Høringssvar fra Statskog SF

Statskogs høringsuttalelse jf. høringsbrev av 12.2.2015 om forenklinger og presiseringer i matrikkelforskriften

Dato: 20.05.2015

Svartype: Med merknad

Statskogs høringsuttalelse jf. høringsbrev av 12.2.2015 om forenklinger og presiseringer i matrikkelforskriften

 

1.     Generelt

 

Statskog har hjemmel til om lag 58 mill. km3 av Norges landareal. Eiendomsporteføljen inneholder i underkant av 30 000 eiendomsobjekter; grunneiendom, festegrunn, bruksretter mv. Det er klart i Statskogs interesse at matrikkelen er så fullstendig som mulig, og at opplysninger i kart og register har god kvalitet. Overordnet oppfatter vi at foreliggende forslag til forenklinger og presiseringer i matrikkelforskriften er bidrag i riktig retning.

 

Fokus på overholdelse av tidsfrister er viktig.

 

Forslag om sentral føringsstøtte til kommuner med manglende kompetanse og/eller ressurser er veldig positivt. Dette behovet gjelder i jordskiftesaker og i andre saker. Det er imidlertid viktig å oppstille gode kriterier for når og hvordan slik støtte skal gis, slik at praksis blir forutsigbar og konsekvent. For å oppnå full effekt av et slikt tiltak, bør støtten til kommunene også ivareta ressurskrevende oppgaver i saksbehandlingen, som varsling mv.

 

Like viktig som rettidig føring av nye saker, er føring av eldre jordskiftesaker. Dette etterslepet bør absolutt prioriteres, for å oppnå intensjonen om fullstendighet og kvalitet i matrikkelen.

 

2.     Tilpasninger i matrikkelforskriften til ny jordskiftelov

 

Statskog anser det positivt at det gjøres endringer for å bedre samspillet mellom jordskifterett og kommune. Vi støtter arbeidsgruppas oppfatning av at endring av holdninger og rutiner kanskje er det største behovet. Mindre endringer/justeringer i regelverket gir imidlertid fokus på tematikken, bevisstgjør brukerne og øker kravene til at rutiner følges/skjerpes.

 

Når det gjelder føringsinstruksen, er det viktig at jordskifteretten kun leverer data og informasjon om grenser som er behandlet i saken, og ikke tilkoblingsdata. Inntegning av hjelpelinjer og tilkoblingsdata bør være kommunens ansvar. Disposisjonsprinsippet er den viktigste begrunnelsen. I tillegg vil for eksempel levering av tilkoblingsdata være en oppgave av mer forvaltningsmessig art som ikke bør sammenblandes med dømmende virksomhet.

 

Til de enkelte bestemmelser:

  • 19: Positivt at frister blir strammet inn (2. ledd). Når det gjelder 4. ledd, er antar vi at det også bør henvises til denne fristen i forskriften § 46, 3. ledd.

 

  • 46: Til 2. ledd – begrepet «fremme sak» blir ikke brukt i den nye jordskifteloven. Etter ny jordskiftelov skal jordskifteretten «ta avgjerd om vilkåra for sak er tilstades» - det er mulig at dette dekkes av «avvist» i matrikkelloven § 46. Siden det ikke er gitt hva slags ordlyd avgjørelsen fra jordskifteretten vil få – det kan tenkes at begrepet «fremme sak» fortsatt vil bli brukt siden dette er et innarbeidet begrep i jordskiftsammenheng – er det hensiktsmessig at ordlyden i § 46 2. ledd blir videreført som i forslaget.

 

  • 47: Viktig poeng at tilkoblingsdata ikke leveres, jf. over.

 

3.     Utvidet unntak fra kravet om å opprette festegrunn

 

Statskog støtter ikke forslaget om å utvide unntaket i MF § 30 andre ledd ved at grensen for matrikuleringsplikt settes ved 15 m BYA. Av hensyn til fullstendighet i matrikkelen anbefaler vi at gjeldende arealgrense på 8 m beholdes eller ytterligere snevres inn. Dette gjelder en type innretninger/bygg som er av en verdi og varighet som tilsier synliggjøring i matrikkelen. Innehavere av slike anlegg, ofte aktører i energi- eller telekom-bransjen, bør dessuten støtte opp om fullstendighet og kvalitet i basisregistrene ved å matrikulere sine innretninger.

 

Et annet moment er hensynet til systematikk i grunnboka. Hvis rettighetshaver til slike innretninger skal tinglyse dokument for adkomstrett uten at det er opprettet en egen matrikkelenhet til formålet, kan det oppstå et uryddig og komplisert rettighetsbilde på den tjenende eiendommen. Særlig gjelder dette ved store grunneiendommer.

 

4.     Utvidet adgang til bruk av kontorforretning

 

Statskog er positiv til foreslått endring i MF § 40. Utvidet bruk av kontorforretning innebærer redusert ressursbruk i enkelte typer saker, der rettighetsforhold og ev. grenser er avklart mellom involverte parter tidligere. For Statskog er matrikulering av tidligere umatrikulert grunn svært ofte forekommende. I tillegg er en forenklet tilnærming hensiktsmessig ved omgjøring av festegrunn til grunneiendom når grensene er definert tidligere.

 

5.     Utvidet bruk av adressetilleggsnavn

 

Bruk av tilleggsnavn i matrikkelen vil være en bra løsning. Grunneier kan eksempelvis benytte dette til å synliggjøre en samling av eiendomsobjekt. Det kan for eksempel være hyttefelt, fritidsområde, regulert område til eiendomsutvikling mv.

 

6.     Hjelpelinjer og hjelpepunkt

 

Vi mener det er veldig bra at man vil klargjøre gjeldende bruk av hjelpelinjer og hjelpepunkt i forskriften. Presiseringen i MF § 10 om at føring/endring av disse ikke krever underretning er bra. I det forstår vi at man heller ikke trenger å varsle i forkant, men det bør også komme klart frem.

 

Det er også viktig at man har med presiseringen om at areal beregnet på teiger med hjelpelinjer må brukes med stor forsiktighet.

 

Informasjon om en grenses kvalitet/tyngde bør bli mer tilgjengelig for alminnelige brukere av matrikkelinformasjon, eksempelvis via seeiendom.no. Et generelt forbehold om kvalitet på grenser i løsningen er formelt sett korrekt nok, men ikke tilstrekkelig for lekmanns bruk. Hjelpelinjer/punkt bør synliggjøres bedre og det må gå klarere frem at disse ikke er grenser, men et verktøy for å lukke polygon, gjøre en markering der grenseforløp er ukjent/ubestemt mv. En benevnelse som «grenseinformasjon mangler» kunne vært mer dekkende og pedagogisk.

 

I sammenheng med problemstillingen kvalitet på grenser i matrikkelen, vil Statskog også bemerke følgende: Regelverket om underretning/varsling bør i større grad tilpasses kvalitet på grensene. F.eks. mener vi at når man endrer kvalitet på grenser fordi de har vært registrert med feil kvalitet bør man kunne unnlate å varsle/underrette. I tillegg bør varsling/underretning gjennom annonse i lokalavis eller kommunalt informasjonsorgan kunne benyttes i større grad.

 

Fokus på protokollføring av opplysninger om ukjente eller ubestemte grenselinjer i oppmålingsforretningen er bra, da slik praksis medfører økt bevissthet om grenseforløpet hos involverte parter i forretningen. I tillegg vil protokollen kunne tjene som dokumentasjon for ettertiden og ev. informasjonsgrunnlag for senere retting.

 

Bruk av hjelpelinjer for å omslutte alle bygninger på et punktfeste fører ofte til en uheldig fremstilling i kartet. En ‘åttekant’ som markerer et punktfeste indikerer at det er en fiktiv illustrasjon. En figur med avvikende utforming indikerer derimot for fester og omverdenen at rettigheten er noe annet og mer omfattende enn et punktfeste.

 

7.     Andre forslag, diverse presiseringer mv.

 

Maksimalfrist for utsatt oppmålingsforretning forlenges fra to til tre år. Statskog har ikke særlige bemerkninger til dette forslaget, men understreker at endringen ikke må bli en hvilepute for kommunene.

Forslag om at samtykke fra fester ikke er nødvendig når vedkommende festegrunn overføres ubeskåret fra en grunneiendom til en annen, jf. MF § 33 andre/tredje ledd virker hensiktsmessig.