Innledning

Jeg er tidligere ass. fylkeslege i Hedmark, en stilling jeg hadde fra september 1997 til juni 2015. I hele denne perioden har jeg arbeidet mye med tilsyn i helsetjenesten og virksomhetenes internkontrollsystem. Jeg har derfor en god del kunnskap om hvordan eksisterende forskrift har fungert i praksis som jeg håper kan være til nytte i arbeidet med den nye forskriften.

Jeg synes det er flott at det kommer en ny forskrift på dette området, etter at vi for noen år siden fikk mye tydeligere lovbestemmelser. Mye av det som står i høringsnotatet er jeg enig i. Det er likevel noen momenter jeg har lyst til å kommentere. Jeg kommenterer ikke alt det jeg er enig i.

Kap. 4 – navn på forskriften

Navnet dere har foreslått er dekkende, men langt og tungvint. Det gjør for så vidt ikke noe hvis man finner et dekkende kortnavn, for eksempel kvalitetsstyringsforskriften.

Kapittel 6 om krav til omfanget av skriftlig dokumentasjon.

Jeg er enig i at man (som før) krever at systemet skal dokumenteres i det omfang som er nødvendig av hensyn til virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Det er i tillegg viktig at det stilles krav til virksomheten om at de kan redegjøre for at de faktisk har vurdert disse forholdene da de bestemte hvordan styringssystemet skulle dokumenteres. Dette gjelder særlig risikoforhold. Det må vises en tydelig sammenheng mellom forskriftens § 4 og § 6d. De senere årene har vi sett tendenser til at man lager prosedyrer for alt mulig uten en forutgående risikovurdering. Da blir dokumentasjonen så omfangsrik at den blir vanskelig tilgjengelig og dermed ikke brukt.

Kap 8.3 Utvikle og iverksette osv.……

Dette er plassert under gjennomføre, men hører definitivt hjemme i planleggingsfasen også

Jeg registrerer at man har beholdt omtrent samme formulering som i eksisterende forskrift. Den er ikke god og har vært noe av det som er vanskeligst å forklare folk i virksomhetene. Den dekker veldig mye forskjellig.

Det kan være faglige prosedyrer (forebygge), samhandlingsprosedyrer – hvem gjør hva (forebygge) og det er avvikshåndtering (avdekke, rette opp og forebygge). Alt er i en stor suppegryte. 

Avvikshåndtering er ikke omtalt i det hele tatt. Det burde det vært. 

Begrepene rutiner, prosedyrer og instrukser brukes uten at de er definert. I teksten i høringsnotatet brukes de litt om hverandre, men det ser ut til at man er mest glad i rutiner selv om det kanskje er prosedyrer eller instrukser man mener. 

Kapittel 8.4 Medvirkning fra medarbeidere

Dette er også plassert under plikten til å gjennomføre. Jeg mener det blir for snevert. Medarbeiderne må medvirke i alle faser av styringssirkelen, spesielt i planleggingsfasen. Det er for eksempel helt nødvendig at de medvirker ved risikovurderinger. Min erfaring er at systematiske risikovurderinger med god medvirkning fra medarbeiderne, gjøres i svært liten grad i dag. 

Ved utvikling av prosedyrer er det også vesentlig at medarbeiderne deltar. En prosedyre bør utarbeides av de som skal bruke den. Da er sjansen mye større for at den blir kjent, forstått, akseptert og ikke minst brukt.

Med hilsen Sven Anders Haugtomt