Høringssvar fra Telemark innvandrerråd (TIR)
Høringsuttalelse fra Telemark innvandrerråd (TIR) til forslag om innstramninger i utlendingslovgivningen
Høringsuttalelse fra Telemark innvandrerråd (TIR) til forslag om innstramninger i utlendingslovgivningen
TIR sender svar på høringsnotatet av desember 2015 fra Justis- og beredskapsdepartementet om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften (innstramminger II).
Vi er en frivillig fylkesorganisasjon som samler flere innvandrerorganisasjoner i Telemark på lokalt nivå. Våre medlemmer har et stort nettverk av innvandrere/flyktninger. Vi er utnevnt av Telemark fylkeskommune som rådgivende organ. Vi er representert i flere NAV brukeutvalg og vi har hatt et utstrakt samarbeid med kommuner, statlige instanser, (Politi, Bufetat, NAV) og andre frivillige organisasjoner, (Mental Helse, FFO, m.m).
Vi samler utlendinger som har kommet på veldige forskjellige grunnlag til Norge. Vi samler flere nasjonaliteter og flere miljøer og vi jobber med barn/ungdom, voksne og eldre.
Derfor vil vi bidra med våre erfaringer og kunnskaper i denne høringsrunde.
Vi har erfart at den måte våre myndigheter omtaler og behandler de som kommer til landet og hvordan vi snakker om flyktningene, virker enormt på måten hvordan vi som samfunn vil klare å løse oppgavene. Vi har dedikert utallige mange timer til å fremme integrering og deltakelsen av innvandrere/flyktninger. TIR hjelper individet og grupper til å bidra til det beste for Norge, det samfunnet som har tatt oss imot.
Vi ser med stor bekymring på at mange mennesker har begitt seg ut på farefulle fluktruter for å redde sine liv fra krig og forfølgelsen. Norge har svært gode forutsetninger for å ta imot mennesker som trenger beskyttelse og TIR har bidratt mye i dette arbeid med å møte innvandrere/flyktninger og deres familier med respekt og vi har også stilt krav om å gjengjelde de goder vi har fått av det norske samfunnet.
Regjeringen beskriver 4 formål med innstramminger:
1) endre reglene om beskyttelse (asyl) for å redusere mulighetene for misbruk.
2) foreslå endring av reglene om permanent oppholdstillatelse for å gi sterkere incitamenter for integrering.
3) foreta det endringer i reglene for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) for å motvirke at barn sendes ut på farefull reise på egenhånd, motivert av at familien skal få følge etter.
4) foreslå endringer i saksbehandlingsregler for å legge til rette for mer effektiv saksbehandling
TIR har meninger ang. punkt 1) og 4) men i denne høringsuttalelsen vil vi fokusere på tiltakene 2) og 3)
TIR mener at tiltakene vil motvirke integrering og dessuten bryte med Norges verdier om solidaritet og felleskap. Vi er sterkt bekymret fordi disse tiltakene etter vår mening kan pasifisere flyktninger/innvandrere. De kan miste framtidshåp og muligheter. Vi ber Regjeringen å se på alternative måter å fremme integrering og deltakelsen og vi i TIR vil gjerne komme med forslag på en senere tidspunkt.
Spesifikke kommentarer
Skjerpede krav for permanent oppholdstillatelse. Forslag til lovendring (jamfør 8.3.4, Vilkår om selvforsørgelse)
Det ligger konkret forslag om at det blir mulig å søke permanent opphold etter minst fem år i landet, og mennesker som søker permanent opphold må ha vært i jobb og vært selvforsørget i minst tre år.
TIR er ikke uenig i å stille krav til folk om aktivitet, utdanning og jobb. Dette er helt nødvendig. Men krav må følges opp med rimelig vilkår og verktøy til å utfylle kravene! Å øke tiden for å oppnå permanent opphold og kravet om å ha vært i jobb og vært selvforsørget i minst tre år er urimelig høyt.
TIR kjenner til mange innvandrere/flyktninger som i dag jobber deltid, uten fast arbeid i mange år (working poor, bare ringevikar, sier de!) Kravet kan føre til at mennesker som har blitt syke eller mista jobben ikke vil få permanent oppholdstillatelse.
Forslaget vil medføre en midlertidighet og usikkerhet som vil være svært belastende på mennesker. Enkeltindivider og familier trenger stabilitet og trygghet. Denne lovendringa hemmer integrering. Dessuten kan forslagene virke spesielt uheldig for innvandrerkvinner som ikke har vært i stand til å jobbe p.g.a. familieforpliktelser. Vi erfarer at kontantstøtte er svært uheldig og hindrer deltakelsen av innvandrerkvinner i studier/arbeid.
Endringer i reglene om familiegjenforening – forslag om utvidelse av underholdskrav.
De nye kravene til økonomisk inntjening som grunnlag for opphold og familiegjenforening er altfor strenge.
Forslaget legger opp til å øke inntektskravet til lønnstrinn 24 i statens lønnsregulativ, (per i dag 305 200 kroner i året). Dette vil undergrave retten til familieliv for en gruppe som ofte vil være lavtlønte fra før eller har problemer å skaffe seg jobb.
Det er riktig å sette et slikt krav, men det må være realistisk. Hvis det forventes at en person som får opphold, etter tre til fem år skal tjene like mye som gjennomsnittslønnen for en kommunalt ansatt med mange års ansiennitet, er det opplagt at regelen er satt slik med vilje for å gjøre det svært vanskelig å få familiegjenforening.
TIR mener at en så strenge krav til familiegjenforening som foreslås, er uforenelig med artikkel 8: retten til familieliv, i Europakonvensjonen.
Fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år for enslige mindreårige asylsøkere
Departementet skriver om en barnesensitiv tilnærming, samtidig som det foreslås å gi midlertidig beskyttelse fram til barn er 18 år. Så gjøres en ny vurdering av deres beskyttelsesbehov.
Regjeringa begrunner forslaget med teorien om ankerbarn, altså at familier sender et barn i forveien for at de selv skal få opphold gjennom familiegjenforening. I de fleste tilfeller blir familiene ikke gjenforent. Ifølge tall som TIR har hentet fra Utlendingsdirektoratet var det bare 28 av de 499 enslige mindreårige asylsøkerne som fikk beskyttelse i Norge i 2013 som ble gjenforent med familien sin i etterkant.
TIR er sterk imot å utsette barn for denne midlertidigheten! Dette er en trussel mot deres helse og utvikling.
TIR har brukt utallige timer med å hjelpe ungdommer med lekser, fritidsaktiviteter, samtaler og veiledning. TIR er av den oppfatning av midlertidigheten gjør at barna ikke motiveres for aktiviteter/skole. Det kan bli demotiverende å leve i en tilstand av venting. Dette kan føre til likegyldighet og isolering, eller kriminalitet («de vil ikke at vi er her, vi kan likegodt gjøre hva som helst»)
MVH:
Issa Kashingo Saynab Guleed Ana López Taylor
Leder TIR Nestleder Sekretær TIR
Soubhi Thaher Habo.Elmi Firas Taieb Gloria Leyan
Kasserer TIR Styremedlem Styremedlem Styremedlem