Høringssvar fra Helsedirektoratet
Høringsuttalelse - Forslag om endringer i forskrift om en verdig eldreomsorg - Samboergaranti
Helsedirektoratet viser til høringsbrev av 26. august 2019 med forslag om endringer i forskrift om en verdig eldreomsorg, med høringsfrist 29. november 2019.
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å forskriftsfeste at kommunale pleie- og omsorgstjenester skal legge til rette for at par som ønsker det skal kunne bo sammen, ved å foreslå en ny § 3 bokstav i) i forskrift 12. november 2010 nr. 1426 om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien).
Helsedirektoratets kommentarer og innspill til høringsnotatet
God eldreomsorg med kvalitative gode tjenester innebærer at den enkelte kan få tilpassede tjenester, beholde retten til selvbestemmelse, medvirkning og privatliv. Departementets forslag om at par som ønsker det skal kunne få bo sammen selv om en av partene flytter på institusjon vil bidra til å styrke kvaliteten i eldreomsorgen og Helsedirektoratet støtter derfor forslaget.
I høringsnotatet fremheves viktigheten av at sykehjem åpnes og tilrettelegges for pårørende. Like viktig som å innføre en rett til samboerskap er det etter Helsedirektoratets syn viktig for kvaliteten i tjenestetilbudet til eldre, at kommunene får større ansvar for å legge til rette for at pårørende kan være tilstede og delta i hverdagsaktiviteter i sykehjem og omsorgsboliger, for eksempel gjennom mulighet til å kjøpe måltider og spise sammen med partneren, mulighet for å feire høytider sammen og å overnatte hos partneren. En slik tydeliggjøring av kommunens ansvar overfor beboeren og dennes partner ville være et godt alternativ til retten til å kunne bo sammen. Det ville etter vår vurdering bidra til at par opplever å få være sammen på en god måte uten at den pårørende må ta det drastiske skrittet som det å skulle flytte inn sammen med partneren på sykehjemmet vil være.
Forslaget om innføring av en samboergaranti byr også på utfordringer av menneskelig, praktisk og økonomisk art som etter vårt syn ikke er tilstrekkelig vurdert i høringsnotatet. Dette gjelder i hovedsak for de situasjoner hvor par flytter inn sammen på sykehjem/omsorgsbolig og det bare er den ene parten i forholdet som har vedtak om opphold etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Informasjon og veiledning om ordningen
Det er viktig at kommunene gir god informasjon og veiledning for å sikre at en samboergaranti ikke skaper press eller forventninger om at pårørende skal følge pasienten inn på institusjon, verken for pårørende eller pasienten. Kommunenes informasjons- og veiledningsplikt bør tydeliggjøres.
Praktiske konsekvenser
I de fleste tilfeller må man anta at personen som er innlagt som pasient i sykehjemmet vil dø før den pårørende som han eller hun bor sammen med. Det vil da oppstå en utfordring knyttet til hvor pårørende skal bo videre etter pasientens død. Pårørende må betale for seg – enten det er på sykehjemmet eller i en omsorgsbolig som er beregnet for to personer, noe som kan innebære at vedkommende ikke har økonomi til å opprettholde egen bolig mens vedkommende bor på sykehjemmet/i omsorgsboligen. Helsedirektoratet er kjent med at dette allerede er en utfordring for flere kommuner når det gjelder omsorgsboliger. Den "friske" pårørende har ikke forstått, eller tatt inn over seg, at boligen frigjøres til andre i målgruppen når partneren, som har fått tildelt boligen, ikke lever lenger. Dersom pårørende selv begynner å bli syk og/eller skrøpelig, velger noen kommuner å la pårørende bli boende, mens friskere pårørende blir bedt om å flytte ut. Det er ikke unaturlig om eldre pårørende blir institusjonaliserte etter å ha bodd sammen med partneren sin i institusjon en periode og derfor er satt ute av stand til å flytte ut når partneren dør. Å måtte flytte ut av sykehjemmet eller omsorgsboligen i forbindelse med partnerens død, vil uansett innebære store menneskelige omkostninger for pårørende, i tillegg til at det i enkelte tilfeller også kan innebære en betydelig økonomisk belastning. Men å la rimelig friske pårørende bli boene (spesielt i sykehjem) er likevel neppe en egnet løsning verken for kommunen eller pårørende. Dette er forhold det må tas høyde for i vurderingen av pårørendes behov for tjenester når det blir spørsmålet om utflytting i forbindelse med pasientens død. Forslaget innebærer at kommunen får et særskilt ansvar for å planlegge og sikre at pårørende er godt informert og forberedt på et utfall der partneren som er pasient, dør først.
Administrative konsekvenser
Departementet legger til grunn at forslaget i praksis vil gjelde såpass få at det ikke vil påvirke kommunenes sykehjemkapasitet. Forslaget vil likevel innebære visse tilpasninger i kommunens sykehjemtilbud. Samboende par skal bo på felles rom. Dagens beboerrom på sykehjem er i liten grad utformet for varig opphold for mer enn èn person. I tillegg til pasientseng, er det som regel bare plass til noen få stoler for korte besøk på rommet (jf. Husbankens norm). I tillegg er både fellesrom og bemanning dimensjonert for et gitt antall pasienter.
Dersom pårørende har behov for hjelp (uten at vedkommende har vedtak om opphold) vil dette kunne stjele ressurser fra andre pasienter i enheten. Flere personer pr. rom og i enheten over tid kan bidra til en belastning for både den aktuelle pasient, pårørende, andre beboere i enheten og personalet. For personer med demens (som utgjør over 80 % av beboere i sykehjem), kan flere personer i miljøet over tid, skape mer uro og mindre oversiktlige omgivelser. Dette er forhold som kan medføre behov for mere ressurser.
Oppsummering av direktoratets kommentarer og innspill til høringsnotatet
Helsedirektoratet støtter at par som ønsker det, skal få bo sammen i sykehjem eller omsorgsboliger.
En generell samboergaranti for pårørende til personer som flytter inn på sykehjem (uavhengig av pårørendes hjelpebehov/tiltak), vil innebære utfordringer av praktisk, menneskelig, rettslig og økonomisk karakter som bør vurderes.
Kommunene bør i større grad få ansvar for å legge til rette for pårørendes tilstedeværelse og deltagelse i sykehjem og omsorgsboliger med heldøgnsomsorg, for eksempel gjennom mulighet for å kjøpe måltider og spise sammen med partner, mulighet for å feire høytider sammen og til å kunne overnatte hos partner på sykehjemmet.
Forskriften bør presisere at kommunenes ansvar for å sikre alle personer i sykehjem og omsorgsbolig lik mulighet til å fortsette samlivet i institusjon gjelder uavhengig av seksuell orientering.
Kommunenes informasjons- og veiledningsplikt bør tydeliggjøres i forskriften.