Høringssvar fra NTL Politiet
Endringer i utlendingslovgivningen (innstramminger II)
Kommentarer til departementets forslag til endringer i utlendingsloven
NTL Politiet vil med dette supplere NTLs høringssvar. Vi støtter alle NTLs innspill, men som landsforening for ansatte i politiet er vi spesielt opptatt av de konsekvensene forslagene kan medføre for politi- og lensmannsetaten og på kriminalitetsutviklingen, og anfører derfor dette i eget høringssvar i tillegg.
Et viktig prinsipp I forvaltningen har vært en forsvarlig saksbehandling der alle har muligheter til å få vurdert sin søknad på individuelt grunnlag. I endringsforslaget legges det opp til at asylsøkere som har en begrenset tillatelse til opphold i Russland eller har flyktet via Russland, blir returnert uten å få behandlet sin asylsøknad i Norge. Disse risikerer å bli sendt tilbake til krig i hjemlandet. Dette har skapt reaksjoner internasjonalt, og FNs flyktningorganisasjon UNHCR har bedt om ytterligere informasjon om Norges nye regelverk..
Når departementet beslutter at § 32 annet ledd skal være gjeldende, skal alle søknader om beskyttelse nektes realitetsbehandlet dersom søkeren kommer direkte fra et nordisk naboland. Dette vil si at når departementet beslutter det, skal alle asylsøkere som blir påtruffet i forbindelse med at de krysser grensen til Norge fra nordiske land, nektes å få realitetsbehandlet søknadene sine. Beslutningsmyndigheten overføres til polititjenestemann. Slik NTL Politiet forstår departementet, ser de for seg en situasjon med grensekontroll, der alle utlendinger som ankommer norsk grense for å søke om asyl, blir nektet innreise av den enkelte som politimesteren bemyndiger til å fatte vedtak om avslag etter § 32 annet ledd, og vedkommende blir deretter muntlig bortvist. Her er det flere forhold vi ønsker å poengtere:
- Vi undrer oss på om denne praksisen vil ivareta rettssikkerheten til asylanten på en god nok måte og sikre forsvarlig saksbehandling. Våre bekymringer går både på politiets kompetanse og på asylantens rettsikkerhet.
- NTL Politiet deler Oslo Politidistrikts bekymring om at det i krisesituasjoner vil være personell uten utlendingsfaglig bakgrunn/nyutdannede tjenestepersoner som skal gjennomføre de foreslåtte tjenestehandlingene slik situasjonen har vært under den økte tilstrømmingen høsten 2015. Det vil oppstå situasjoner hvor asylsøker ikke får korrekt behandling og politiet pålegges å ta vurderinger som ligger langt unna de vurderingene som tradisjonelt har ligget til politipersonell. Det personellet som settes til å utøve slik myndighet, må ha tilstrekkelig kompetanse innenfor utlendingsfeltet for å kunne utføre denne delen av tjenesten. Med økt kompetanse vil tjenestepersonell fatte riktigere beslutninger og ha forståelse for når de foreslåtte endringene ikke skal gjelde. Dette vil også være av betydning for asylsøkerens rettssikkerhet.
Vi er også bekymret for følgende forhold av regelendringene:
- Konsekvensen av regelendringene er at asylsøkere som lykkes med å snike seg forbi grensekontrollørene vil bli belønnet ved å være de asylsøkerne som vil få sakene sine realitetsbehandlet, mens asylsøkere som kommer på ærlig grunnlag får mindre sannsynlighet for å komme inn til riket. Samtidig vil en slik praksis stimulere til økt bruk av falske pass og søke å holde seg i skjul for å kunne komme ubemerket inn i Norge. Lovendringen vil gjøre asylsøkere i enda større grad avhengige av menneskehandlere for å ankomme riket, samt skape en situasjon der søkerne gjøres ekstra sårbare for å bli utnyttet av kriminelle. Dette ønsker NTL Politiet å advare mot, og vil i tillegg gjøre det forebyggende kriminalitetsarbeidet mer krevende samt øke arbeidsmengden til politiet.
- NTL Politiet er bekymret for at utlendinger som oppsøker Norge for å søke om asyl, blir muntlig bortvist fra Norge uten at det foreligger en aksept om tilbaketakelse fra det aktuelle naboland om å vurdere asylsøknad, slik dublinforordningen i dag ivaretar. Ved innføringen av denne lovendringen vil asylsøkere risikere å bli kasteballer uten at noe land tar på seg å behandle asylsøknaden på en forsvarlig måte.
Vi minner om følgende fra NTLs høringssvar: «Ifølge tidligere dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som gjaldt returer fra Belgia til Hellas, er statene forpliktet til å undersøke om det rent faktisk er tilgang for de returnerte å søke om opphold eller asyl for å forhindre at de blir sendt tilbake til forfølgelse. Dommen pålegger at undersøkelsene skal gjøres før retur finner sted. Dette prinsippet må også gjøres gjeldende for saksbehandlingen ved eventuelle returer som følge av en eventuell lovendring.»
Til sist er vi opptatt av de samfunnsmessige integreringskonsekvensene av disse regelendringene. Vi er bekymret for at en konsekvens av regelendringene er at vi får en større andel av mennesker som lever i skjul i Norge. Det synes å være en tendens til at utenforskap i seg selv øker sannsynligheten for å velge kriminelle miljøer og øke sårbarheten for asylsøkere. Vi er også bekymret for at disse gruppene i økende grad vil bli radikalisert og rekruttert til terror. Dette er spesielt aktuelt for mindreårige asylsøkere som allerede I dag er overrepresentert i rus og kriminelle miljø. Dette innebærer at man for å følge norske lover og normer forutsettes å ha et minimum av integrering og bli møtt av samfunnet som et verdig menneske. Av den grunn må mindreårige asylsøkere kunne få realitetsbehandlet sin asylsøknad mens de enda er barn, og kunne få rettshjelp fra en advokat med spesialkompetanse på asylfeltet. Klagefrister må være tilstrekkelige til at dem vedtaket retter seg mot får reell anledning til å gjøre denne gjeldende. Vedtak som blir fattet må bekjentgjøres for dem de retter seg mot omgående. En innsnevring av fritt rettsråd i avvisningssaker anser vi som uklokt. Denne vil kunne bidra til at eventuell mangelfull saksbehandling forut for uttransportering vil kunne påvises og omgjøres i det enkelte tilfelle og bidra til en korrigering av saksbehandlingen.
Til sist vil vi poengtere at er bekymret for at arbeidet med innstrammingspakke II har vært utført på bakgrunn av manglende konsekvensanalyser som kan skape både forvaltningsutfordringer for statsapparatet samt sette oss i nye utfordringer i forhold til internasjonale avtaler og regelverk. Det er en viss fare for at utilsiktede konsekvenser kan medføre nye og større utfordringer fram i tid for det norske samfunnet.
For NTL Politiet
Hege Fjellberg