Vi viser til helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat datert 30.10.15 med høringsfrist 01.02.16. Landets pasient- og brukerombud avgir med dette et felles høringssvar:

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at dagens forskrift om internkontroll videreføres og erstattes av ny forskrift. Departementet begrunner behovet for en ny forskrift med at dagens forskrift ikke etterleves godt nok da flere tilsyn har avdekket svikt både hos kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten i forhold til oppfyllelse av grunnleggende krav til styring og internkontroll. Tilsynserfaringer viser også at mange virksomheter ikke arbeider systematisk nok med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

Departementet foreslår en tydeliggjøring av at internkontroll skal være en integrert og naturlig del av virksomhetens styringssystem og utdyper lovbestemte krav til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

Departementet foreslår også en sertifiseringsordning av sykehusene i Norge. I høringsnotatet presenteres en skisse av tre alternative modeller for slik sertifisering.

Pasient-og brukerombudenes kommentarer:

Pasient- og brukerombudene støtter forslaget om ny struktur som tar utgangpunkt i Demings kvalitetsforbedringssirkel, som består av 4 faser; Planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere. Videre ser vi positivt på at det tydeligjøres at virksomhetene har plikt til å innrette sitt styringssystem etter disse fasene.

Det er også positivt at endringen medfører en tydeligere presisering av kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, da dette følger opp fokuset i de årlige stortingsmeldinger om kvalitet og pasientsikkerhet.

Departementet ber om høringsinstansenses syn på forskriftens navn. Pasient- og brukerombudene er av den oppfatning at begrepet kvalitet bør være med i forskriftstittelen. Derfor støtter vi departementets alternativ til tittel; "Forskrift om kvalitets- og styringssystem i helse- og omsorgstjenesten."

Pasient- og brukerombudene foreslår at kommunestyrene som øverste organ i kommunen ansvarligjøres mer i forhold til virksomhetens kontinuerlige kvalitetsforbedringarbeid. Dersom kommunestyret får en årlig sak til politisk behandling som omhandler virksomhetens arbeid med kvalitets- og styringssystem i helse- og omsorgstjenesten, er vi av den oppfatning at dette vil medføre større bevissthet på området; både fra politisk og administrativt nivå.

Vi vil også påpeke viktigheten av å se ulike utredninger og evalueringer i sammenheng. Ariansonutvalget har i sin utredning på side 211 – pkt 7.4.6 foreslått at en gjennomgang av alvorlige hendelser fastsettes som et uttrykkelig krav i den reviderte forskriften. Dette forslaget bør innarbeides fordi vi gjennom vårt arbeid fortsatt ser at det mange steder er liten evne og vilje til å evaluere og korrigere i etterkant av alvorlige hendelser. Dette gjelder både sykehus kommuner. Selv i de tilfellene tilsynsmyndigheten har konkludert med uforsvarlig helsehjelp, ser vi at lignede hendelser oppstår på nytt i samme virksomhet.

Pasient- og brukerombudene er også spesielt opptatt av årsaken til at dagens forskrift ikke sikrer en god oppfyllelse av de lovkrav som er gjeldende. Vi finner ikke at dette er tilstrekkelig beskrevet i departementets forslag. I høringsnotatet er det kun omtalt som at dette er et vanskelig spørsmål å besvare men at manglende etterlevelse kan være knyttet til holdninger, lederskap og kultur. På bakgrunn av dette er pasient- og brukerombudene usikre på om en ny forskrift er den beste løsningen for å sikre bedre etterlevelse. Vi er av den oppfatning at det heller bør igansettes et utredningsarbeid for å avdekke årsakene til at eksisterende lovverk ikke implementeres godt nok i virksomhetene. Resultatene av en slik utredning vil være et godt utgangspunkt for et systematisk kvalitetsforbedringsarbeid på nasjonalt nivå. Det essensielle er trygge og forsvarlige helse- og omsorgtjenester til pasienter og brukere og vi tror en slik tilnærming vil ha større effekt på dette enn å vedta en ny forskrift.

Høringsnotatet viser til at regjeringen vil stille krav om kvalitetssertifisering av norske sykehus og departementet forslår dermed en slik sertifiseringsordning. Pasient –og brukerombudene er usikre på om sertifisering vil bidra til bedre etterlevelse av aktuelle lovkrav. Dette bygger på erfaringer de ulike ombudskontorene har gjort seg i forhold til helseforetak som allerede er sertifisert. Vi kan ikke se at en sertifisering i seg selv fører til bedre internkontroll og styring. Denne oppfatningen styrkes også ved at flere tilsyn på området har avdekket samme avvik hos sertifiserte virksomheter som hos virksomheter som ikke er sertifiserte.

Pasient- og brukerombudet stiller også spørsmål vedl kostnadene ved en slik sertifiseringsordning. I høringsnotatet fremgår det at etterlevelse av forskriften følges opp innenfor gjeldende ressursrammer både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, også i forhold til finansiering av en eventuell sertifiseringsordning. Vi er også bekymret for om det å finansiere et krav om sertifisering vil resultere i at det tas ressurser direkte tjenesteyting til pasienter og brukere. Dette er ikke en ønsket situasjon. Spørsmålet om en kost – nyttevurdering i forhold til innføring av en sertifiseringsordning blir derfor sentralt.

Vi stiller også spørsmål ved hvorfor en sertfiseringsordning kun er foreslått for spesialisthelsetjenesten og ikke for private aktører og kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi kan ikke se at det er gitt noen konkret begrunnelse for dette. Gjennom erfaringer fra vårt arbeid med tjenestene mener vi å ha godt grunnlag for å si at faren for svikt er like stor i kommunale helse- og omsorgstjenester og hos private virksomheter.

Pasient- og brukerombudenes konklusjon:

Pasient- og brukerombudene mener forslaget slik det er fremsatt, vil ha liten eller ingen reell effekt på utfordringen om at gjeldende lovkrav om internkontroll ikke oppfylles. Vi stiller derfor spørsmål ved om ny forskrift er det riktige tiltaket for å sikre større etterlevelse av styringskravene.

Innføring av ny forskrift vil uansett medføre økte kostnader for berørte virksomheter og vi minner om at dette er områder hvor det allerede er knappe ressurser.

Ombudene ber departementet vurdere om det i stedet er tilstrekkelig å revidere og korrigere dagens forskrift i tråd med de endringene som foreslås i høringsnotatet.