Høringssvar fra Skeiv Verden

Justis- og beredskapsdepartementet

Innvandringsavdelingen

Postboks 8005 Dep

0030 Oslo

Oslo, 9.2.2016

Deres ref.: 15/8555

HØRING – ENDRING I UTLENDINGSLOVGIVNINGEN – INNSTRAMNINGER II 

Vi viser til departementets høringsbrev av 29.12.2015 med frist 9.2 2016 og tillater oss med dette å komme med en uttalelse.

Skeiv Verden er en nettverksorganisasjon for homofile, lesbiske, bifile, transpersoner, queerpersoner og intersexpersoner (lhbtqi) med etnisk minoritetsbakgrunn som ønsker å styrke hverandres identitet, selvfølelse og selvtillit. Vi arbeider for et samfunn der alle, uavhengig av etnisk opprinnelse, kan leve ut sin seksuelle orientering og sine kjønnsuttrykk uten å oppleve diskriminering.

Gjennom vårt arbeid siden oppstarten i 2004 har vi arbeidet tett med lhbtqi-personer som kommer til Norge for å søke beskyttelse grunnet forfølgelse. Skeiv Verden hadde i 2013/2014 skolering av mottaksledere på UDIs regionale samlinger i øst, vest, midt og sør. Siden 2013 har UDI informert alle som opplyser at de søker beskyttelse på dette grunnlaget om at de kan søke kontakt hos oss.

Skeiv Verden tilbyr ikke direkte juridisk bistand, men samarbeider tett med Selvhjelp for innvandrere og Flyktninger (SEIF) og Norsk organisasjon for Asylsøkere (NOAS), som tilbyr dette til de vi er i kontakt med. Vi er kjent med deres høringsinnspill og støtter disse.

Lhbtqi-personer er en særlig sårbar gruppe blant de som ankommer Norge. I tillegg til å ha en annen seksuell orientering eller kjønnsidentitet/uttrykk er de også menn, kvinner, barn, analfabeter, personer med nedsatt funksjonsevne, foreldre, lavt utdannede med mer. Forslagene om innstramninger i utlendingsloven vil følgelig berøre gruppen på flere måter. Skeiv Verden vil i det følgende benytte anledningen til å redegjøre for hvordan noen av de foreslåtte endringene slår spesielt uheldig ut for vår målgruppe.

Heving av beviskravet og heving av risikokravet

Departementet foreslår at det skal foretas en endring fra ”noenlunde sannsynlig” til ”sannsynlig” som krav for bevisvurderingen. Videre foreslår Departementet å heve risikokravet fra ”velbegrunnet frykt” til ”sannsynlig følge”. Dette er en betydelig hevning av risikokravet, som vil kunne få alvorlige konsekvenser.

Dette vil kunne ramme lhbtqi-personer som allerede i dagens praksis har et meget høyt krav når det kommer til å sannsynliggjøre sin seksuelle orientering eller sin kjønnsidentitet. Det foreslåtte sannsynliggjøringskravet bærer i stor grad preg av en vestlig forståelse av seksuell orientering og kjønnsidentitet og fremstår som lite interseksjonell. Med denne endringen vil Norge kunne stå overfor en situasjon hvor det kun innvilges beskyttelse til de som har vært aktive i lhbtqi-miljøer i landet de søker beskyttelse fra, miljøer som hovedsakelig eksisterer i storbyer. Det vil også bidra til å forsterke et klasseskille, da vi allerede i dag ser at de som ikke har til lhbtqi-miljøer i større grad har en vanskeligstilt økonomisk bakgrunn, kommer fra mindre byer og rurale strøk og mangler tilgang på utdanning, helsetjenester og informasjon. I realiteten vil mange lhbtqi-personer som har krav på beskyttelse etter Flyktningkonvensjonen ikke få det i Norge.

Fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år

Vi ser det som uakseptabelt at enslig mindreårige asylsøkere skal leve sine barne- og ungdomsår med frykt for at de kan returneres når de blir myndige. Det er en særlig sårbar tid i livet med behov for trygghet og forutsigbare rammer. Det er de årene hvor de skal lære seg selv og sin identitet å kjenne og finne sin plass i samfunnet. For lhbtqi-personer vil frykten for negative konsekvenser av at deres seksuell orientering eller kjønnsidentitet er kjent, være en tilleggsfaktor om man risikerer retur. Mange av disse vil derfor ikke tørre å leve ut eller snakke om sin identitet, med den enorme psykiske belastningen dette innebærer.

Begrensninger i tilgang til permanent oppholdstillatelse

Vi stiller oss svært kritiske til de foreslåtte endringene knyttet til dette forslaget. Det vil medføre at personer lever i usikkerhet og øker frykten for konsekvenser om man lever ut sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. En særlig sårbar gruppe er transpersoner. For å få medisinsk behandling på Rikshospitalet i dagens ordning kreves det permanent opphold. Dette er urimelig og stagnerer transpersoners mulighet til å integrere seg i det norske samfunnet og setter livene deres ytterligere på vent.

Videre vil vi trekke frem tilbakemeldingen etter høringen i CERD-komiteen i 2015, hvor Skeiv Verden også deltok, som understreket at denne typen innstramninger burde revurderes.

Internflukt

Departementet foreslår å oppheve rimelighetsvilkåret for henvisning til internflukt jf §28. Her vil vi bemerke at dette er uheldig for lhbtqi-personer. Homofili er fremdeles kriminalisert i 79 land i verden, hvorav 7 av disse har dødsstraff. Vi kan vanskelig se for oss at det kan returneres lhbtqi-personer til land hvor de i prinsipp tvinges til å leve skjult, med den enorme psykiske belastningen dette innebærer. Dersom returnerte lhbtqi-personer blir utsatt for trusler, trakassering og vold på bakgrunn av deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, har de i mange tilfeller ingen mulighet til å henvende seg til politi eller rettsvesenet. Dette vil medføre store negative konsekvenser og forsterke deres allerede marginaliserte posisjon.

Skeiv Verden takker for anledningen til å delta i høringen, og håper at forslagene om innstramninger ikke innføres. Vi er naturligvis tilgjengelige for spørsmål eller ytterligere kommentarer, om det skulle være behov for det.

Med vennlig hilsen

Susanne Demou Øvergaard   
Generalsekretær      
                                                                              

Nora Mehsen
Leder