17/3087 Høring – Forslag til forskrift om virksomhet etter gjeldsinformasjonsloven

Det vises til departementets høringsnotat av 16.juni 2017 med høringsfrist 15. september 2017.

 Innledning

Formålet med forslaget er etter nærmere regler å regulere finansforetakenes plikt til å gjøre gjeldsopplysninger tilgjengelige for gjeldsinformasjonsforetak, samt hvor detaljerte gjeldsopplysningene skal være, hvordan disse skal tilgjengeliggjøres og hvor hyppig. Departementet ber særlig om høringsinstansenes syn på forskriftsutkastets § 6 som gjelder utlevering av gjeldsopplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak til finansforetak og kredittopplysningsforetak for utarbeidelse av kredittscoremodeller.

Forskriften skal regulere forhold som knytter seg til håndteringen av gjeldsopplysninger for gjeldsinformasjonsforetak, finansforetak og kredittopplysningsforetak etter lovgivningen i gjeldsinformasjonsloven når denne trer i kraft 1. november 2017. Loven skal forebygge gjeldsproblemer i private hushold ved å bidra til bedre kredittvurderinger i banker og andre finansforetak, og det er i denne sammenheng viktig å regulere utlevering av gjeldsopplysninger, krav til datasikkerhet og IKT-systemer og sikre den enkelte gjeldsskyldners personvern.

Selv om ikke gjeldinformasjonsloven er en del av denne høringsrunden finner Namsfogden i Bergen det vesentlig å innledningsvis nevne to av problemstillingene som var del av vurderingen i forkant av loven (Prop.87 L 2016-2017).

Vi er av den oppfatning at en plikt for finansforetakene til å innhente gjeldsopplysninger ved kredittvurdering ville vært naturlig, og bidratt til bedre effekt av lovverket. Alternativt kunne innføring av konsekvenser som lavere prioriteringsrekkefølge for kreditorer ved unnlatelse av forhåndssjekk være et virkemiddel. Samtidig stiller Namsfogden i Bergen seg også tvilende til argumentasjonen for å ikke ta med forpliktelser som skriver seg fra studiegjeld og bidragsplikt, da dette ellers ikke er enkelt tilgjengelige opplysninger som klart svekker en låntakers betjeningsevne. Inkludering av de to overnevnte punkt ville hatt implikasjoner også for forskriften.

Situasjonen før innføring av lov og forskrift er at kredittyterne har tilgang til inntekt, formue og eventuelle betalingsanmerkninger, og at kredittsøker plikter å gi opplysninger om eksisterende gjeld til kredittyter. Gjeldsinformasjonsloven skal bidra til å sikre at disse opplysningene er basert på faktiske forhold, og forskriften er nødvendig for og best mulig sikre håndteringen av opplysningene.

Virkeområde og tilgjengeliggjøring (forskriftens §§ 1 og 2)

Namsfogden i Bergen finner departementets forslag om å inkludere alle foretak og all virksomhet som er omfattet av gjeldsinformasjonsloven inn under forskriftens reguleringer som hensiktsmessig.

Vi finner også at § 2 med merknader er hensiktsmessige og godt begrunnet. Det vil kunne føre til uhensiktsmessige problemer og potensielt sett kompliserte og kostbare løsninger både juridisk og teknisk om disse skal måtte tilpasses fremtidige endringer.

Dette gjelder i høyeste grad også krav til dataformat, men Namsfogden i Bergen vil likevel stille spørsmål ved om dette området bør reguleres ved å sette kompatibilitet mellom brukte formater som en forutsetning for å slippe samme problemer som nevnt over.

Gjeldsopplysningenes detaljeringsgrad (forskriftens § 3)

Namsfogden i Bergen finner hovedtrekkene for hvilke opplysninger som skal tilgjengeliggjøres som hensiktsmessige i forhold til å bidra til gode kredittvurderinger, men vil likevel presisere viktigheten av den enkelte gjeldsskyldners personvern. Det er riktig og viktig med en grundig vektlegging av at det ikke tilgjengeliggjøres mer informasjon enn det som er strengt nødvendig for det enkelte tilfelle.

Videre mener vi det er åpenbart at dersom en person tar opp et lån med pant i tredjepersons formuesgode, så skal opplysning om denne gjelden også tilgjengeliggjøres. Vedkommende person vil fortsatt hefte for kravet ved regress, selv om tredjeperson innfrir fordringen til opprinnelig kreditor. Vedkommende person som tar opp lån med pant i tredjepersons formuesgode vil altså i praksis få svekket betjeningsevne som følge av kravet, og kredittvurderingen bør gjenspeile dette ved at kravet er med i grunnlaget for beregningen.

Namsfogden i Bergen slutter seg ellers til departementets vurderinger når det gjelder forskriftens § 3.

Finansforetakenes frist for tilgjengeliggjøring, og utlevering av gjeldsopplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak (forskriftens §§ 4 og 5)

Namsfogden i Bergen er positiv til at gjeldsopplysningene skal tilgjengeliggjøres så snart som praktisk mulig, og stiller spørsmål ved om det i tillegg til en streng tolkning av "uten grunnet opphold" burde vært inkludert en "senest innen" frist.

Det forutsettes at øvrig lovverk sikrer at det opprettholdes et klart skille mellom finansforetak etc. etter gjeldsinformasjonslovens § 12 bokstav a og instanser med saklig behov for å innhente kredittopplysninger ved eksempelvis salg av varer og tjenester med etterskuddsfakturering. Dette for å unngå en utglidning av tilgangen til utlevering av gjeldsopplysninger etter forskriftens § 5.

Namsfogden i Bergen slutter seg ellers til departementets vurderinger når det gjelder forskriftens § 4 og 5.

Utlevering av gjeldsopplysninger for utarbeidelse av kredittscoremodeller (forskriftens § 6)

Namsfogden i Bergen slutter seg til hovedtrekkene i departementets merknader som gjelder utlevering av gjeldsopplysninger for utarbeidelse av kredittscoremodeller. Vi mener som departementet at hensynet til personvern bør veie tungt, og at tilgangen til gjeldsopplysninger bør begrenses i så stor grad som mulig. Det er likevel riktig å se dette opp mot gjeldsinformasjonslovens formål, som er å bidra til bedre kredittvurderinger og forebygge gjeldsproblemer.

Kredittopplysningsforetakene er en viktig del opp mot nevnte formål, ettersom de kan bidra med opplysninger til andre med saklig behov for å innhente kredittopplysninger men uten tilgang til gjeldsregisteret. Dette kan gjelde kjøpekreditt, kredittkort, teleselskaper, boligeiere og andre aktører som etterfakturerer ved salg av varer og tjenester. Namsfogden i Bergen er positiv til at dette inkluderes i lovgivningen, da disse kravene utgjør en stor og økende del av gjeldsporteføljen i våre saker.

Adgangen til opplysningene synes å være godt vurdert opp mot personvernhensyn med de begrensningene som er gjort i forhold til forespørsler i konkrete saker, eksisterende kunder og maksimalt antall utleveringer innenfor et bestemt tidsrom. Videre er også konkurransehensyn ivaretatt i bestemmelsen. Namsfogden i Bergen har etter dette ingen videre innspill til departementets vurderinger om utleveringer av gjeldsopplysninger i høringsnotatet.

Når det gjelder spørsmålet om utlevering fra gjeldsinformasjonsforetak til kredittopplysningsforetak bør begrenses til de tilfeller hvor det skal utarbeides kredittscore på oppdrag fra kredittytere som nevnt i bokstav a og b, er det vår oppfatning at denne begrensningen er positiv. Namsfogden i Bergen mener altså at begrensningen bør utformes slik departementet beskriver. Uten denne begrensningen vil man kunne tenke seg en utglidning av bruken av utleveringen av informasjon og kredittscore, som ikke vil møte lovens formål.

Bruk, begrensninger og krav (forskriftens §§ 7, 8 og 9)

Namsfogden i Bergen slutter seg i helhet til departementets vurderinger når det gjelder forskriftens §§ 7, 8 og 9.

Forholdet til regelverket om personopplysninger (forskriftens § 10)

Namsfogden i Bergen slutter seg til hovedtrekkene i departementets merknader som gjelder forholdet til regelverket om personopplysninger. Dette inkluderer også at vi er positive til at gjeldsinformasjonsforetaket i stedet for å sende en gjenpart bør pålegges en plikt til å varsle den gjeldsopplysningen gjelder om at det er foretatt et oppslag i gjeldsinformasjonsforetaket.

Vi vil i den sammenheng påpeke viktigheten av at den registrerte må ha rett til vederlagsfritt å hente ut informasjon om seg selv. Dette vil i tillegg ivareta det behovet namsmyndigheten har for å innhente denne informasjonen.

Med hilsen

Lillian Borge Bersaas

Namsfogd