Skien kommune takker for muligheten til å komme med innspill til foreslåtte endringer i verdighetsforskriften. Høringen er behandlet i fagområde for Heldøgns omsorg av fagsjef og utvalgte fagpersoner, samt i Kvalitetsseksjonen som jobber overordnet med kvalitet, informasjonsstyring og utvikling, begge i kommunalområde Helse og Velferd i Skien kommune.

Skien kommune ser både positive og negative konsekvenser av å innføre samboergaranti for sykehjemsbeboere.

Skien kommune støtter opp om tanken om at det å flytte på sykehjem kan være en opprivende hendelse i et menneskes liv, og at det å ha med seg en livsledsager vil kunne være et uttalt støttepunkt i denne prosessen.

Vi støtter også at det er behov for bedre tilrettelegging og samarbeid rundt overgangen mellom det å bo i egen bolig til å flytte inn i en institusjon. Man må også ta i betraktning at sykehjem ofte er det siste stedet man bor i livet, og at denne erkjennelsen i seg selv er vanskelig. At det er de pårørende som kjenner sykehjemsbeboeren best, kan vanskelig bestrides. Pårørendes deltakelse og innspill i overgangen mellom hjem og sykehjem vil derfor alltid være svært viktig for utformingen av tilbudet.

Skien kommune mener også at det vil by på noen utfordringer ved å innføre samboergaranti på sykehjem, og det reiser en del spørsmål som vi mener er viktig å hensynta i vurderingen. Slik Skien kommune erfarer, er samboere og ektefeller ofte på ulikt sted i sitt behov for bistand og omsorg. Dette innebærer at den ene parten ofte ikke har behov for heldøgns omsorg i institusjon. Dette nevnes i noen grad i kap 5 i høringsnotatet. En må kunne anta at det vil være økonomisk utfordrende for de fleste å både betale på egen bolig i tillegg til to sykehjemsplasser. En gjenlevende frisk ektefelle som har fått mulighet til samboerskap på sykehjem, vil da kunne bli sittende i en vanskelig økonomisk situasjon dersom vedkommende ikke har behov for sykehjemsplass, og dermed må flytte ut. Hvilket ansvar skal kommunen ha i disse sakene til å bistå den gjenlevende ektefellen med bolig?

I noen tilfeller vil man kunne oppleve at en livsledsager som har benyttet seg av muligheten til samboerskap viser seg å ikke bidra til et hensiktsmessig eller forsvarlig helsetilbud. Vedkommende kan for eksempel yte tvang mot den syke parten, de kan opponere mot helsepersonellets faglige vurderinger, eller for eksempel nekte ulik bruk av hjelpemidler. Høringsnotatet viser til forsvarlighetskravet i vurderingen, men når tjenesten allerede er innvilget og tildelt, hvordan skal kommunen stille seg i slike saker? Skal man ha muligheten til å kunne «utvise» ektefeller/livsledsagere som ikke bidrar i pasientarbeidet på en hensiktsmessig måte?

Som departementet skriver i høringsnotatet, kjennes det til få som etterspør samboerordninger per i dag, og at det derfor ikke påregnes store konsekvenser å innlemme en samboergaranti i lovverket. Samtidig har lovkravet om enerom vært mer eller mindre enerådende i planlegging og utbygging av sykehjem de siste årene, slik at det er svært få sykehjem – i hvert fall i Skien - som har fysisk plass til flere beboere på ett rom. I tillegg er dekningsgraden på sykehjemsplasser i Skien lav.

Det vil si at samboerskap vil komme til hindre for forsvarlighetskravet til å gi plasser til personer med behov for institusjonsplass i de aller fleste tilfellene. Hvordan er klagemuligheten på en lovfestet rett for den livsledsager som ikke tildeles samboerskap på sykehjem? Kan det være at Fylkesmannen vil kunne kreve at kommunen innvilger en slik tjeneste?

Dette er noen av utfordringene vi ser for oss med en lovfestet rett til samboerskap i sykehjem. Skien kommune vurderer snarere at et bedre samarbeid med bruk av pårørende i utformingen av sykehjemstilbudet og de daglige aktivitetene vil være en riktigere vei å gå for å involvere pårørendeerfaringen og –ressursene bedre for den personen som ikke lenger er i stand til å bo hjemme.