Høringssvar fra NHO

Dato: 02.06.2020

Svartype: Med merknad

1. Virkeområde. Små foretak.

Departementet foreslår at terskelverdiene knyttes til revisjonsplikten, men ber om høringsinstansene syn på om regnskapslovens definisjon av små foretak heller bør benyttes.

Tersklene for revisjonsplikt vil gjøre at mange selskaper vil være omfattet av ordningen. Vi er likevel i sterk tvil om disse selskapene vil være reelle brukere av ordningen. De kan tenkes ha stor gjeld og mange kreditorer, selv om de har ganske lav omsetning – under seks millioner kroner. Likevel regner vi med at det er tilfelle for få av disse selskapene.

Vi mener derfor at terskelverdiene bør være høyere enn det departementet foreslår.

Alternativet i høringsnotatet er regnskapslovens terskelverdier, som tar utgangspunkt i en omsetning på 70 mill. kroner. Slike terskelverdier vil ventelig føre til at nesten alle norske aksjeselskaper kan benytte seg av SMB-reglene. Det er i seg selv ikke noe problem. Vi vil likevel tro at selskaper av denne størrelsen stort sett har så komplekse forhold at SMB-ordningen ikke er så godt egnet og at kravene til saksbehandling bør følge lovens.

Vi anbefaler derfor at en terskelverdiene i forskriften bør være omtrent midt imellom de to alternativene i høringsnotatet. Departementet har i høringsnotatet ikke begrunnet hvorfor det "vil kunne ha klare fordeler å benytte en etablert og innarbeidet definisjon". Vi mener at på dette begrensede området – ventelig med få tilfeller årlig – er det ikke viktig å benytte etablerte definisjoner. Vi viser her til at tersklene for revisjonsplikt er fastsatt i forskrift, og er tenkt endret med jevne mellomrom. Det er også den forskjellen at de to terskelordningene i høringsnotatet gjelder for hvert regnskapsår, mens tersklene i forskriften vil gjelde ved én anledning, for bedrifter som uansett må sette seg ganske grundig inn i regelverket.

2. Oppnevning av rådgiver før rekonstruksjonsforhandling åpnes

Departementet foreslår at retten kan oppnevne en "rådgiver", som kan bistå skyldneren før begjæring settes frem. Vi støtter forslaget. Det kan gi skyldneren kvalifisert rådgivning før en eventuell rekonstruksjon innledes, og det kan være ressursbesparende for alle involverte.

Vi vil også tro at en slik ordning kan øke sannsynligheten for at rekonstruksjon etter loven helt unngås, fordi kreditorer kan ha tillit til at et forslag fra skyldner er kvalitetssikret av rådgiveren. Dette gjelder særlig om terskelverdiene settes lavt, da det oftest vil være begrensede verdier det er snakk om.

Vi er usikre på om det er nødvendig at rådgiveren må ha kvalifikasjon som rekonstruktør. Sakene vil være begrensede, og det kan hende at andre profesjonsutøvere har like gode forutsetninger for å bistå skyldneren i denne fasen. Vi forutsetter da et det er snakk om profesjoner under tilsyn, for eksempel revisorer, slik at kreditorene kan oppfatte saksbehandlingen som trygg.

Vi er enig i den sikkerhetsventilen som er foreslått når det gjelder etterfølgende oppnevning som rekonstruktør. Oppfatter kreditorene at arbeidet som rådgiver ikke er gjennomført med tilstrekkelig kvalitet, vil en slik bestemmelse være aktuell å bruke.

Perioden for rådgivers arbeid bør antagelig forlenges til i alle fall tre uker.

3. Rådgiverens ansvar og oppdrag

Vi er enig med departementet i vurderingen av hvor detaljert forskriften bør være når det gjelder rådgivers oppdrag. Siden det er relativt små skyldnere det er snakk om, bør det være opp til rådgiveren å vurdere punktene i forskriftsutkastet. Vi antar at en kompetent rådgiver ganske raskt vil kunne vurdere om det er grunnlag for en ordning.

Som nevnt ovenfor, regner vi med at ikke bare oppgaver flyttes frem i tid (i forhold til åpning av forhandlinger), men også muligheten for utenrettslig løsning, i de tilfellene det er snakk om en frivillig ordning. Både skyldner og rådgiver vil kunne sondere med kreditorene på en måte som gjør at det ikke blir nødvendig med åpning.

7. Åpning av rekonstruksjonsforhandlingen for små foretak

Vi er enig i forslagene om at det ikke må oppnevnes kreditorutvalg og borevisor.

8. Avstemmingsprosessen

Selv om skyldner er en mindre bedrift og kravene ikke nødvendigvis store, kan kravene være viktige nok for kreditorene. Vi er usikre på om kreditorer bør bindes ved passiv aksept på den måten som er foreslått. Hvis mulig, bør det legges opp til noe sterkere vern av kreditorer.

9. Andre spørsmål

Vi mener som at det ikke er grunn til å forskjellsbehandle skyldnere på grunnlag av foretaksform.

Spesialmotivene

§ 1 tredje ledd: Det bør avklares om det er et krav at regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt av generalforsamlingen eller annet aktuelt organ.

§ 8: Det bør sikres at uenighet blant de ansatte om hvem som skal utpekes som deres representant, ikke går utover fremdriften. Erfaringen med valg av ansatt til styrer, tilsier at dette ikke alltod er kurant. Vi mener retten – ved slik uenighet – bør beslutte hvem som ev. skal være denne representanten, basert på tilbakemeldingene fra de ansatte.

Med vennlig hilsen

NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON

Halvor E. Sigurdsen