Høringssvar fra Statens kartverk

Dato: 26.02.2020

Høringssvar fra Kartverket - forslag til endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)

Vi viser til høringsbrev av 29.11.2019. I brevet ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet om høringsinstansenes syn på forslag til endringer i sameloven (konsultasjoner) og utkast til veileder for kommuner og fylkeskommuner.

Kartverket stiller seg positive til at de eksisterende folkerettslige forpliktelsene om konsultasjoner lovfestes. Vi har likevel noen kommentarer til forslaget til endringer i sameloven om konsultasjoner, og stiller spørsmål om hvor langt konsultasjonsplikten går der det allerede er bestemmelser som sikrer innspill fra Sametinget.

Det fremgår av forslaget til sameloven § 4-1 at bestemmelsene gjelder for lovgivning, forskrifter og andre beslutninger eller tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser. I merknadene til bestemmelsen er det vist til at konsultasjonsplikten kan omfatte alle ideelle og materielle former for samisk kultur, herunder stedsnavn.

Etter stedsnavnloven § 7 vedtar Kartverket skrivemåten av gårdsnavn, bruksnavn, seternavn, naturnavn, navn på reinbeitedistrikt, navn på statlige anlegg o.l.

Før det blir gjort vedtak om skrivemåten, skal stedsnavntjenesten gi tilrådning om skrivemåte, navneskikk og navnsetting, jf. stedsnavnloven § 9. Det er Sametinget som er stedsnavntjeneste for samiske stedsnavn, jf. stedsnavnloven § 13.

I saker som gjelder samiske stedsnavn sender Kartverket saken til Sametinget for en foreløpig tilrådning før saken blir kunngjort av kommunen. Kommunen samler inn høringssvar, og saken går deretter på nytt til Sametinget som gir sin endelige tilrådning før Kartverket fatter vedtak i saken. Dersom noen klager på Kartverkets vedtak, vil saken sendes ut på en ny lokal høring i kommunen, og Sametinget vil gi en ny tilrådning om skrivemåte til vedtaksorganet.

Gjennom prosedyren med tilrådninger i stedsnavnsaker vil Sametinget få tidlig og relevant informasjon om saken. Samiske interesser får også en reell innflytelse på prosessen og saksutfallet. Slik stedsnavnloven er lagt opp har Kartverket ingen plikt til å følge tilrådningene fra Sametinget dersom andre momenter taler imot. Etter praksis ser vi at som hovedregel legges Sametingets tilrådningene til grunn. Det oppnås dermed enighet i de fleste saker selv om den lovgitte prosessen ikke nødvendigvis har det som formål.

Kartverket mener derfor at denne prosedyren med bruk av tilrådninger etter stedsnavnsloven bør anses å falle inn under dette overordnede kravet om konsultasjonsplikt. Ytterligere konsultasjoner på telefon, e-post eller ved et fysisk møte bør således ikke være nødvendig med mindre det er noe som er uklart i tilrådningene fra Sametinget. Noen annet vil kunne medføre at en allerede omfattende prosess i stedsnavnsakene blir enda mer omfattende og vil strekke seg over enda lenger tid.

Det fremgår av forslaget til sameloven § 4-6 at konsultasjonene skal gjennomføres i god tro og med formål om å oppnå enighet. I merknadene er det vist til at enighet skal være målet med konsultasjonene, selv om det ikke er et absolutt krav om at enighet oppnås.

Selv om formålet med konsultasjonsplikten er at det skal oppnås enighet, mener vi at det må være klart at Kartverket uansett må følge reglene i stedsnavnloven om fastsettingen av skrivemåten av stedsnavn og gjennomføre en selvstendig vurdering der tilrådningen inngår som en del av momentene i saken. Dersom vi mener at tilrådningen fra Sametinget ikke er i tråd med reglene for fastsetting av skrivemåten av stedsnavn, kan det være hensiktsmessig å gjennomføre noe mer dialog med Sametinget, men det er likevel stedsnavnlovens bestemmelser som vil være avgjørende når vedtaket fattes. Dersom forholdet mellom de ulike regelsett skal være annerledes vil det være hensiktsmessig at departementet klargjør dette.