Høringssvar fra Könkämä sameby v/ordfører Nils Vasara-hammare

Dato: 26.02.2020

Høringsuttalelse til forslag til endring av sameloven og til utkast til veileder for kommuner og fylkeskommuner - uttalelse fra Könkämä sameby

Könkäma sameby er den nordligste samebyen i Sverige. Samebyen har som følge av alders tids bruk rett til sommerbeite på norsk side av grensen, jf. reindriftsloven § 4. Per dato innebærer det bruksrettigheter innenfor Målselv, Balsfjord og Storfjord kommune, Troms og Finnmark Fylke. Svenske samebyers bruksrettigheter i Norge på grunnlag av alders tids bruk er beskyttet slik også norske reinbeitedistrikters bruksrettigheter på grunnlag av alders tids bruk er beskyttet.

Videre, på lik linje med norsk reindrift nyter svensk reindrift ekspropriasjonsrettslig vern innen områdene der de har beiterett i Norge. Denne retten vil også som bruksrett til fast eiendom være beskyttet av EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1 om eiendomsretten. Inngrep i en slik rett må være i samsvar med loven, som må være tilgjengelig og presis.

Til tross for dette, erfarer samebyen at samebyens bruksrettigheter ikke sjelden behandles som svake rettigheter/tålt bruk ved både statlig og kommunal saksbehandling.

Samebyen imøteser følgelig en lovfesting av konsultasjonsretten og en klargjøring av at også kommuner og fylkeskommuner er omfattet av konsultasjonsplikten. Flere regionale og i særlig grad lokale tiltak har direkte innvirkning på samebyens beitebruk. Samebyen kommer så godt som alltid seint inn i prosessene, ofte i en fase hvor en rekke beslutninger allerede er tatt. Lovfesting av konsultasjonsrett kan bidra til å skape bevissthet om folkerettslige forpliktelser og sikre at alminnelige saksbehandlingsprinsipper blir bedre i varetatt.

Samebyen legger her til grunn den forståelsen at samebyen og siidaer i samebyen, er omfattet av konsultasjonsretten på lik linje med reinbeitedistrikter og siidaer i reinbeitedistriktene i de områder hvor det har bruksrettigheter innen Troms og Finnmark fylke.

At samebyene og siidaer i samebyene er omfattet av konsultasjonsretten må komme klart fram av tekst. Som et minimum må det gå fram av veileder til kommuner og fylkeskommuner, at også samebyene og siidaer i den grenseoverskridende reindriften har konsultasjonsrett, og at kommunene har konsultasjonsplikt overfor dem i saker som direkte berører dem. Det er ikke gitt, at kommunene vil innrette seg uten at det er foreligger eksplisitte føringer.

Tydelig veiledning om hvem som er omfattet av konsultasjonsrett og konsultasjonsplikt og hva det innebærer for partene, antas å bidra til å sikre at lovbestemmelser som følger av annet regelverk blir bedre ivaretatt enn hva som er tilfelle i dag. Det gjøres ofte saksbehandlingsfeil i saker som direkte berører samebyens og siidaer i samebyen sine interesser, både når det gjelder forvaltningslovens regler om saksbehandling og når det gjelder saksbehandlingsprinsipper nedfelt i plan og bygningsloven.

Virkning av brudd på generelle forvaltningsmessige prinsipper har erfaringsmessig sjelden konsekvens. Det antas å ha sammenheng med flere forhold; - kommunale politikeres forståelse av reindriftsretten som langt svakere en eiendomsretten (gjelder spesielt samebyenes rettigheter i Norge), manglende kjennskap til folkerettslige forpliktelser og forståelse for legale grenser for kommunal selvråderett, langdryge klagesaksprosesser hvor nye aktører får etablere seg før klagesaksbehandling er avsluttet mm.

Med dette bakteppet vil feil sjelden/aldri vurderes å ha virket bestemmende på vedtakets innhold, eventuelt kan ikke sakene løses i forvaltningen fordi nye rettigheter etableres eller fordi gjennomførte tiltak ikke er reversible. Samebyen har begrensede økonomisk handlingsrom til rettslige prosesser for prøving av forvaltningsskjønnet.

Det er følgelig bra dersom veilederen knytter konsultasjonsforpliktelsene opp mot/viser hen til alminnelige saksbehandlingsprinsipper. Det vil også være hensiktsmessig om veilederen peker på noen begrensninger i den kommunale selvråderetten. Det kan være eksempler på rekkevidden av arealvernet som følger av reindriftsloven § 22, og ikke minst skranker for skjønnsutøvelsen som følger av folkerettslige forpliktelser jf. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.

Veileder bør omtale virkning og ansvar ved brudd på konsultasjonsplikter. Det vil også være bra om veileder kan presisere eventuelle forskjeller når det gjelder virkning og ansvar når planprosesser har startet som private reguleringsplaner versus planprosesser som er fullt ut kommunale.

Veilederen bør også si noe om konsekvenser i saker der arealdisposisjoner vedtatt i overordnet arealplan uten konsultasjon, hvor reguleringsprosess ikke er startet opp, eventuelt startet opp, men ikke ferdigstilt. Dette med utgangspunkt i at lovfesting ikke innebærer nye folkerettslige forpliktelser, men har vært til stede helt siden ratifisering av ILO-konvensjonen, jf. artikkel 6 b), - forpliktelsene har bare ikke vært presisert for kommunene tidligere. Det foreligger pr dato en rekke planprosesser som er startet opp uten konsultasjon, men som ikke er ferdigbehandlet i forvaltningen.

Veilederen bør tydeliggjøre at konsultasjonsplikten også gjelder for etterfølgende tiltak. Mange inngrep besluttes med relativt diffust formulerte planbestemmelser og avbøtende tiltak, uten at det stilles krav til faglig begrunnet sannsynliggjøring av avbøtende effekt. Presisering av at konsultasjonsplikten også omfatter virkningen av tidligere gjennomførte tiltak og evaluering av effekten av avbøtende tiltak, kan bidra til større forutsigbarhet og større nøkternhet i planprosessene.

Det er tvilsomt at Sametinget i Norge kan sies å ha representativitet for samebyene. Sametinget har ved flere anledninger avgitt uttalelser i prosesser som innebærer inngrep i samebyens beiteområder uten at det har vært kontakt med samebyens ledelse eller med personer innen samebyen med særlig kompetanse, eksempelvis om kulturminner i området.

Samebyen er sammenslutning av reineierne innen distriktet. Samebyen har ingen ansatt administrasjon, men styrets medlemmer ivaretar oppgaver for samebyen ved siden av reindrift eller annet arbeid. Primæroppgaven er å legge til rette for det praktiske reindriftsarbeidet innen samebyens beiteområder.

Med stadig økende press på arealressursene, dreies styret og i enkelte tilfeller, enkeltsiidaers ressursbruk mot planprosesser og sivilrettslige prosesser. Dette bidrar til å utarme ressurser til primæroppgaven reindrift. Dette er bekymringsfullt. Utgifter til konsultasjonsprosesser så som møtegodtgjørelse, reiseutgifter mm bør dekkes av den part som fremmer forslag om inngrep og ikke av samebyen. Private utbyggere har dessuten ofte offentlige tilskudd til prosjektering fra kommunale næringsfond eller eks Innovasjon Norge. Ved inngrep i eksisterende rettigheter, bør utgifter allerede på konsultasjonsnivå legges på den aktør som fremmer inngrepet.