Om Jussbuss og våre klienter

Jussbuss er et rettshjelptiltak drevet av jusstudenter ved Universitetet i Oslo. Vi gir gratis rettshjelp i enkeltsaker som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen. Et overordnet mål for oss er å styrke rettsikkerheten for våre klientgrupper.

Jussbuss behandlet totalt 6042 henvendelser i 2016, hvorav 535 var gjeldssaker. Mange av våre klienter har store problemer med å håndtere de høye levekostnadene vi har i Norge. Resultatet er ofte uhåndterlig gjeld. Vårt utgangspunkt for merknadene er ivaretakelsen av interessene til denne klientgruppen.

Våre merknader

Jussbuss er i det store og det hele positive til utkastet. Vi vi vil imidlertid understreke følgende:  

1. Til utkastets § 4: Kravet om rapportering «uten ugrunnet opphold» må håndheves strengt.

I utkastes § 4 heter det at «Etter at et nedbetalingslån er registrert i finansforetakets reskontrosystem eller rammekreditt er gjort tilgjengelig for kunden, skal finansforetaket uten ugrunnet opphold gjøre gjeldsopplysningen tilgjengelig for gjeldsinformasjonsforetak» 

Dette er, slik vi ser det, en kjernebestemmelse i utkastet – og praktiseringen av denne kan bli helt avgjørende for hvor godt gjeldsregisterloven fungerer i praksis.

Mange av våre gjeldsklienter har tatt opp flere lån, gjerne fra flere forskjellige finansinstitusjoner, på kort tid. I slike situasjoner er det helt nødvendig med rask tilgjengeliggjøring av gjeldsopplysningene for at en kundes totale usikrede kreditt til enhver tid skal være synlig. Jussbuss advarer derfor om at en romslig praktisering av denne bestemmelsen vil undergrave formålet med gjeldsinformasjonsloven. Vi understreker viktigheten av at kravet i § 4 - om at finansinstitusjoner som gir kunder ny kreditt skal varsle gjeldsinformasjonsforetak «uten ugrunnet opphold» - håndheves strengt. Bestemmelsen må ikke bli gjenstand for utvidende tolkning eller utglidende praksis.

1. Til utkastets § 10 første ledd første punktum: Plikten til å sende gjenpartsbrev må beholdes

I utkastets § 10 første ledd første punktum heter det at «Gjeldsinformasjonsforetak skal sende gjenpart ved utlevering av gjeldsopplysninger etter gjeldsinformasjonsloven § 12 første ledd bokstav a og b og § 12 tredje ledd.» Høringsinstansene har blitt bedt om sitt syn på om forskriften bør pålegge gjeldsinformasjonsforetaket å sende gjenpartsbrev, eller om det er tilstrekkelig at kunden blir kjent med at det ble foretatt en kredittsjekk. Vi forstår høringsbrevet slik at et gjenpartsbrev også gir den det gjelder innblikk i selve gjeldsopplysningen.   

Jussbuss mener forskriftens § 10 fortsatt bør innebære en plikt til å sende gjenpartsbrev når gjeldsinformasjonsforetaket utleverer personopplysninger i medhold av lovens § 12 første ledd bokstav a og b og tredje ledd. Gjenpartsbrev vil i større grad enn det alternative forslaget styrke kontrollen med at opplysningene er riktige, og gjør det enklere for våre klienter å forutberegne sin økonomiske og rettslige stilling. Jussbuss har mange klienter som har fått stiftet gjeld uten å være klar over det selv. Dette er særlig aktuelt i svindelsaker, der en ektefelle eller et familiemedlem har tatt opp store lån i klientens navn – for eksempel via bank-ID. Vi mener derfor en plikt til å sende gjenpart vil gi klienten et bedre overblikk over egen gjeldssituasjon og at denne løsningen derfor må foretrekkes.