Høringssvar fra Warda Holm

Innledningsvis vil jeg si at målet med innstrammingstiltakene som er å "stramme inn og gjøre Norge mindre attraktivt" ikke fremstår som integreringsfremmende. De tar heller ikke for seg de langsiktige konsekvensene av tiltakene, særlig ikke med hensyn til barn og hvordan dette vil påvirke barn som vokser opp i Norge.

Tiltakene står ikke i forhold til den flyktningkrisen vi ser hvor personer med reelt beskyttelsesbehov er tvunget til å reise fra sine hjemsted. De tar heller ikke høyde for hvordan man skal få bukt med smuglerindustrien som tjener millioner på folks nød. Ei heller ser man på hvordan tiltakene vil påvirke andre land i Europa og Norges omdømme som en fredsnasjon. Her er ingen solidaritet til andre europeiske land som får den største andelen av asylsøkere som Hellas og Italia. Man ser heller ikke sammenhengen med arbeidsinnvandring og annen innvandring. Hvorfor har det seg at vi vil stramme inn mot de som flykter fra krig, men ikke arbeidsinnvandrere som kommer for å jobbe og tjene penger? Hvorfor ser vi ikke på ressursene flyktningene sitter på slik at vi minsker behovet for importert arbeidskraft?

Mangelen på de store linjene, sammenhenger og langsiktig tenkning, en helhetlig visjon mangler fullstendig. Nå til de konkrete tiltakene.

Jeg er sterkt kristisk til at man begrenser visumfriheten for asylsøkere. Jeg er bekymret til rettssikkerheten for asylsøkere dersom man kan snus på grensen, kun politiet skal ta stilling til om søknaden skal avvises og man fjerner retten til fri rettsråd. I tillegg skal man kunne bli utvist med innreiseforbud til Schengen. Jeg mener dette er uforholdsmessige konsekvenser kun fordi man ønsker å søke asyl, noe som er en menneskerett. Jeg er videre kritisk til hvorvidt man klarer å få såpass rask avklaring i saken slik at man kan avgjøre saken på grensen. Asylsøkeren har i tillegg ofte flere dagers/ukers reise på seg og er kanskje ikke i stand til å kunne tale sin sak. Uten fri rettsråd og en slik hurtigbehandling er jeg sterkt kritisk til om vi overholder våre forpliktelser. Bortvisningen skal ifølge forslaget heller ikke skriftliggjøres. Hvor er etterprøvbarheten?

I tillegg er det ikke slik at avvisninger etter utlendingsloven § 32 1 a/d kun er avvisningsvedtak, man skal også vurdere § 73/EMK art. 3, noe jeg stiller meg tvilende til at politiet har kompetanse til å avgjøre alene. 

Hva gjelder beviskrav og risikokrab så nevner ikke i innstrammingsforslagene særskilt sårbare grupper som ofre for menneskehandel og seksuelle minoriteter. Forslag til forskriftsendringene gir momenter i bevisvurderingen, men det bør også gis rom for skjønn, særlig der det dreier seg om søkere i disse gruppene. Det er heller ikke nevnt noe om barn og hvordan barn vil påvirkes av at kravene blir noe strengere både når det gjelder asylanførsler og identitetsopplysninger.

Jeg er sterkt kritisk til at man fjerner vilkåret for rimelighet i internfluktsvurderingen. Jeg vil bemerke at dette kravet er veldig høyt allerede i dag og det samlet sett vil dreie seg om svært få saker der man vil innvilge på dette grunnlag i utgangspunktet.

Jeg ser ikke at det er hensiktsmessig å endre klagefristen for åpenbart grunnløse saker til en uke. Saker som er åpenbart grunnløse settes tidlig i et hurtigløp og som regel får ikke søkeren være i landet under klagebehandlingen. Imidlertid bør klagefristen settes 3 uker lik andre saker og alle andre klagefrister vi opererer med ellers i samfunn og forvaltning. Det er også en svært liten andel saker som behandles som åpenbart grunnløse saker, i hovedsak fordi Norge har et hurtigløp for disse sakene som for eksempel Sverige og Tyskland ikke har.

Hva gjelder forslagene om å øke bruken av midlertidig opphold der man ikke vurderer beskyttelsesbehovet og tillatelsen ikke gir grunnlag for permanent opphold og familiegjenforening, krav om fire års arbeid/studier for å få familiegjenforening og at man må være selvforsørgende i tre år for å kunne få permanent opphold så er det felles for alle forslagene at de vil få negative konsekvenser for integrering. Det samme gjelder forslaget om å vurdere beskyttelsesbehovet på nytt til enslige mindreårige som fyller 18 år. I tillegg til at man bryter med retten til familieliv så gir disse tiltakene et signal om at personer som har fått opphold i Norge ikke får ta del i samfunnet på lik linje som alle andre og at man heller ikke kan bli som "oss".

Det er avgjørende, særlig for unge som skal vokse opp i Norge at de føler at de blir inkludert i samfunnet og tatt godt imot. Å skulle vokse opp med en uviss tilværelse om man skal bli i Norge eller ikke vil gå utover barns helse og trivsel. Det eksisterer allerede i dag begrensede oppholdstillatelser etter utlendingsloven § 38 femte ledd og selv om tanken er at tillatelsene skal gi et insentiv til å fremlegge identitetsdokumenter så er virkeligheten slik at personer bor på mottak i flere år uten å bli bosatt, uten introduksjonsprogrammet, uten engang å kunne få bankkort eller lånekort på biblioteket. Det vil være en stor ulempe for integrering å få store grupper i lik situasjon. Spesielt for små barn som må vokse opp på mottak. 

Jeg stiller meg svært kritisk til at man ikke har vurdert hvordan barn vil påvirkes av disse tiltakene, spesielt med hensyn til barns tilknytning og hva man tenker om hvordan dette skal vurderes opp mot de andre foreslåtte kravene.

Disse tiltakene ser ikke på løsninger for integrering som å få folk raskere i arbeid, kartlegge kompetanse tidlig, selvbosetting, kombinere språkopplæring med jobb etc. Det å stille krav er en ting, men myndighetene har også et stort ansvar for å legge tilrette for at folk skal kunne utnytte sitt fulle potensiale. 

Avslutningsvis vil jeg oppfordre de politiske partiene til å tenke forbi kortsiktige tiltak for å stramme inn, men se langsiktig og helhetlig på dagens Norge og hva slags samfunn vi ønsker å ha i fremtiden. Vi trenger en politisk ledelse som er samlende og som jobber for å finne løsninger ikke bare peke på problemer. Vi trenger også å stå i solidaritet med resten av Europa. Og sist, men ikke minst, vi trenger å vise raushet og medmenneskelighet for personer som har flyktet fra alt og som risikerer livene sine for å komme til vårt kjære Norge.