Høringssvar fra Kari Elisabeth Thomassen

Til justis- og beredskapsdepartementet.

Jeg vil i det følgende kort ta for meg de punktene i dette høringsnotatet som jeg opplever som mest problematiske og som jeg tror vil virke mot sin hensikt. 

Aller først ønsker jeg å påpeke at jeg mislykkes i å se noe positivt, konstruktivt eller fornuftig i å skulle gi Norge et image som et strengt, lukket, kaldt og lite attraktivt land å søke tilflukt i. Hvorfor skal vi finne stolthet i å fremstå som ugjestmilde og ubarmhjertige? Dette er egenskaper som står i skarp kontrast til hvordan vi nordmenn ser på oss selv. Når mennesker i nød anser oss som et trygt og godt sted å komme til og starte et nytt liv i, burde vi ta det som et kompliment! Det hjelper lite å være "verdens beste land" og "verdens rikeste land" hvis vi samtidig er "verdens hardeste og kaldeste land"... På et dyptliggende nivå opplever jeg hele tankegangen bak dette forslaget som et angrep på og en skam for den norske folkesjela.

Jeg vil også på prinsipielt grunnlag protestere mot denne flittige sammenligningen med andre nordiske land som er brukt i dette høringsdokumentet. Jeg mener med bestemthet at det er hensynet til menneskers beste og spesielt barns beste, som skal ligge til grunn for en flyktninglov, ikke en virtuell muskelfleksingskonkurranse med våre naboer under mottoet "vi er strengere og mer firkanta enn dere"!

6.3 Innføring av midlertidig beskyttelse: Jeg mener at en forenkling av reglene for midlertidig oppholdstillatelse, med utvidelse av botidskravet og manglende rett til familiegjenforening, vil resultere i en opplevd usikkerhet som vil virke sterkt demotiverende på de menneskene som kommer hit, og være til hinder for den integreringen som dere påstår å ville oppnå.

Deres forslag om å fjerne rett til uttalelse, påklaging og søksmål ved tilkjenning av midlertidig opphold gjør i praksis søkeren rettsløs i opp til to år mens de venter på å kunne søke om permanent oppholdstillatelse. Dette vil være en enorm belastning for mennesker som allerede bærer med seg stor sorg og frykt fra hjemlandet og flukten hit. Og siden dere allerede har åpnet for å kunne nekte folk opphold "av innvandringsregulerende hensyn", klarer jeg ikke å se noen logisk grunn til dette forslaget. 

6.4 Fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år: Jeg er grunnleggende uenig i deres påstander om såkalte ankerbarn. Enhver mors og fars største ønske og behov vil være å holde sine barn trygge, selv om det muligens kan finnes enkeltstående desperate unntak er deres påstand om foreldres villighet til å sette sine barn i fare for å oppnå økonomisk velstand en hårreisende demonstrasjon på deres korttenkthet og kunnskapsløshet. Den usikkerheten det vil medføre for en 17-åring å ikke vite om de får lov å fortsette å bo i Norge, vil igjen medføre massive mentale og følelsesmessige påkjenninger som har stort potensiale til å skape ungdommer med tilknytningsvansker, lojalitetsvansker og manglende motivasjon til skolegang og prososiale aktiviteter.

7 Endringer i regler om familiegjenforening: Her vil jeg på generelt grunnlag påpeke at ethvert menneske som kommer til et fremmed land alene, og savner og er bekymret for sikkerheten til sin nærmeste familie i hjemlandet, og i tillegg med høy sannsynlighet er traumatisert av opplevelser i hjemlandet og på veien hit, IKKE vil være i mentalt stand til å lære et nytt språk, bli kjent med en ny kultur og søke om jobb på en effektiv og konstruktiv måte. Jeg ser med stor undring at dere mener at en innstramning av disse reglene vil "gi økt motivasjon til integrering", dette vitner om særdeles dårlige menneskekunnskaper! Det er høyst sannsynlig stikk motsatt: En innstramming av disse reglene vil virke vesentlig mer hemmende enn fremmende på integreringsprosessen! 

8 Skjerpede krav for permanent oppholdstillatelse: Jeg støtter i utgangspunktet tanken om at god kjennskap til det norske samfunnet og det norske språket både skriftlig og muntlig er viktige redskaper for å få til en vellykket integrering. Men igjen mener jeg at dere bommer og står i fare for å oppnå det motsatte av hva dere sikter på med deres forslag til endringer. Jeg foreslår at vilkåret om selvforsørgelse bør få mindre vekt enn norsk- og samfunnskunnskaper. Et krav om selvforsørgelse vil svært sannsynlig virke demotiverende for de som av forskjellige grunner ikke er i stand til å arbeide. Men en visshet om at gode norsk- og samfunnskunnskaper likevel kan sikre dem permanent opphold, vil kunne gi den nødvendige motivasjonen til likevel å engasjere seg i det norske samfunnet og bli bedre integrert. For å unngå spekulering i at man slipper unna språk- og samfunnskunnskapskravet bare man kan vise til at man har en jobb, kan man sette en 5-årig grense for oppholdstillatelse grunnet selvforsørgelse med mulighet for raskere rett til opphold hvis man består norsk- og samfunnskunnskapstester på et visst nivå.

Til slutt vil jeg notere at jeg observerer at dere flere steder viser til bestemmelser som er "utydelige" og hvor det er usikkerhet knyttet til forståelse og praktisk utførelse. Jeg vil foreslå at dere i stedet for å nærmest kategorisk foreslå å oppheve disse bestemmelsene, tar på dere jobben med å klargjøre og skaffe til veie nødvendige forskrifter sånn at praksisen blir lettere å forstå og gjennomføre. Det ville faktisk kanskje føre til sterkere velvilje og motivasjon til å lære seg språket og komme seg i arbeid og integreres i Norge, i motsetning til de virkemidlene dere foreslår i dette høringsnotatet som gjennomgående vil virke til det motsatte!

Jeg ber dere innstendig om å trekke tilbake alle disse forslagene i sin helhet, slutte å være så opptatt av å stenge grensene og i fremtiden konsentrere dere om å gjøre integreringen enklere og mer motiverende for de som er kommet og vil komme hit. La oss fortsette å være, og i enda større grad bli, et land som er preget av gjestfrihet, positivitet, hjelpsomhet, medfølelse, varme og vennskap!

DET er et Norge jeg kan identifisere meg med og være stolt av.