Høringssvar fra Oslo kommune

HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I MATRIKKELFORSKRIFTEN

Dato: 19.05.2015

Svartype: Med merknad

Oslo kommune er positiv til de forenklinger og presiseringer som er foreslått i matrikkelforskriften. Endringene er med på å gjøre forskriften mer tydelig og forståelig.

 

Oslo kommune har følgende merknader:

 

Til § 47

Endringen i § 47 er viktig med tanke på å få tydeligere fram hva slags dokumentasjon som skal følge med når kommunen får saken til matrikkelføring. I merknaden skriver departementet at kommunen bør kunne be retten om å rette opp tekniske mangler knyttet til utforming av dokumentasjon. Ettersom det er begrensede muligheter for å rette feil eller mangler i det endelige resultatet, jfr. Jordskifteloven § 3-37, bør kommunen også kunne påpeke mangler knyttet til vedtatt reguleringsplan. For kommunen er det av betydning at planens rettsvirkning blir fulgt, og siden jordskifte i områder regulert til bygging og anlegg er av relativ ny dato har jordskifteretten i mange tilfeller liten erfaring med slike saker. Både for kommunen og jordskifteretten kan det være greit med en avklaring for å avdekke eventuelle feil eller mangler.

 

Til § 50 Oslo kommune mener det er viktig å se denne paragrafen i sammenheng med § 46 f) i matrikkelloven hvor det står at det alltid kan klages på vedtak om tildeling av offisiell adresse. I Oslo opplever vi ofte at det blir klaget på den adressen vi vil tildele, spesielt i forbindelse med omadressering. I en del tilfeller utsetter vi registrering i matrikkelen til saken har vært gjennom behandling av klagen hos fylkesmannen.Dette blir klager informert om. Adressen er da etter vår oppfatning tildelt, men den har ikke trådt i kraft. Klageadgang må etter vår oppfatning være når adressen er tildelt. Det vil si at adressen både er varslet og vedtatt.Adressen trer imidlertid først i kraft når den er registrert i matrikkelen. Adressen er først offisiell når den er ført i matrikkelen. Oslo kommune opplever at adresser blir tatt i bruk som offisielle selv om de bare er varslet eller foreslått. Problemet er derfor mer formidlingen av adresseprosessen enn at kommunen ikke følger opp.

Den omfattende klageadgangen gjør at saksbehandlingstiden kan bli lang. Det kan gjøre at kommunen har problemer med å få ført adressene i matrikkelen innen igangsettingstillatelse.

 

 

Til § 54, nytt tredje ledd

Vi oppfatter bestemmelsen til å bety at det er kommunen som kan vedta adressetilleggsnavnet, og at det ikke er snakk om at eiere,festere eller beboere i et boligfelt, grendelag eller et mindre avgrenset område har anledning til å søke om et slikt navn. Slik vi oppfatter det, vil dette gjelde allerede eksisterende navn og at hensikten er å ta vare på navn av kulturvernmessig verdi. Det mener vi kan ivaretas ved at navnet er vedtatt og registrert i SSR, og at tilleggsnavn skaper flere utfordringer enn fordeler. Utover matrikkelen antar vi at det er få offentlige og private registre med adresser som nøkkelinformasjon og som i tillegg kan forvalte et adressetilleggsnavn.

 

Det er behov for svært god og tydelig veiledning med klare retningslinjer for hvordan kommunene skal vedta og forvalte disse adressetilleggsnavnene. Gode eksempler vil være viktig.

 

Behov for andre endringer i forskriften

Oslo kommune vil benytte anledningen til melde behov for en gjennomgang av § 22 klage over adressetildeling, spesielt med tanke på punkt c) feil tildelt adressenummer eller bruksenhetsnummer. Oslo kommune får mange klager på omadressering og mener at denne paragrafen er ment å gi en mulighet til å begrense klageadgangen. Slik jurister hos oss og hos kartverket tolker bestemmelsen, gir den ingen begrensninger og har slik sett ingen betydning. Saksbehandling av klager i adressesaker tar mye tid, men gir i praksis ikke uttelling for klager. Det er vår erfaring ut fra et betydelig antall saker som har vært til behandling hos Fylkesmannen.

Primært ønsker vi at punkt c) blir konkretisert slik at det kun er mulig å klage dersom det er gjort en teknisk feil hos kommunen. Det kan være tildeling av et adressenummer som allerede er i bruk eller adresse tildelt til annen vei enn den det er atkomst fra. Sekundært ber vi om at det blir gitt en grundig utdyping i merknadene og i adresseveileder til hvordan bestemmelsen skal tolkes. Vi vil anbefale at det blir vist til helt konkrete eksempler.

 

 

Kommentarer til rapport fra arbeidsgruppe Andre forhold som kan bedre informasjonsflyten mellom jordskifteretten pg matrikkelmyndighetene

 

 

Arbeidsgruppa peker på at begrensede ressurser hos enkelte kommuner er en mulig årsak til at jordskiftesaker ikke blir ført innen tidsfristen, og at en ordning hvor sentral matrikkelmyndighet fører matrikkelen kan bøte på problemet. For kommuner med manglende ressurser og kompetanse, tror vi det kan være en god løsning. Vi ser det i tillegg som en fordel at Kartverket slik kan opparbeide seg erfaring med aktuelle og kompliserte saker rent føringsmessig. Det vil være en styrke for Kartverkets matrikkelhjelp å ha mer praktisk erfaring med reelle føringseksempler. Vi opplever at det kan være en mangel i dag.

 

Oslo kommune støtter også innføringen av et eget brukstilfelle for føring av jordskiftesak. Vi vil påpeke at utforming av føringsinstruksen for et slikt brukstilfelle er av stor betydning for et vellykket føringsresultat i kommunene. Det er selvfølgelig også viktig at brukstilfellet utformes på en slik måte at det dekker alle eventualiteter i jordskiftesakene. Vi opplever at forretningshistorikken for eiendommer som har vært gjennom en jordskiftesak per i dag er uoversiktlig. Det skilles for lite på rettinger og forretninger. Vi håper at jordskifte skilt ut som eget brukstilfelle vil bedre dette.