Høringssvar fra Pårørendealliansen

Høringsuttalelse

Lov om endring i forskrift om en verdig eldreomsorg – Samboergaranti

Vi viser til høringsnotat datert 26.08. 2019

På vegne av Pårørendealliansen vil vi komme med innspill til denne høringen.

Vi opplever at Departementet har gode betraktninger om ulike sider av de utfordringer som ligger i denne garantien, så som at det skal være frivillig for pårørende som ikke er i behov av sykehjemsplass å flytte med, men at det er noe som hver enkelt partner har som ønske når denne situasjonen oppstår.

Videre understrekes at kommunen må oppfordres til å tenke kreativt og legge til rette for at den ikke hjelpetrengende partner kan få være mest mulig sammen med den som trenger sykehjemsplass, fordi det letter overgangen ved å flytte bosted.

Vi vil oppsummere våre tilbakemeldinger og innspill slik:

1. Den som skal flytte med partner/ektefelle inn i sykehjem, må gjøre det av fri vilje. Det må oppleves som verdifullt og også praktisk, så som at store avstander eller kort forventet tid sammen spiller inn for å få mest mulig tid sammen.

2. Vi vet at det pr i dag er mangel på sykehjemsplasser. Vi ser derfor at dette er et dilemma om en partner flytter inn og en annen hjelpetrengende ikke får plass. Her må det legges til rette for at dette ikke skjer, sånn som det gjøres for pårørende som er på sykehus. Pårørende er der for å være sammen med pasienten, ikke ta opp en ekstra seng eller være en avlaster for personalet. På sikt bør man ha egne pårørenderom på nye sykehjem/servicesenter, som kan gi et sted å sove, noe som er nyttig også når man har pårørende som sitter ved dødsleie og trenger en hvileplass.

3.Om den pårørende som ikke får sykehjemsplass også mottar hjemmetjenester, kan tid spares ved at dette skjer på sykehjemmet. Vi vet at mange idag tilbringer mye tid på å vente på at hjelpen kommer, slik at når man er klar for besøk hos sin kjære, kan mye av dagen ha gått. Dette betyr noe om tiden igjen sammen er kort.

4. Dersom begge parter trenger sykehjemsplasss, skal det om det er medisinsk forsvarlig, legges til rette for at de kan bo sammen, eller i det minste være på samme sykehjem. I dag ser vi at det skjer at ektepar/samboere plasseres på ulike steder, noe som er uverdig for dem og for resten av familien, som får to ulike besøksteder. Dette er en like viktig del av samboergarantien. Her fra Kåre saken: https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2019/08/08/195600280/kare-94-og-ingebrigt-94-far-ikke-bo-pa-samme-sykehjem-som-konene-sine

5. For mange pårørende som ikke selv har hjelpebehov, er det behov for å være sammen på dagtid som er viktig. Noen ganger kan avstand og transport være til hinder for dette. Som alternativ til å bo på sykehjemmet kan også tilbud om transport fra kommunen for besøk være en måte ektepar/samboere kan holde daglig kontakt. Det kan være et tilbud som noen ønsker, fordi de vil hjem til egen bolig om kvelden. Vi viser her til Charles og Gunvor saken som er bakgrunn for hele lovforslaget. Dette kan være et tilbud som kommunen gir og som sørger for myk overgang til sykehjemmet, uten at den pårørende føler for å måtte flytte med, ut fra en følt forventning. Tvert i mot vil dette være en god pårørendstøtte, da den pårørende får dra hjem og sove og hente seg inn i eget hjem. Vi vet at dette er viktig for helsa til mange pårørende som har hatt omsorgsoppgaver i mange år. https://www.nrk.no/sorlandet/kjaerlighetshistorien-som-endret-norsk-lov-1.14014680

6. Det er helt nødvendig at den pårørende selv må ønske å bo på sykehjemmet. Her bør fastleger og andre være med og vurdere om dette er forsvarlig. Mange pårørende har blitt så involvert i omsorgen, at de trenger hjelp til at noen sier «nå tar vi over omsorgen og ansvaret for din kjære. Du skal få lov til å være bare pårørende og gjøre de hyggelige tingene, ikke fortsette med pleie.» Selvinnsikten kan forsvinne på dette og dårlig samvittighet kan få enkelte til ufrivillig å tenke at dette er noe de bør gjøre.

7. Økonomisk må det utarbeides likelydende retningslinjer for vederlag. Idag avgjør de enkelte kommunene selv egenbetaling men skal man unngå forskjellsbehandling må dette være likt for alle. Det forutsettes også at ved dødsfall så flytter den gjenlevende tilbake til egen bolig om det er helsemessig riktig.

8. At det er god pårørendeomsorg å la den som vil flytte inn sammen med den som trenger det, forutsetter at den pårørende som blir med inn, opplever at det er for å være pårørende og at dette er den beste løsningnen på den situasjonen de er i.

Vi antar at dette ikke vil gjelde for en stor gruppe så det blir noe som blir en vanlig utfordring. Det som er viktig er at kommunene er på tilbudssiden og løsningsorienterte. De det gjelder har ofte hatt et langt liv sammen. Den pårørende har ofte ytt stor omsorg for den som skal flytte på sykehjem når det dreier seg om eks demensdiagnoser eller kroniske sykdommer eller tilstander. Da er det for galt at det på slutten skal være dårlige løsninger og "vondt i viljen" hos kommunens etater som gjør at dette ikke løser seg, om dette er noe som den pårørende vil.

"At par som ønsker det skal kunne bo sammen" er en løs formulering, men nok til å danne grunnlag for gode løsninger for de som dette vil gjelde. Så bør dette være noe å følge med på for å se om det trengs ytterligere tilrettelegging for flere parboliger/rom i årene fremover, eller om en pårørendehybel eller annet kan være løsninger for slike situasjoner.