Høringssvar fra Victoria Lie

Regjeringen, med Sylvi Listhaug i spissen har lagt frem 40 punkter som forslag til innstramming i Norges asylpolitikk i lys av migrasjonsbølgen som rammer Europa. Et av punktene er at alle enslige mindreårige asylsøkere kun skal få midlertidig oppholdstillatelse. Bruk av midlertidig oppholdstillatelse til ema begynte først med den rødgrønne regjeringen, som også møtte kritikk for innstrammingen. Det er gjort grundig arbeid av interesseorganisasjoner og andre som viser at ordningen ikke har den ønskede effekten og pålegger ressurssvake og utsatte barn uforholdsmessige lidelse. Med slik kjennskap til ordningen er det med stor frustrasjon og håpløshet jeg ser at en regjering jeg selv stemte frem foreslår en utvidelse. 

Jeg jobber selv i en omsorgsbolig for EMA. Jeg ser ivrige, håpefulle og samtidig svært traumatiserte og lidende gutter hver dag. Dette er gutter som sliter psykisk, sliter med selvskading, mareritt, store savn og tidvis skyldfølelse. Det er også gutter som ønsker å lære norsk, som gleder seg over å gå på skole, som ønsker norske fellesskap. Det er særlig en situasjon som gjorde store inntrykk på meg. Jeg med en av guttene til psykologen, han sliter med traumer og selvskading. Han ble spurt om han var sucidial, noe han ettertrykkelig avviste - han har håp og drømmer om fremtiden: han vil lære norsk! Å lære norsk er hans største drøm, for det er viktig når man skal bo i Norge. Han syntes det er vanskelig, men han elsker å lære. 

Utvidelse av ordning om bruk av midlertidig opphold er i følge Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr spesielt, for å oppnå en signaleffekt. Vi skal sende signaler om at det ikke lønner seg å legge ut på en farefull reise. Men slik som NOAS i sin rapport fra 2014 viser, er det ingen tegn til at dere vil oppnå ønsket effekt. EMA flykter som regel fra hjemland på grunn av krig, eller ustabile indre forhold. Det er frykt og desperasjon, som resultat av ulevelige forhold i landet de er i, som driver de i hendene på menneskesmugglere, og det er menneskesmugglere som bestemmer hvilke europeiske land barna ender opp i. Barna som bor hos oss hadde ikke en gang opplevd internett før de kom hit, de flyktet fordi Taliban terroristerte hverdagen deres. 

Dette lovforslaget vil gjøre at barn skal leve i en uutholdelig uvisshet og med en overveldende følelse av uttrygghet i årevis, før de da når fylte 18 skal få saken behandlet på ny. Det vil, som rapporter, deriblant fra NOAS og Redd Barna, hemme integrering, føre til at de blir enda psykisk sykere, øke selvmordsfaren. Trygghet og stabilitet er de to aller viktigste tingene i livene til traumatiserte barn, og med dette lovforslaget tar dere bort nettopp de to tingene. Det er en uforsvarlig pris å be disse barna betale for en signaleffekt som tilsynelatende ikke en gang har ønsket effekt. 

Skulle disse guttene så ende opp med å få opphold etter fylte 18, har dere røvet fra dem flere år med potensielt god integering, fordi dere har skapt et liv som står på vent, hvor de er mindre mottakelige for aktivitetstilbud og læring. Det andre alternativet er selvfølgelig at de blir sendt ut, etter flere år, gjerne 4 og 5, i Norge, på norsk skole, og poteniselt uten noe nettverk i hjemlandet til å ta de imot. Det er ikke ansvarlig politikk. Det er ikke strengt, men humant. Det finnes ingenting humant ved dette lovforslaget, og ber dere: ikke legg det frem for Stortinget.