Justis- og beredskapsdepartementet sendte den 29.12.2015 ut høringsbrev om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Høringsnotatet omhandler blant annet endringer i reglene om beskyttelse, familiegjenforening og vilkårene for permanent oppholdstillatelse. Caritas Norge står ikke oppført på listen over høringsinstanser, men velger å svare på departementets høringsnotat.

Caritas Norge er en humanitær organisasjon og en del av Caritas Internasjonalis, et av verdens største humanitære nettverk. Internasjonalt arbeider Caritas Norge med langsiktige utviklingsprosjekter og humanitær håndtering av krisesituasjoner, og støtter opp om Caritas internasjonale arbeid i flere av de områder som i dag genererer flyktninger som kommer til Norge.

I Norge arbeider Caritas særlig med integreringstiltak for innvandrere. Endringsforslagene fra departementet ses i lys av målsettinger om bedre integrering av utlendinger som oppholder seg i Norge, midlertidig eller permanent, samt behovet for at flyktninger som må forlate sitt land for en periode vil kunne være en riktig ressurs for gjenoppbygging av deres hjemland ved en snarlig forbedring av situasjonen i landet.

Caritas Norge vil i dette høringssvaret forholdet seg til følgende tre forhold:

• Familiegjenforening for flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge
• Vilkårene for permanent opphold
• Barn og unge under 18 år.

1.    Familiegjenforening

Departementet foreslår at vilkårene for familiegjenforening skjerpes. Begrunnelsen er at sekundærinnvandring av familiemedlemmer øker totaltilstrømningen og at flere europeiske land har strammet inn retten til familieinnvandring. Det foreslås å innføre utvidet underholdskrav (inntekt hos referansepersonen på kroner 305 000 pr. år) og et krav om fire års arbeid og/eller utdanning.

Caritas Norge vil fremheve at den grunnleggende verdien av tilknytning til egen familie gjelder også for flyktninger og asylsøkere. Familiegjenforening vil, som departementet også peker på, ha stor velferdsmessig betydning for flyktninger og andre som tar opphold i landet. Begrensninger i mulighetene for gjenforening vil for mange kunne innebære sosial isolasjon og virke demotiverende med tanke på deltakelse i norsk arbeids- og samfunnsliv. Mangel på tilknytning til egen familie, og den trygghet det kan innebære, kan for noen også true helsetilstanden.

• Caritas mener at tiltak med mål å minske muligheten for familiegjenforening vil kunne virke destruktivt i forhold til ambisjonen om en bedre integrering i det norske samfunnet generelt og i arbeidsmarkedet spesielt.

2.    Vilkår for permanent oppholdstillatelse

Et lovforslag om å øke botidskravet for permanent opphold fra tre til fem år behandles nå i Justis- og beredskapsdepartementet etter gjennomført høringsrunde i 2015. Caritas Norge har ikke uttalt seg til dette.

Departementets høringsnotat av desember 2015 omhandler øvrige krav i denne sammenheng, som dokumentert minimumskunnskaper i norsk og samfunnskunnskap og vilkår om selvforsørgelse de siste tre år.

Caritas Norge støtter tiltak som vil fremme mulighet for aktivitet og deltakelse for personer med midlertidig oppholdstillatelse. Bedre opplæring i norsk og samfunnskunnskap med tilhørende dokumentasjon av resultater vil kunne være viktige virkemidler i så måte.

Vilkåret om selvforsørgelse og et inntektskrav på minst 305 000 kroner som grunnlag for permanent oppholdstillatelse vil i utgangspunktet være svært vanskelig for mange i målgruppen. Mange yrker i privat sektor har tarifflønn under 300 000 som begynnerlønn. I bransjer med mindre innslag av tarifflønn er lønnen ofte lavere enn dette, og dette kan gjerne være bransjer der innslaget av innvandrere og flyktninger med midlertidig opphold er stort. For ufaglærte i kommunene vil lønn etter åtte år komme opp i 294 000 kroner.

• Caritas Nore mener at underholdskravet på bakgrunn av ovenstående vil være urealistisk for mange i målgruppen for departementets forslag. Kravet bør justeres i forhold til hva som er et realistisk lønnsnivå for ufaglærte med kort ansiennitet og arbeidserfaring.

3.    Barn og unge under 18 år

Departementet foreslår at mindreårige asylsøkere kun skal kunne få midlertidig oppholdstillatelse før søknaden skal vurderes på nytt ved fylte 18 år. Den midlertidige oppholdstillatelsen gir ikke rett til permanent opphold eller familiegjenforening.

Departementet bruker begrepet «ankerbarn» som betegnelse på barn som sendes til vesten for å kunne bistå egen familie i hjemlandet økonomisk, eller som en døråpner for fremtidig gjenforening. Departementet mener utlendingsregelverket ikke bør være utformet på en måte som gir insentiver «for å sende barn avgårde på egenhånd». Når barnet/ungdommen fyller 18 år og fornyet vurdering ikke gir grunnlag for å tillate opphold etter reglene om beskyttelse eller humanitært opphold, skal vedkommende forlate Norge.

Caritas Norge legger hensynet til barna til grunn og frykter traumatiserende effekter av å sende barn tilbake til opprinnelseslandet etter kanskje flere år med skolegang og annen tilknytning til Norge. En midlertidig oppholdstillatelse vil for mange bety en usikker ramme for oppveksten, og motivasjonen for å ta utdanning og delta i aktiviteter sammen med andre vil kunne svekkes. Forslaget om kun midlertidig oppholdstillatelse for unge under 18 år vil være i strid med målet om best mulig å kunne integrere de som kommer til landet inn i det norske samfunnet.

Når det gjelder påstanden om barna som ankerfeste for senere familiegjenforenings, vil Caritas Norge vise til opplysninger fra UDI fra oktober 2015, der det går frem at av de 499 enslige mindreårige asylsøkere som fikk asyl her i landet i 2013, var det kun 28 som i etterkant ble gjenforent med familien sin i Norge.

• Caritas Norge mener hensynet til en trygg oppvekst må veie tungt ved vurdering av oppholdstillatelse for mindreårige asylsøkere. En trygg oppvekst og forutsigbare rammer for tilværelsene i Norge vil være viktige forutsetninger for integrering i vårt samfunn.

Avslutning

Caritas Norge ser verdien av en asylpolitikk som i utgangspunktet fokuserer på at beskyttelsesbehovet skal være midlertidig. Som en humanitær aktør ser Caritas Norge også behovet for at land som for en periode er preget av konflikt vil ha behov for flyktningers kompetanse og arbeidskraft ved en gjenoppbygging av landet.

Samtidig kan Caritas ikke se bort fra det faktum at mange konfliktområder preges av langvarige konflikter. Personer som i lang tid har oppholdt seg utenfor sitt land vil ha svært begrensede reelle muligheter til å bistå i en slik gjenoppbygging, og kan i en del tilfeller også utgjøre en ekstra utfordring for et land som søker å reise seg etter konflikt. For den enkelte person på flukt vil det også være avgjørende å raskest mulig få forutsigbarhet knyttet til egen fremtid. En rask avklaring vil ofte gjøre det lettere for den enkelte person å omstille seg og starte arbeidet med å bygge et nytt liv. Mangel på forutsigbarhet og trygge rammer vil kunne få negative konsekvenser, ikke bare for den enkelte person, men også negative konsekvenser for det samfunn denne person skal integreres i.

Med hilsen

CARITAS NORGE