Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Høring: endringer i utlendingslovgivningen (innstramminger II)

Utdanningsforbundet har ikke vurdert høringsdokumentet i sin helhet, da det anses å ha et omfang langt utover Utdanningsforbundets arbeidsfelt. Utdanningsforbundet er heller ikke selvstendig høringsinstans i denne saken. Vi vil derfor begrense våre kommentarer til noen rettsprinsipper når det gjelder saksbehandlingsreglene og behandlingen av unge asylsøkere.

Vi frykter at det brer seg en generell mistro til utlendingers behov for beskyttelse i det norske samfunnet. Da er det viktig at myndighetene står fast på de forpliktelsene Norge har gjennom flyktningkonvensjonen. Flyktningretten er et virkemiddel i nødsituasjoner og det er derfor viktig at definisjonene i konvensjonen ikke innsnevres; Er man flyktning etter konvensjonen, så har man krav på asyl. Asylretten består så lenge man har behov for beskyttelse i et annet land enn eget hjemland. Vi tror en slik tydelighet i retorikken kan bidra til at vi unngår uheldig polarisering i det offentlige ordskifte.

Fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år

Utdanningsforbundet har særlig engasjert seg i barns rettigheter når de kommer til Norge, og da særlig de minste barna som bor i mottak og som ikke får et godt tilrettelagt pedagogisk tilbud, slik andre barn i Norge får. Barnekonvensjonens artikkel 2 om ikke-diskriminering brytes år etter år av norske myndigheter når det gjelder retten til barnehageplass.

I forlengelsen av Barnekonvensjonen rettigheter for barn opp til 18 år, er det derfor naturlig for oss å uttrykke bekymring for hvordan norske myndigheter behandler og mener det er grunnlag for å behandle unge mennesker som søker opphold og vern i Norge. Ungdom som kommer til Norge og ikke vurderes til å ha rett til å være her, får lov å bli inntil de er 18 år. I denne perioden har noen etter hvert fått rettigheter til videregående opplæring, som annen norsk ungdom. Det er bra. Men vi vet også at denne retten ikke er reell for andre; det gjelder dem med såkalt Dublin-status og dem som man vurderer kun å ha et omsorgsbehov. Utdanning kan et menneske alltid ta med seg videre i livet og utdanningen kan gi et bedre grunnlag for en ny start uansett hvor i verden det måtte være. Med denne begrensingen i etterlevelsen av barnekonvensjonens artikkel 2 om ikke-diskriminering for disse ungdommene, bryter Norge sine forpliktelser etter konvensjonen og dermed sin egen menneskerettighetslov.

De foreslåtte endringene i loven går ut på at alle mindreårige skal gis foreløpig opphold inntil fylte 18 år. Å måtte leve med en overhengende fare for å måtte returnere ved fylte 18 år gjør noe med livsmotet og de psykiske betingelsene for å kunne leve et godt og verdig liv for ungdom som fremdeles er barn. Faren for å bli sendt ut setter livet deres på vent og gjør sosialiseringen i det norske samfunnet svært utfordrende. Vi er bekymret for disse barna til tross for at myndighetene gir uttrykk for at reglene om «langvarig opphold i riket» kan slå inn for disse ungdommene.

Reduksjon i klagefrist - § 94a

Vi mener det er feil å redusere klagefristen på asylavslag fra vanlig forvaltningsmessige regler om tre uker til kun én uke. Departementet begrunner en slik endring med at den vil få ned saksbehandlingstiden i saker der UDI anser det som åpenbart at en asylsøker ikke fyller vilkårene for beskyttelse.

Utdanningsforbundet går ut fra at alle offentlige myndigheter i Norge fatter avslag på søknader på et like sikkert grunnlag som UDI angivelig skal gjøre i asylsaker. Dette er dermed ikke noe holdbart kriterium for å redusere klagefristen. Det er mye som står på spill for en asylsøker, mer enn det vil være for en person som søker om byggetillatelse i en kommune. Det er derfor svært urimelig å foreslå redusert klagefrist i asylsaker. Man må dessuten forutsette at asylsøkeren vil ha behov for juridisk og språklig hjelp til å forstå avslaget og formulere en eventuell klage. Rettsikkerhetsgarantien i slike saker må sikres. Det tilsier at klagefristen på tre uker opprettholdes.

«Tungtveiende innvandringsregulerende hensyn»

Det er viktig at asylinstituttet er reelt, og vi reagerer derfor på at dette begrepet kan brukes dersom reisedokumenter eller identitetspapirer mangler. Det er ikke usannsynlig at man enten ikke har fått med seg papirer ved flukt, kommer fra et land, hvor ID-dokumenter ikke anvendes eller er vanskelig å få tak i, eller har mistet reisedokumenter og ID under flukten.

Med vennlig

Med vennlig hilsen

seksjonsleder seniorrådgiver