Høringssvar fra Sametingets eldreråd

Dato: 19.02.2020

Forslag fra Sametingets eldreråd

Gulaskuddancealkámuš - rievdadanárvalusat sámeláhkii jv (konsultašuvnnat)

Čujuhit láhkaproposišuvdnii Prop. 116 L (2017-2018) rievdadanárvalusat sámeláhkii jv (konsultašuvnnat)

Sámedikki vuorasolbmuid ráđđi doarju Ráđđehusa árvalusa lága bokte nannet konsultašuvdnageatnegasvuođa sámi áššiin ja doarju maid bagadallama suohkaniidda ja filkkasuohkaniidda sin konsultašuvdnageatnegasvuođa áššiin main lea sámiide mearkkašupmi.

Konsultašuvdnabagadallan lea ávkkálaš reaidun suohkaniidda ja filkkasuohkaniidda vai gulahallan sámi áššiin buktá stuorat soabalašvuođa sámiid ja mearrideddjiid gaskii ja sávvamis addá eambbo vuoiggatlaččat mearrádusaid.

Lea stuora illu go Sámevuoigatvuođa lávdegotti árvalus čielggadeamis NAXČ 2007:13 dál viimmat čuovvoluvvo ja konsultašuvdnaortnet lága bokte geatnegahtto gaskal almmolaš eiseválddiid ja Sámedikki ja eará guoski sámi beroštumiid.

Konsultašuvdnaordnet mii lea čađahuvvon 2005 rájes gaskal stáhta eiseváldiid ja Samedikki, lea addán Sámediggái dan alimus fámu mii sis dál lea beassat váikkuhit stáhta eiseváldiid mearrádusaid sámi guoski áššiin, ja stáhta eiseváldiide lea konsultašuvdnaortnet álkidan mearrádusaid áššiin maid leat Sámedikkiin konsulteren.

Konsultašungeatnegasvuođa láhkamearrádusa bokte čájeha Norga ahte sii váldet vuhtii iežaset álbmotrievttalaš geatnegasvuođaid.

Orro jierpmálaš lágas nannet maiddái konsultašuvdnageatnegasvuođa suohkaniidda ja filkkasuohkaniidda go eanet ja eanet bargu ja mearridanfápmu sirdo sidjiide ja dat mii mearriduvvui “Prosedyrer for kunsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget” ii govčča eará go Samedikki konsultašuvdnarievtti.

Lea maid hui heivvolaš ja ávkkálaš seammas ráhkadit bagadallama suohkaniidda ja filkkasuohkaniidda kunšultašuvnnaid birra vai árrat boahtá ipmárdus man birra lea sáhka ja ovdamearkkat addet buoret vuođu dasa mo konsultašuvnnat sáhttet čađahuvvot ja makkár áššiide sáhttá guoskat. Bagadallan lea maid ávkkálaš sihke ovttaskas olbmuide, joavkkuide dahje organisašuvnnaide go dihtet ahte sis lea vejolašvuohta bivdit konsultašuvnnaid suohkaniin dahje filkasuohkaniin veaháš váttis sámi guoski áššiin.

Bagadallan neavvu hui čielgasit mii konsultašuvdna lea, goas dat galggašedje álgit, geain lea konsultašuvdnageatnegasvuohta ja geain lea konsultašuvdnariekti, makkár áššiin lea áigeguovdilis konsulteret ja loahpas makkár váikkuhusat sáhttet leat jus ii čuovo konsultašuvdnanjuolggadusaid.

Lea vuogas go bagadallan deattuha ahte konsultašuvnnat Ilpo-konvenšuvnna olis galget čađahuvvot buriin mielain, heivvolaš vugiin ja dakkár ulbmilin ahte boahtit ovttaide ja soabadit.

Endring av sameloven – konsultasjonsveileder - høringsuttalelse:

Det vises til Prop. 116 L (2017-2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)

Sametingets eldreråd støtter regjeringens forslag om å lovfeste konsultasjonsplikten med samiske interesser og støtter også forslaget til konsultasjonsveilederen “Kommuner og fylkeskommuner med samiske interesser”.

Konsultasjonsveilederen vil være en viktig redskap for kommuner og fylkeskommuner for å oppnå større enighet i samiske saker mellom samene og besluttende myndigheter og forhåpentlig gi mer rettferdige vedtak.

Det er gledelig å se at et av forslagene i Samerettsutvalgets utredning NOU 2007:13 nå endelig blir fulgt opp og at konsultasjonsordningen blir lovfestet mellom offentlige, besluttende myndigheter og Sametinget og andre berørte samiske interesser.

Konsultasjonsordningen som har vært gjennomført siden 2005 mellom statlige myndigheter og Sametinget, har gitt Sametinget den beste muligheten de nå har, til å påvirke statens myndigheters vedtak i saker med samiske interesser, og for statlige myndigheter har konsultasjonsordningen gjort det enklere å gjøre vedtak når de har konsultert med Sametinget.

Gjennom lovfesting av konsultasjonsplikten viser Norge at de ivaretar sine folkerettslige forpliktelser.

Det er fornuftig å lovfeste konsultasjonsplikten også for kommuner og fylkeskommuner siden de tilføres stadig flere oppgaver og større myndighet og de vedtatte “Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget” dekker kun Sametingets konsultasjonsrett.

Det er også høvelig og nyttig samtidig å lage veileder til kommuner og fylkeskommuner om konsultasjoner slik at det tidlig kommer en forståelse for hva det er snakk om og eksemplene gir et bedre grunnlag for hvordan konsultasjonene kan gjennomføres og hvilke saker kan være aktuelle. Veilederen er også nyttig for enkeltpersoner, familier og organisasjoner når de vet at det er mulig å be om konsultasjoner med kommuner og fylkeskommuner om litt vanskeligere saker med samiske interesser.

Sametingets eldreråd mener veilederen forklarer svært tydelig hva konsultasjoner er, når man skal starte konsultasjoner, hvem som har konsultasjonsplikt eller konsultasjonsrett, i hvilke saker det kan være aktuelt å konsultere og til slutt om virkninger av eventuelle brudd på konsultasjonsreglene.

Det er godt at konsultasjonsveilederen presiserer at konsultasjoner i tråd med ILO-konvensjonen “skal foregå i god tro, i former som er tilpasset forholdene, og med målsetting om å oppnå enighet om eller samtykke til de foreslåtte tiltakene”.