Høringssvar fra Ingrid Alvær

Kommentar ad punkt 7, om innstramming av muligheter for familiegjenforening.

Jeg stiller meg svært kritisk til regjeringens forslag om å øke kravet til fire år når det kommer til underholdskrav og aktivitet for flyktninger. 

Det står å lese at som arbeid/utdanning regnes introduksjonsprogrammet, slik at søknad om familiegjenforening kan fremmes etter to år etter avslutning av dette - såfremt underholdskravet er oppfylt. Lønn for en voksen over 25 år i introduksjonsprogrammet er, som dere vet, 2G, det vil si om lag 180.000,- i året. Introduksjonsprogrammet er ment å være et fulltidsprogram, det vil si 37,5 timer i uka. Underholdskravet for familiegjenforening er foreslått økt til cirka 305.000,-. Regjeringen legger slik jeg ser det da opp til at en deltaker skal jobbe minimum 150 % disse to årene, for å ha en sjans til å nå kravet. Dette er uholdbart og urimelig: med dagens vanskelige arbeidsmarked er det svært utfordrende for nyankomne flyktninger å få jobb raskt, dessuten vil det, etter min oppfatning, gå ut over progresjon i programmet om personens fokus ligger et annet sted. Det vil også være vanskelig for dem å nå underholdskravet om de begynner på studier etter endt introduksjonsprogram: de vil kanskje heller velge å sitte i lavinntektsjobber i stedet for å bedre sin kompetanse og dermed på sikt yte mer tilbake til velferdssamfunnet.

Gjennom jobben har jeg blitt kjent med flere flyktninger som av ulike grunner ikke har greid å søke familiegjenforening innen det første året, og dermed fått krav på seg om underhold og aktivitet. Det kan blant annet være fordi de har ventet månedsvis på bosetting selv etter å ha fått opphold, og dermed ikke søkt mens de har ventet på mottak. Min erfaring med svært mange av disse, er at de har slitt adskillig mer i hverdagen, enn de som øyner håp om å se familien igjen snart. De har hatt søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer, de har lært norsk tregere, de har blitt deprimerte, de har blitt sinte, de har blitt innesluttede. Det eneste de har greid å tenke på, er familien. Jeg vil anta at vi vil se mye mer av dette hvis det blir innført krav om hele fire år. Dette er ikke god integreringspolitikk! 

Med vennlig hilsen

ingrid Alvær