Høringssvar fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Dato: 28.11.2019

Høringssvar fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress v/Inger Elise Birkeland

Det er positivt at det nå åpnes for at par som ønsker det kan bo sammen på sykehjemmet eller omsorgsbolig, selv om det bare er en av partene som skulle ha behov for en slik boform. Vi merker oss at departementet fremhever at «Dersom kommunen etter en konkret vurdering kommer til at partneren vil være til hinder for et forsvarlig tjenestetilbud til sykehjemsbeboeren, øvrige beboere på institusjonen eller andre personer med behov for institusjonsplass, vil forsvarlighetskravet være avgjørende for kommunens vurdering av om samboergarantien kan oppfylles i den enkelte saken». Forsvarlighetskravet kan være aktuelt hvis det er mistanke om at en av partene utøver vold eller overgrep. Der det er mistanke om slike forhold er det viktig at det gjøres en grundig utredning av saken før behandling av samboergarantien.

Et tiltak som hjemmebaserte tjenester nytter for å avhjelpe slike saker, er å bistå den voldsutsatte til å søke sykehjemsplass for å få distanse til utøveren av volden eller overgrep. Det kan også være at det er sykehjemsbeboeren som er utøveren og at det er partneren som bør beskyttes for fysisk og psykisk vold. Dette er særlig aktuelt der det har vært langvarig partnervold eller hvor en i paret har fått en ervervet kognitiv svikt. Det er viktig at saksbehandlingen i slike saker er grundig og at det innhentes ekstern vurdering eller komparentopplysninger fra familiemedlemmer eller andre personer som har god kjennskap til paret.

Det går fram av departementets vurderinger og forslag at flere kommuner allerede har tatt inn samboergaranti i sine lokale forskrifter, men at det er få par som benytter seg av dette. Det kan skyldes at det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til ordningen som gjør at det for mange ikke er aktuelt å velge en slik boform selv om de skulle ønske det. Det er flere forhold som må avklares og legges inn i forskriften for at dette tiltaket skal fremme en verdig, trygg og meningsfull alderdom for begge parter i parforholdet både på kort og lengre sikt. Vi antar at andre høringsinstanser vil ta opp det problematiske i at partneren kan risikere å måtte flytte hvis den som i utgangspunktet har vedtaket om sykehjemsplass eller omsorgsbolig dør. Denne partens behov og ønsker må veie sterkt i avgjørelsen fra kommunen om fremtidig boform og det bør være klagerett på vedtaket. Hvis samboeren skal betale selvkost for oppholdet kan det totale beløpet overstige parets økonomiske evne til å beholde sin private bolig som retrettmulighet hvis kommunen vurderer at vedkommende ikke har behov for en sykehjemsplass eller tilrettelagt bolig i omsorgsbolig etter samboerens/ektefelles død. For eldre ektepar bør det vurderes å innføre en rett for den gjenlevende partneren som har benyttet seg av samboergarantien om at kommunen har ansvar for å tilby alternativ bolig hvis ikke vedkommende har behov for et omsorg på institusjonsnivå.