Høringssvar fra Ingrid Nordmark, adjunkt med tilleggsutdanning i norsk og samfunnsfag

Dato: 06.02.2020

Svartype: Med merknad

I 1970 ratifiserte Norge FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Med det har norske myndigheter skrevet under på – og forpliktet seg til - å avskaffe all forskjellsbehandling på bakgrunn av rase, hudfarge, avstamning eller etnisk opprinnelse.

Konvensjonen var den første menneskerettighetskonvensjonen som ble vedtatt av FN.

https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/Konvensjon-mot-rasediskriminering

I fjor på denne tiden uttalte statsminister Erna Solberg offentlig:

«Vi har ikke lover som skiller på etnisitet her i Norge

Videre sa hun: «Vi skal ha et felles lovverk for alle oss her i landet.»

FNs konvensjon - og bestemmelsene om avskaffelse av all diskriminering - skal implementeres i Norsk lovverk.

Men den senere tid har vi i Norge likevel fått en rekke lover og lovendringer som skiller på etnisitet, i strid med forpliktelsene Norge har etter FNs konvensjon. Dette er lover og lovendringer som innebærer diskriminering, og som skaper stadig større etnisk skille blant befolkningen i Norge.

Den etnisk baserte Finnmarksloven deler norske borgere etter etnisitet.

Offentlighetsloven gir en gruppe av en bestemt ætt - den samiske ætt - rett til særskilte forhandlinger med myndighetene. Forhandlinger hvor offentligheten ikke får innsyn. Offentlighetsloven har bestemmelser, § 19, om taushetsplikt i saker som omhandler kun denne ene etniske gruppen av nordmenn.

Reindriftsloven er også etnisk basert, og gir klart og tydelig skille på etnisitet blant nordmenn. Reindriftsloven stiller en betingelse om at en må være av samisk ætt for å kunne eie reinmerke i Norge. Denne lov er også klart diskriminerende.

I tillegg har vi de senere år fått innført en rekke andre norske lover som også skiller på etnisitet. Jeg nevner:

Saksbehandlings- og konsultasjonsloven med avtaleprosedyrer

• Plan- og bygningsloven

• Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold

• Naturmangfoldloven

• Kulturminneloven

• Lov om erverv og utvinning av mineralressurser

• Lov om retten til å delta i fiske og fangst

• Lov om fiskerett i Tanavassdraget

• Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

• Lov om laksefisk og innlandsfisk mv.

Og vi har flere samisk- og etniskrelaterte forskrifter som kommer i tillegg.

Og som følge av at sametinget ble opprettet, har vi også fått et etnisk skille blant fiskerne i Norge. Fiskere som bor i kommuner som er gått inn i sametingets virkeområde, får betydelig større torskekvoter enn andre norske fiskere. Det er diskriminering, etnisk og økonomisk diskriminering, og slik diskriminering bryter med grunntanken og hovedintensjonen i FNs konvensjon. Denne form for diskriminering bryter med FNs rasediskrimineringskonvensjon som Norge ratifiserte i 1970.

Bakgrunnen for at FN ble dannet i 1945, etter siste verdenskrig, var etter hva en hel verden så av grusomheter som følge av år med fokus på rase og etnisk tilhørighet. En hel verden så hva som ble følgene av å skille, og å sortere og registrere mennesker etter rase.

Av FNs konvensjon fremgår følgende, sitat:

som på ny bekrefter at diskriminering mellom mennesker på grunn av rase, hudfarge eller etnisk opprinnelse er en hindring for vennskapelige og fredelige forbindelser mellom nasjonene og kan forstyrre freden og sikkerheten blant folkene og det gode forhold selv mellom personer som bor side om side i samme land,
som er overbevist om at eksistensen av skranker mellom rasene er uforenlig med idealene for ethvert menneskelig samfunn.

Etnisk diskriminering og etniske registre ble forbudt da FN ble dannet etter siste verdenskrig.

Da sametinget ble opprettet i 1989, ble det likevel innført et etnisk register her i Norge. Mennesker som er av samisk ætt kan registrere seg inn i sametingets valgmanntall.

Ektefeller og alle andre som ikke har denne etniske tilhørigheten, er utestengt fra å kunne delta. Det er diskriminering.

Statsminister Erna Solbeg uttaler offentlig at vi i Norge ikke har – eller skal ha – lover som skiller på etnisitet, likevel er det innført en rekke etniske skillelinjer den senere tid her i landet.

Ved å innføre en lov om at kun en etnisk gruppe av norske innbyggere skal ha rett til konsultasjoner med landets kommuner, undergraves demokratiet. Demokrati er folkestyre hvor alle norske innbygger kan delta, landets statsborgere - uten fokus på etnisk tilhørighet.

Vi må ikke fremme etnokrati fremfor demokrati her i landet. Det undergraver vårt folkestyre. Det undergraver grunntanken og hovedintensjonen i FNs konvensjon.

Norge har forpliktelser som følge av ratifiseringen av FNs konvensjon i 1970, og Norge har forpliktelser i henholdt til bestemmelser i EØS-avtalen. Norge har forpliktelser til å stanse all etnisk og økonomisk diskriminering.

En lov om konsultasjoner med kun en etnisk gruppe av landets innbyggere, vil være i strid med grunntanken og hovedintensjonen i FNs konvensjon og i strid med bestemmelsene og forpliktelsene Norge har etter EØS-avtalen.

Med vennlig hilsen

Ingrid Nordmark

Adjunkt med tilleggsutdanning i norsk og samfunnsfag