Høringssvar fra Anne Aakervik

Regjeringen foreslår at barn som har beskyttelsesbehov, skal få oppholdstillatelse bare fram til de fyller 18 år. Deretter skal søknaden deres vurderes på nytt, basert på de samme kriteriene som gjelder for voksne.

Forslaget begrunnes med at familier angivelig sender barna sine til Norge som "ankerbarn" for å skaffe seg mer velstand, og at regjeringen ønsker å stoppe en slik praksis. Begrunnelsen er bygd på misbruk av en UNICEF-rapport om asylbarn, som UNICEF selv har påpekt.

Problemet er oppkonstruert. Barn som kommer alene til Norge, har i de aller fleste tilfellene flyktet fra tvangsrekruttering til terrorgrupperinger som Taliban og Al-Shabaab, drap og trusler mot familiemedlemmer og barna selv, tvangsekteskap, rene krigshandlinger og forfølgelse på grunn av etnisitet. Oftest har de ingen mulighet for kontakt med familiene sine. Barna har ingen å sende penger til, ei heller noen å gjenforenes med.

Barn som er kommet alene til et for dem ukjent land, føler seg maktesløse gjennom asylprosessen. Prosessen er vanskelig å forstå, den varer i mange måneder, og utfallet er usikkert. Skal denne midlertidigheten forlenges til barna er 18 år, blir de påført psykiske belastninger som nesten ikke kan beskrives. Det sier seg selv at motivasjonen for å lære språket, gjøre det godt på skolen og bli kjent med folk og kultur vil bli sterkt preget av dette.

Forslaget fra regjeringen er direkte kontraproduktivt i forhold til ambisjonen om integrering. Og det er i strid med barnekonvensjonen, som understreker at barn har behov for trygghet, sikkerhet og tilhørighet. Forslaget må avvises.

Anne Aakervik, Oslo