Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse takker for muligheten til å avgi høring til forslaget om endringer i forskrift om en verdig eldreomsorg – samboergaranti.

Vi mener dette er en god og uproblematisk garanti hvis begge parter i et samboerforhold ønsker det og hvis begge parter har fått fyller kriteriene for å få innvilget sykehjemsplass.

Vi vil imidlertid peke på noen utfordringer ved en slik garanti:

• En viktig forutsetning er at samboerskapet er ønsket av begge parter. Det er ikke alltid ønskelig eller hensiktsmessig at man bor sammen når den ene flytter til sykehjem. Kanskje er den omsorgsgivende pårørende så utslitt, og den med innvilget sykehjemsplass så preget av sin sykdom med for eksempel APSD, at den friske eldre ikke bør flytte med til sykehjemmet.

• Det at en samboer får innvilget samboerskap, uten egentlig å fylle kriteriene for sykehjemsplass, vil kunne oppta plassen for en annen, der hvor man benytter tomannsrom. Hvordan skal det kompenseres for det i kommuner hvor det allerede er lang venteliste på sykehjemsplass?

• Hva skjer når den med innvilget plass faller fra? Kan hende har de solgt tidligere bolig. Skal samboeren da «kastes ut», potensielt uten sted å bo, eller skal vedkommende bli boende og da fortsatt oppta en plass uten å ha behov?