk muntlig

Det er god grunn til å anta at innvandrere i det norske samfunnet i dag er innforstått med viktigheten av å lære seg norsk, og at de selv har både et ønske og en forventning om å gjøre det. De siste årene har vi sett en stor økning i antall kandidater som har tatt norskprøver, og økningen starten før prøven ble obligatorisk høsten 2013: Fra 2006 til 2013 ble antall kandidater tredoblet!

Omlag 18 000 tok Norskprøven i 2013 mot omlag 16 000 i 2012 (tidligere Norskprøve 2 og 3 sammenlagt), og i mange kommuner står innvandrere i kø for å komme inn på norskkurs.

Etter vår oppfatning fungerer prøveordningen slik den er i dag godt, og vi ser dermed ikke behovet for å innføre bestått norskprøve som et eget krav for å få permanent opphold. Dersom kravet likevel blir innført, bør det foreslåtte ferdighetsnivået (A1) spesifiseres i lovteksten (§ 62 første ledd bokstav d), der det i dagens forslag bare står "[...] et minimum av norsk muntlig" (s. 143).

Dersom den muntlige prøven endrer status til å skulle avgjøre om man får varig opphold, vil det måtte stilles langt strengere krav til den praktiske gjennomføringen – for eksempel vil det være rimelig å gjøre lydopptak for å gi kandidatene mulighet til å klage på resultatet. Dagens ordning med pareksamen bør også vurderes; det vil være vanskelig å skille ulike stemmer fra hverandre på et eventuelt lydopptak og resultatet vil i for stor grad være avhengig av hvordan interaksjonen mellom kandidatene fungerer.

Det er grunn til å anta at økt sikkerhet rundt prøven, eventuelle tilpasninger av prøvens innhold og omstruktureringer av prøvesituasjonen med mer vil komme til å medføre store kostnader, i motsetning til hva departementet hevder i høringsnotatet (s. 138).  

Til pkt. 8.3.3 Vilkår om bestått prøve i samfunnskunnskap

Samfunnskunnskapsprøven er tilknyttet opplæringen i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og innvandrere og har i dag en viktig funksjon som motivasjonsfaktor for å fullføre kurset i samfunnskunnskap ganske raskt etter ankomst til Norge. Dersom man må bestå samfunnskunnskapsprøven for å få varig opphold, kan det tenkes at flere vil vente med å ta prøven til de er mer sikre på kunnskapene sine. Som vi kan lese i Vox-speilet 2015, var det 25 % stryk på samfunnskunnskapsprøven samlet sett (i 2014), men strykprosenten var høyere i enkelte grupper: f.eks. 33 % for tigrinja, som er språket med flest deltakere (Jf. http://www.vox.no/statistikk-og-analyse/publikasjoner/vox-speilet-2015/).

Ikke alle har de nødvendige forutsetningene (fortrinnsvis lesekyndighet og digitale ferdigheter) for å kunne bestå en samfunnskunnskapstest innen tidsrammen som er påkrevd (fem år).

Det er positivt at kandidater med dagens ordning kan avlegge prøven muntlig dersom de mangler tilstrekkelige leseferdigheter, eller ikke får prøven på et språk de forstår godt. Men årsaken til ikke å bestå prøven kan være mer sammensatt, og de som strever med å bestå, er primært flyktninger fra krigsherjede områder med liten eller ingen skolegang – i særlig grad kvinner.

Innføring av beståttkrav på samfunnskunnskapsprøven kan i verste fall føre til en kjønnsdiskriminerende praksis, i tillegg til en generell diskriminering av de svakeste blant innvandrerbefolkningen. 

Alfredo de la Nuez                                       Ingvild Kleiveland Vevle generalsekretær                                          fagansvarlig, Norsk språktest Studieforbundet Folkeuniversitetet