Høringssvar fra Dr. Arno Mong Daastøl

I hovedsak stiller jeg meg bak alle 40 innstramningsforslagene. De viktigste tiltakene er (i prioritert rekkefølge):
1) Familiegjenforening: Det aller viktigste området å få ryddet opp i. Her må vi få strengere praksis ellers så bryter asylsystemet sammen. De 31 145 som kom til Norge i 2015 vil basert på praksis med at 3 av 4 får opphold og SSBs familiegjenforeningsfaktor på 1.67 av de som får innvilget opphold vil føre til at vi tar i mot over 63 000 - forutsatt man returnerer 1 av 4 (og dette er et område som skaper problemer). Dersom ingen returneres av asylsøkerne, så kommer det 70.000 (for 2015 + familiegjenforening), antakelig likemange i 2016 osv. Det er enkel matematikk å vise at Norges velferdssystem vil bryte sammen etter få år med slik tilstrømming.

2) Mindreårige og enslige asylsøkere (gutter) under 18 år fra særlig Afghanistan: Støtter fullt ut forslag om å opprette barnehjem i hjemlandene - gjerne finansiert av norske bistandsmidler (750MNOK i bistand/humanitær hjelp per år til Afghanistan - ut 2017). Her bør man også se på muligheter for å gjøre tilsvarende i nabolandene med økonomiske lokkemidler (bistand) - dersom Afghanistan er for urolig å reise til.

3) Redusere mulighetene for permanent opphold. Her må vi skape en modell basert på beskyttelsesbehov i en periode mens det ikke er trygt å reise til hjemlandet. Merk at man bør søke å returnere til andre roligere deler av et land - dersom hjembyen er urolig.

4) Grensekontroll, Schengen og ID-krav: Reisende uten papirer og gyldig opphold i Norge må nektes adgang, blant annet grunnet problemene med å «returnere» ID-løse. De som skal søke asyl må gjøre det på grensen og det må da være mulig å avvise grunnløse asylsøkere fra trygge land og som reiser gjennom trygge land (som Sverige, etc)

5) Folketrygden: Asylsøkere som ikke har jobbet seg til rettigheter her - må fratas slike rettigheter. Ellers bryter den sammen.

6) Falske papirer: Må være god kontroll på at reisedokumentene er gyldige og ikke forfalskninger. Dette må skje før asylsøkere gis adgang til landet, blant annet grunnet problemene med å returnere «falskspillere». Man bør også forsøke å etterforske dem som utsteder falske papirer.

7) Ikke ta i mot asylsøkere fra land som man ikke har returavtaler med. Ja, ellers så sitter man igjen med skjegget i postkassa.

8) Bruke mesteparten av nærhjelp og akuttmottak av bistandsmidlene. Sverige bruker feks 20 mrd SEK på flyktninger i Sverige fra bistandsbudsjettet. I Norge er bistandsbudsjettet på 33 mrd NOK - en brøkdel brukes på flyktningehjelp. Vi kan ikke la denne kostnaden øke ukontrollert.

9) Schengen: Norge bør ut av Schengen og jobbe for at Hellas forlater Schengen.

10) Vi må redusere kravene asylsøkerne har. Det kan ikke være slik at hver asylsøker velger det landet de selv ønsker. Her bør i stedet man fordele disse - primært til nabolandene/naboregionene

11) Flyktningeleire i utlandet finansiert og drevet av norske myndigheter i samarbeid med FN. Jeg mener man bør ta i bruk flyktningeleire i utlandet mens asylsøknadene deres behandles.

12) Norge og EU og FN bør jobbe for å returnere båtflyktninger til Hellas og Italia fra Tyrkia og Libya/Nord-Afrika tilbake til hjemlandet. Ellers stopper aldri trafikken men tiltar

13) Flyktninger og asylsøkere som mottar økonomiske stønader bør fratas en del av disse dersom de sender tilbake midlene til familien i hjemlandet. Kanskje matkuponger vil hjelpe på dette? Poenget er å hindre slik pengehjemsending finansiert av den norske stat.