Innledning

Gatejuristen gir gratis rettshjelp til personer som har eller har hatt rusproblemer. Et kjennetegn ved våre klienter er at de ofte har mange og sammensatte problemer, samt at de har gjennomgående meget svak økonomi. Denne klientgruppa er i liten grad selv i stand til å oppsøke rettshjelpen. Et viktig virkemiddel i vårt arbeid er derfor målrettet oppsøkende arbeid. Vår målsetting er at rettshjelpen skal være effektiv, av god faglig kvalitet og tilpasset den enkelte klients behov. Gatejuristen er et supplement til den offentlige rettshjelpsordningen, og påtar seg derfor bare saker hvor vedkommende ikke er omfattet av ordningen. Siden oppstarten i Oslo i 2005 er det nå etablert eller under etablering saksmottak i regi av ulike Gatejuristkontor 18 steder i landet. I 2015 behandlet Gatejuristkontorene 2 742 saker på landsbasis. Vår erfaring er at svært mange personer i vår målgruppe ikke ville fått prøvd sine juridiske rettigheter, uten Gatejuristens tilbud.

Gatejuristen takker for anledningen til å komme med innspill til forslagene. Gatejuristen vil innledningsvis påpeke den korte høringsfristen, og oppfordrer departementet til å i større grad overholde utgangspunktet om tre måneders høringsfrist.

Vedrørende forslaget om endring av reglene om egenandel ved fri saksførsel i behovsprøvde saker

Innledningsvis vil Gatejuristen understreke at den reelle muligheten til å dekke utgiftene bør være avgjørende for om fri rettshjelp skal ytes. Uten visse fradrag når en beregner inntekten, får man ikke et reelt bilde av en persons mulighet til å betale for juridisk bistand. Gatejuristen mener derfor det må gjøres fradrag for gjelds- og forsørgerbyrde gjennom et progressivt egenandelssystem der man ser på faktisk betalingsevne. Dette bør erstatte dagens egenandelsordning og inntektsgrenser. Gatejuristen mener i det hele tatt at grensene for hva du kan ha i inntekt for å komme inn under rettshjelpsordningen er altfor lave i dag. Satsene for fri rettshjelp må følge den gjennomsnittlige lønnsøkninga.

Når det gjelder det konkrete forslaget om å heve egenandelen vil Gatejuristen påpeke at det vil kunne ha den motsatte effekten av det regjeringen oppgir som hensynet bak endringene; at rettshjelpsordningen skal bli mer treffsikker. For noen vil en maks egenandel på 4975 kr være terskel nok til å la være å prøve sine rettigheter. Økes egenandelen som foreslått med nesten 3000 kr til 7960 kr vil dette kunne innebære ytterligere høyere terskel og resultatet er da at færre har mulighet til å hevde sine rettigheter. Som argument for å heve taket brukes at det kan hindre eskalering av konfliktnivå og at fellesskapets ressurser blir brukt på en effektiv måte. Samtidig estimerer departementet at de økonomiske innsparingene med alle endringene vil være mellom 30 og 40 millioner. Etter Gatejuristens vurdering betyr dette at regjeringen kutter i en rettshjelpsordning som allerede er mangelfull. Regjeringen velger å øke egenandelene, fjerne flere saksområder og en viss oppmykning i dispensasjonsregelen som man estimerer vil koste 1. mill. Gatejuristen er skuffet over at regjeringen ikke kommer med utvidelser av ordningen som vi vet vil treffe bedre personer som ordningen er ment å treffe. Dette gjelder blant annet å utvide ordningen til å omfatte flere saksområder, som sosialrett, trygderett, helserett, m.m., i tillegg til å legge om egenandelssystemet slik at det i større grad tar utgangspunkt i faktisk betalingsevne. Når departementet hever egenandelstaket bør det også samtidig foreslås å heve vilkåret for å bli fritatt for egenandel. I dag er kravet en bruttoinntekt på under 100 000 kroner. Dette vil si at det i praksis nærmest kun vil være sosialhjelpsmottakere og studenter som vil falle inn under denne grensen. Gatejuristen er rettet mot personer med rusproblemer. Mange av våre klienter vil typisk være i målgruppa for hvem ordningen er ment å treffe. Likevel vil mange av våre klienter ikke komme under grensa for å være fritatt for egenandelen. Eksempelvis vil en person som er uføretrygdet, og mottar minstetrygd, motta i underkant av 230 000 kroner årlig før skatt. Dersom man da i tillegg bor i Oslo, og har boutgifter på opp mot 10 000 kroner per måned, vil man raskt nærme seg grensen på 100 000 kroner i bruttoinntekt med fradrag for boutgifter. En sosialhjelpsmottaker vil gjerne motta støtte til husleie i tillegg til sosialhjelp, og å sette en slik grense vil dermed kunne føre til urimelige skjevheter i systemet. Å øke egenandelen til nærmere 8000 kroner vil for denne delen av befolkningen igjen medføre at de trolig heller ikke vil ha råd til rettshjelp i saker som faller inn under fri rettshjelpsordningen. For personer i Gatejuristens målgruppe vil denne endringen med andre ord føre til at enda færre vil oppfylle vilkårene for å få fri rettshjelp, og Gatejuristen ber regjeringen finne mer treffsikre tiltak for å sikre at den offentlige rettshjelpsordningen bidrar til å øke rettssikkerheten til personer med rusavhengighet, ikke forverre den. Hensynet bak forslaget til regjeringen er «å gjøre rettshjelpsordningen mer treffsikker slik at det er rette sakstyper og personer som gis rettshjelp», og Gatejuristen savner derfor mer dokumentasjon på at forslagene faktisk treffer på ønsket måte.

Videre reagerer vi på at det kun er ett spesifikt rettsområde som i høringsnotatet trekkes fram for å beskrive behovet for økte egenandeler ved alle behovsprøvde saker. For andre rettsområder som for eksempel trygderettssaker og voldsoffersaker vil argumentasjonen ha lav overføringsverdi, og begrunnelsen for å øke egenandelen i alle typer saker fremstår derfor som lite overbevisende.

Gatejuristen er enig i utgangspunktet om at også fri rettshjelpsmottakere bør foreta prosessøkonomiske vurderinger før de går til sak. Vi er likevel uenig i departementets slutning om at den økte egenandelen vil fungere som et egnet konfliktdempende tiltak. For de mest ressurssvake vil trolig økt egenandel kunne være avgjørende for hvorvidt man vil gå til sak, men for de aller fleste vil det først og fremst være risikoen for å måtte betale motpartens saksomkostninger som er avgjørende. Dersom departementet vil øke terskelen for å gå til sak i foreldretvister bør det under enhver omstendighet følges opp med å styrke familievernkontorene, og/eller opprette andre tvisteløsningsmekanismer for å hjelpe foreldre til å løse barnefordelingssaken sin. Det vises i den forbindelse til at det er nedsatt et offentlig utvalg ledet av professor Hans Petter Graver som skal utrede behovet for nye særdomstoler, og departementet bør avvente utvalgets innstilling før det foretas endringer i rettshjelpslovgivningen. Slik vi ser det vil det være lite hensiktsmessig å heve terskelen for å gå til sak, hvis ikke partene kan få annen hjelp til å løse konflikten. Hensynet til barnets beste skal være det avgjørende hensynet i slike saker, og det stilles spørsmål ved om dette hensynet blir tilstrekkelig ivaretatt dersom foreldrene blir gående i en langvarig konflikt uten en endelig løsning.

Endring av reglene om fritt rettsråd og fri saksførsel i saker som gjelder felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere, og reduksjon av stykkprisen i slike saker.

Gatejuristen er helt enig med regjeringen i at befolkningens behov for rettshjelp ikke er statisk og at det er viktig og nødvendig å gjennomgå rettshjelpsordningen med jevne mellomrom, også med tanke på at enkelte sakstyper ikke lenger bør være prioritert. Samtidig stiller vi spørsmål ved at regjeringen ikke samtidig også fremmer forslag til forbedring av ordningen slik at flere saksområder omfattes, jf. også Stortingets påpeking av nødvendigheten av å forbedre ordningen under behandlingen av Stortingsmelding nr 26 (2008-2009) Om offentlig rettshjelp og Innst. S. nr 341 (2008-2009).

Etter Gatejuristens oppfatning vil det være utfordrende å skille ut innbo og løsøre fra boligtvisten. Innbo og løsøre vil gjerne være en sentral del av konflikten, og vil igjen kunne være et viktig ledd i forhandlingene mellom partene når det kommer til hvem som skal beholde parets felles bopel.

Siden Gatejuristen ikke konkret jobber med disse saksfeltene fordi de allerede faller inn under den offentlige rettshjelpsordningen, er det vanskelig for oss å si om kuttet i stykkpris mer reelt gjenspeiler arbeidet som må nedlegges i disse sakene. Gatejuristen er imidlertid bekymret for å kutte i denne rettshjelpen. Om stykkprisen er for lav vil dette kunne føre til at advokater vil vegre seg for å påta seg fri rettshjelpssaker, som igjen vil være rettssikkerhetsmessig problematisk.

Endring i rundskriv G-12/2005 om fri rettshjelp og oppmyking av dispensasjonspraksis

Gatejuristen støtter endringer som fører til at flere personer kan omfattes av den offentlige rettshjelpsordningen. Dagens inntektsgrenser på 246 000 kroner har ikke vært endret siden 2009, noe som innebærer at det blir færre og færre hvert år som omfattes av ordningen. Etter omleggingen av uføretrygden fra 1.1.2015 ble bruttoinntekten til uførepensjonister økt, men samtidig skattlagt. For eksempel vil en person som er uføretrygdet som ung ufør, og som aldri egentlig har vært i stand til å jobbe, nå være sikret en årlig minimumsinntekt på 269 396 kroner før skatt. Disse personene vil dermed i praksis være forhindret fra å få fri rettshjelp i saker som er behovsprøvd. Dette mener vi er uheldig, og ikke i tråd med departementets ønske om at ordningen skal være bedre tilpasset endringene i uføretrygden. En bedre universell løsning vil etter vårt syn være dersom inntektsgrensen økes, og senere indeksjusteres i takt med folketrygdens grunnbeløp.

Gatejuristen viser til at departementet anslår at endringen vil medføre økte kostnader med 1 million kroner. Gatejuristen etterspør mer dokumentasjon og forventede konsekvenser av de ulike forslagene for økonomisk dispensasjon. Hvor mange er anslått å omfattes av praksisen for økonomisk dispensasjon basert på dagens praksis hos Fylkesmennene?

Gatejuristen vil igjen påpeke at i stedet for en liten oppmykning av dispensasjonsreglene burde heller Regjeringen følge opp Stortingsmelding nr 26 (2008-2009) Om offentlig rettshjelp og Innst. S. nr 341 (2008-2009) hvor et enstemmig Storting mente det var behov for å reformere rettshjelpstilbudet i Norge. Gatejuristen ber departementet følge opp dette arbeidet. Gatejuristen viser videre til representantforslaget Dokument 8:97 S (2015-2016) som nå ligger til behandling i Stortinget, og ber Regjeringen støtte forslaget.