Høringssvar fra Rødt Bergen Sør/Vest

VEDTAKENE I NOVEMBER OG VIDERE INNSTRAMMINGER

I 2015 har det ankommet over 30 000 asylsøkere. Sammenlignet med at det i 2014 kom i underkant av 11 480, er dette en voldsom økning. Det var særlig i perioden august til november 2015 at vi hadde ekstraordinært høye ankomster.

Regjeringen sa da at den ville arbeide med innstramningstiltak, og den oppnådde dessverre politisk enighet partiene på Stortinget med unntak av Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti, om en rekke innstramningstiltak på asyl- og innvandringsfeltet, som nå følges opp i dette høringsnotatet. Rødt støtter mindretallet på Stortinget og mener vedtakene var en overreaksjon som har gjort det i teorien tilnærmet umulig å søke om asyl i Norge.

Vedtakene er et brudd på flykningenes rettigheter og asylinstituttet er klart svekket. Dett er en skam og Norge bryter nå internasjonale konvensjoner. Det legges også frem enkelte nye forslag. Regjeringen har også fremmet en egen lovproposisjon om innstramninger (Prop. 16 L 2015-2016). Proposisjonen fikk tilslutning i Stortinget og lovendringene har trådt i kraft. Det følger av Stortingets vedtak at lovendringene skal evalueres i løpet av to år og at de oppheves 1. januar 2018. Lovendringene innebærer for det første at Justis- og beredskapsdepartementet har fått utvidet instruksjonsmyndighet over UNE. Departementet kan nå instruere om lovtolkning og skjønnsutøvelse. Dette betyr en politisering av asylbehandlingen, mer bruk av innvandringsregulerende praksis og vekk fra faglige og uavhengige vurderinger.

Det kan nå i større grad brukes tvangsmidler overfor asylsøkere. Vi mener dette henger sammen med politikken om å hindre flyktninger opphold. En asylsøker kan nå pågripes og eventuelt fengsles dersom hans/hennes søknad mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av bestemmelsene om opphold i et trygt land eller område. På tilsvarende grunnlag kan det pålegges bestemt oppholdssted og meldeplikt.

Regjeringens praksis viser at vedtakene fra november 2015 truer flyktningenes rettsikkerhet og gjør terskelen for å søke asyl i Norge urimelig høy. I stedet for å gjøre alt for å stenge grensene, må Norge vise solidaritet med fortvilte mennesker på flukt og dele ansvaret med våre europeiske naboland.

Regjeringen sier rett ut at innstramminger er viktigere enn integrering. Derfor bryter den flyktningers rett til familieliv ved å utsette deres rett til gjenforening til fire år. Og først etter

fem år kan man søke om permanent opphold. Regjeringen foreslår at man må ha en årsinntekt på over 300.000 over tre år for å i det hele tatt søkeom varig opphold. Det siste betyr at mange, særlig kvinner aldri vil kunne få varig opphold og dermed norsk statsborgerskap.

Godt under halvparten oppfyller regjeringens inntektskrav og bare 42% av syrerne har vært i jobb i fem år (SSB). Blant kvinner fra Eritrea/Irak/Palestina er under 40% sysselsatt og

bare 22% av somaliske kvinner. Diskriminerende og urettferdig. Personlig hadde ikke jeg fått varig opphold selv med et slikt krav!

Dessuten får mindreårige kun midlertidig opphold til de er 18 år, når de skal bedømmes på nytt og eventuelt sendes ut. Livet blir satt på vent og blir utrygt. Integrering utsettes og

svekkes, mens midlertidigheten og derav manglende språkopplæring og arbeidsløshet øker; hvorfor gjøre en innsats hvis man ikke vet om man får bli eller hvor lenge!?

Regjeringen sin språkbruk er provoserende, som Ap og mange flere har påpekt. Ord som "godhetstyranni", "ankerbarn" og "på gullstol inn i Norge" er nedlatende. Regjeringen er helt avhengig av de frivillige i Røde Kors, Flyktningehjelpen, Redd Barna osv., blant annet for å hjelpe i "nærområdene". "Godhetstyrannenes" innsats i Tyrkia, Jordan, Libanon, Hellas..og som en uunnværlige del av mottaksapparatet i Norge, er regjeringen helt avhengig av. Sverige mener vi tar i mot for få – Hellas har tatt i mot titusenvis bare i januar; hvor er den europeiske solidariteten og "byrdefordelingen"!

Kommentator Sven Egil Omdal skriver krystallklart om dette under tittelen Streng mot de svake i Bergens Tidende 16/1. Sylvi Listhaug sin ordbruk står i grell kontrast til Erna Solberg sitt ønske i nyttårstalen om at folk må ta godt i mot asylsøkerne. Dessuten er det slik at når flyktningene er kommet til Norge, er vårt land deres nærområde - og hjelpen må gis her!

Selv om det er en såkalt krise, kan ikke vi oppgi de europeiske og norske verdiene som det snakkes så fint om ellers. Heldigvis har Røde Kors fått fantastiske 23.000 godhetstyranner i

2015, 6000 i september og også dobbelt så mange som vanlig i desember!

"Ankerbarn"-teorien er motbevist av forskning. Mange har faktisk ikke kontakt med familie/foreldre, og noen av barna fra Afghanistan har sågar flyktet fra fedre som vil rekruttere dem til Taliban. Kun 28 av 499 som kom i 2013 har i følge UDI blitt gjenforent med familie i etterkant.

Røde Kors har i januar laget en rapport om beredskap, hvor de kritiserer Norge for store mangler. Det etterlyses blant bedre integrering i form av aktivitetstilbud og mottak, særlig for unge.

 RETTSIKKERHETEN SVEKKES

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag til flere endringer i reglene i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Det er flere formål med forslagene.

1. For det første endres reglene om beskyttelse (asyl) for å redusere mulighetene for misbruk, herunder foreslås også regler som vil gi større mulighet for avvisning ved norsk grense for personer som kommer fra trygge land.
2. For det annet foreslås endring av reglene om permanent oppholdstillatelse for å gi sterkere incitamenter for integrering.
3. For det tredje foretas det endringer i reglene for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) for å motvirke at barn sendes ut på farefull reise på egenhånd, motivert av at familien skal få følge etter.
4. For det fjerde foreslås endringer i saksbehandlingsregler for å legge til rette for mer effektiv saksbehandling.

Notatet tar opp forslag som vil redusere asylsøkeres rett til beskyttelse.

Departementet innskjerper blant annet visumfriheten for asylsøkere, jf. utlendingsloven § 9:
Dette vil legge til rette for at asylsøkere som ikke har krav på realitetsbehandling av sin asylsøknad i Norge, kan bortvises ved grensen, jf. utlendingsloven § 17 første ledd bokstav b. 

Departementet foreslår videre en klarlegging i utlendingsforskriften av bevis- og risikokrav ved spørsmål om beskyttelse etter flyktningkonvensjonen og det menneskerettslige returvernet. I mange tilfeller vil det være umulig for flyktninger å bevise blant annet identitet da man nettopp er på flukt fra de som kan bekrefte dette ved å utstede pass eller ID (les hjemlandets myndigheter). Økt risikovurdering av beskyttelsesbehov frykter vi kan føre til en lavere terskel for å returnere mennesker til internflukt:

Departementet foreslår at utlendingsloven § 28 femte ledd endres: Dette innebærer en innstramning av muligheten til å få opphold etter en internfluktvurdering.

 
Departementet foreslår å innføre en forskriftshjemmel som gir adgang til å gi midlertidig oppholdstillatelse uten å ta endelig stilling til beskyttelsesbehovet der hensynet til saksbehandlingen tilsier det. Oppholdstillatelsen gir ikke rett til permanent oppholdstillatelse, og gir heller ikke grunnlag for familieinnvandring. Dette forslaget vil hindre integrering og at flyktninger blir en del av det norske samfunnet, slik regjeringen i andre sammenhenger sier den ønsker at de skal.

Departementet forslår også endringer i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, som gir flyktningstatus for personer som ikke anses som flyktninger etter flyktningkonvensjonen, men som har krav på vern mot å bli returnert til hjemlandet fordi de der står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Anerkjennelse som flyktning gir visse særfordeler som følge av flyktningkonvensjonen.

Departementet mener det er grunnlag for å gjeninnføre skillet mellom personer som har krav på opphold etter flyktningkonvensjonen og de som har krav på vern mot retur til hjemlandet etter det menneskerettslige returforbudet. For enslige mindreårige asylsøkere – som etter en barnesensitiv vurdering anses for å ha behov for beskyttelse – foreslås en ny regel som gir beskyttelse frem til fylte 18 år.

Vi mener beskyttelse også må innebære en trygg og forutsigbar oppvekst. Den usikkerheten som departementets forslag innebærer for et barn, er belastende og skaper stor utrygghet.

Departementet foreslår å endre utlendingsloven § 66, slik at det blir adgang til å utvise utlendinger som er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a eller d, En søknad om oppholdstillatelse etter § 28 kan nektes realitetsbehandlet dersom søkeren:

1. har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land,
2. kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet, jf. fjerde ledd,
3. kan kreves mottatt av en annen nordisk stat etter reglene i den nordiske passkontrolloverenskomsten,
4. har reist til riket etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor utlendingen ikke var forfulgt.

Departementet antar at dette kan bidra til at færre personer uten reelt beskyttelsesbehov søker asyl i Norge. Utvisning vil, i motsetning til bortvisning, være til hinder for senere innreise i riket, jf. utlendingsloven § 71 annet ledd. Brudd på innreiseforbudet er videre straffbart, jf. utlendingsloven § 108. 

Norge er forpliktet til å ha lovverk som ikke motarbeider forpliktelser Norge har som EU land og iht FNs Flyktningkonvensjonen. Å nekte en asylsøker realitetsbehandling er ikke holdbar nok til å si noe mer enn at Norge ikke har behandlet en søknad. Å bruke et slikt regelverk i EU uten å kunne vise til at opphold i Norge kan utgjøre en reell fare for den offentlige orden eller statens sikkerhet og videre presse gjennom innreiseforbud i hele EU området på falsk grunnlag, er ikke forenelig med FN konvensjon om rett til å søke asyl i andre land innen EU.

I tillegg foreslås det at en søknad om familiegjenforening bør kunne avslås dersom referansepersonen ikke har permanent oppholdstillatelse i Norge, og familiegjenforening er mulig i et land familien samlet sett har sterkere tilknytning til. Vi er imot at det gjøres vanskeligere å få varig opphold og dermed rett til et godt familieliv i Norge.

Departementet foreslår at vilkårene for permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven § 62 skjerpes, herunder at det stilles krav om at utlendinger som er pålagt å avlegge avsluttende prøver i samfunnskunnskap og norsk, må bestå prøven i samfunnskunnskap beherske et minimum av norsk muntlig.

Et slikt krav vil pålegge staten å legge forholdene til rette slik at utlendingen blir gitt en reell mulighet til å imøtekomme disse kravene. Forslaget er ikke gjennomførbart i dagens samfunn med en så høy andel arbeidsledighet blant innvandrere. Forslaget fremstår snarere ment som et hinder for integrering og familieinnvandring. Reguleringer som nylig er gjort, åpner opp for midlertidig og deltidsansettelse. Her ser vi ingen balanse mellom kravene som blir stilt og regjeringens reguleringer ute i arbeidsmarkedet. Staten må øke styrke norskundervisningen og skape flere jobber.


Departementet foreslår å endre introduksjonsloven slik at personer mellom 55 og 67 år også får plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 første ledd.

Departementet foreslår i tillegg at søknad om permanent oppholdstillatelse skal kunne avslås dersom det foreligger tungtveiende innvandringsregulerende hensyn. Dette vil kunne være tilfelle ved manglende bidrag til avklaring av egen identitet, unnlatelse av å fremskaffe reisedokumenter når det har hindret retur, eller at beskyttelsesbehovet skyldes søkerens egne handlinger etter at søkeren forlot hjemlandet og det hovedsakelige formålet med disse handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse. Endringer i saksbehandlingsregler mv. Departementet foreslår en ny bestemmelse i utlendingsloven § 94 a som innebærer at klagefristen i saker der UDI anser det som åpenbart at en asylsøker ikke fyller vilkårene for beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 eller er vernet mot retur etter utlendingsloven § 73, reduseres fra tre uker til én uke.

Dette forslaget er ikke forenelig med den generelle praksisen av «frister» i norsk lov (14 dager) og spesielt ikke mht. den utsatte situasjonen en asylsøker befinner seg i. Det er snarere grunn til å utvide denne fristen pga. språklige hindringer og søkerens manglende bekjentskap til lovverk.

I tillegg er dette forslaget diskriminerende spesielt i de tilfellene der vedtak om avslag omgjøres etter klage. I tilfeller med feil vurdering som fører til avslag vil forslaget motarbeide hensikten med kvalitetssikring og realitetsbehandling hvis klagefristen blir redusert til en uke.

Formålet med å redusere klagefristen i disse sakene er å fremskynde og effektivisere saksbehandlingsprosessen i UDI og UNE. Nylige tall viser til at 1 av 5 får medhold i klagesakene. Prosessen i UDI går per i dag på bekostning av kvalitet og faglig forsvarlige vurderinger. Vi frykter økt effektivitet vil svekke denne kvaliteten enda mer.

Departementet foreslår å fjerne retten til fritt rettsråd i avvisningssaker etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b og c, gjennom en endring i utlendingsforskriften § 17-18. I utlendingsloven § 92 foreslår departementet en endring som går ut på at forskriftshjemlene samles i et eget ledd. Det foreslås videre å innføre en stykkpris for rettshjelp i saker om beslag etter utlendingsloven § 104.

Stykkpris vil ikke forsikre at loven blir fulgt. Besparelse i slike tilfeller skal ikke være til vesentlig ulempe for enkeltindividet. Effektivitet må kun innføres hvis det ikke setter grunnleggende borgerlige rettigheter i norsk lov til side. Vi er ikke overbevist om at dette lar seg gjøre med forslaget.  

Departementet har også vurdert om enslige mindreårige asylsøkeres rett til fri rettshjelp i førsteinstansen bør fjernes, ettersom denne gruppen uansett vil være bistått av representant. Men representanten har ofte ikke alltid juridisk kompetanse.

Utlendingsloven § 90 fjerde ledd åpner for at visse typer vedtak i asylsaker kan iverksettes før vedtaket er endelig. Departementet foreslår innenfor dette å innføre et nytt tredje ledd om at vedtak i avvisningssaker kan iverksettes straks. Foreligger det imidlertid «særlige forhold» som tilsier at utlendingen skal gis utsatt iverksetting, skal det gjelde et unntak om at iverksetting ikke skje før avvisningsvedtaket er endelig. Unntaket vil gjelde når utlendingen fremmer påstander som aktualiserer spørsmålet om returvern. Den særlige regelen om at det i saker etter Dublin III-forordningen gis en frist for å begjære utsatt iverksetting, videreføres. Det foreslås regler om identitetsavklaring gjennom utvidet adgang til å ta og lagre fotografi og fingeravtrykk.  

UNHCR og advokater mener regjeringen bryter menneskerettighetene ved å sende folk tilbake til et utrygt Russland. Forordningen fra november 2015 fratar folk ankerett, og med tilbakevirkende kraft skal alle som har kommet over Storskog sendes tilbake. UDI innrømmer at "enkelte" vil risikere videresending til tortur og Russland-forsker Julie Wilhelmsen sier vilkårlig "terroristjakt" på muslimer, arrestasjoner og trakassering fra myndighetene vil ramme mange uskyldige.

Det er et tankekors at Norge har sanksjoner mot Russland, fordi vi mener landet er aggressivt og bryter Folkeretten med annektering av Krim(!) Norge vil også sende tilbake til Ungarn, selv om NOAS og Østerrikes høyeste administrerende domstol advarer mot dette pga. dårlig behandling av flyktninger.

Stopp denne ulovlige og hensynsløse politikken - LA DEM KOMME, LA DEM

BLI! LENGE LEVE GODHETSTYRANNIET!

Thorleif Berthelsen

Isabell Dahl

Rødt Bergen Sør/Vest