Høringssvar fra VID vitenskapelige høgskole

Dato: 05.11.2019

Høringssvar

Endringer i forskrift om en verdig eldreomsorg – samboergaranti

Vi støtter behovet for å løfte fram betydningen av å etablere bedre overganger og samarbeid. Skal man kunne se mulighetsrommet, slik høringsnotatet beskriver, vil vi understreke behovet for at helse- og omsorgstjenester i større grad enn hva tilfellet er i dag og som heller ikke høringsnotatet i tilstrekkelig grad diskuterer, ser sammenhengen mellom overganger, samarbeid og identifisering av mulighetsrom og en personsentrert tjeneste i vid forstand. En personsentrert omsorg forutsetter en bevisstgjøring på hvem som er involvert og på hvilken måte de involverte påvirkes og kan/kan ikke være aktivt deltakende i.

Pårørende er en viktig ressurs for å legge til rette for en personsentrert helsetjeneste. Samtidig fordrer en vektlegging av pårørende-ressursen at også vedkommende blir ivaretatt tilstrekkelig. Vi mener at høringsnotatet i for liten grad ivaretar de pårørende som av ulike grunner, ikke kan eller ønsker være aktivt medvirkende i særlig grad. Vi mener også at høringsnotatet i for liten grad reflekterer rundt det faktum at kun et mindretall av pårørende sannsynligvis ønsker å følge med inn i institusjon. Respekten for dette valget må ivaretas. Vi vil minne om at pårørende skal få lov til å være pårørende.

Vi mener høringsnotatet i utilstrekkelig grad underbygger forslaget om en samboergaranti med kunnskap og vi savner en konskevensutredning til grunn for forslaget. Hva er en innovativ personsentrert omsorg? Vi antar forslaget om en samboergaranti er en garanti for de få og stiller oss undrende til at et slikt tilbud skal forskriftsreguleres. Vi stiller derfor spørsmål ved om kollektive løsninger som få etterspør er nødvendig.

Høringsnotatet nevner betydningen av organisatorisk og arkitektonisk innhold. Samtidig er notatet vagt på hva det innholdet er utover en tradisjonell sykehjemstenkning. Vi mener at det her er behov for en betydelig mer konkretisering og eksemplifisering hvor det fremkommer hvordan man gjennom organisatoriske og arkitektoniske løsninger, kan ivareta de involverte. Vi mener at høringsnotatet i utilstrekkelig grad skisserer hvordan regjeringen vil kunne sikre at kommunen legger til rette for et vellykket tilbud for par som ønsker å kunne bo sammen også etter at den ene part er i behov for døgntjenester.

Høringsnotatet viser til lovverk og forskrift hvor tjenestens verdigrunnlag fastsettes og særlig fremgår det av forskriften at tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Verdigrunnlaget tydeliggjør både hvor store krav vi skal kunne sette til tjenesten og hvilke forventninger tjenesten er satt til å møte. Det fordrer imidlertid at kommunene settes i stand til å møtes disse kravene. Vi vil mene at høringsnotatet i for stor grad overføre dette ansvaret til kommunene.

Høringsnotatet belyser ikke hvordan man ivaretar etterlatt samboer. Ei heller ser vi at det økomimiske aspektet for samboer generelt sett blir ivaretatt.

Oppsummerende er vi kritiske til forsalget om samboergaranti. Vi leser forslaget som en form for innføring av frivillig omsorg i offentlige tjenester hvor pårørende-perspektivet ikke er ivaretatt verken på det økonomiske og mellommenneskelige plan. Vi stiller oss undrende til å forskriftsregulere et marginalt tilbud og savner både en kunnskapsmessig og konsekvensmessig vurdering av forslaget.