Høringssvar fra Namsfogden i Oslo

Innledning

Det vises til høringsbrev av 16.06.2017 vedrørende utkast til forskrift om virksomhet etter gjeldsinformasjonsloven. Gjeldsinformasjonsloven ble vedtatt av Stortinget 12.06.2017 og har til formål å bedre informasjonsgrunnlaget ved kredittvurdering, samt å forebygge gjeldsproblemer blant enkeltpersoner. Forskriften som er gjenstand for høringen, regulerer blant annet enkelte forhold knyttet til håndtering en av gjeldsopplysninger for gjeldsinformasjonsforetak, finansforetak og kredittopplysningsforetak.

Departementet har særlig bedt om høringsinstansenes syn på forslag som regulerer utlevering av gjeldsopplysninger for utarbeidelse av kredittscoremodeller. Departementet ønsket også høringsinstansenes vurdering av i hvilken grad pant i tredjemanns formuesgode skal regnes som gjeldsopplysning etter forskriften som gjeldsinformasjonsforetak skal kunne få.

Namsfogden i Oslo viser til tidligere inngitt høringsuttalelse i forbindelse med gjeldsinformasjonsloven. I høringsuttalelsen ga vi uttrykk for at vi er positive til etableringen av et gjeldsregister og vi mener at dette vil kunne bidra til å begrense det ukritiske kredittopptaket vi ser hos enkelte privatpersoner i dag. I forlengelsen av dette stiller Namsfogden i Oslo seg positive til den foreslåtte forskriften som her er gjenstand for vurdering. Namsfogden i Oslo har ingen særskilt kompetanse til å vurdere utarbeidelse av kreditscoremodeller, hvilke krav som skal stilles til IKT-systemer eller andre tekniske løsninger knyttet til blant annet hvordan gjeldsopplysningene skal tilgjengeliggjøres m.v. Namsfogden i Oslo vil således ikke kommentere disse forholdene nærmere i denne høringsuttalelsen. Vi vil i hovedsak kommentere forhold i høringsforslaget som departementet særskilt ønsker belyst, de deler av forslaget som vil kunne ha betydning for vår virksomhet og hvor vi mener at det er viktig at våre synspunkter kommer frem.

Merknader til de ulike bestemmelsene

Til § 3

Bestemmelsen regulerer detaljgraden på gjeldsopplysningene som skal tilgjengeliggjøres for gjeldsinformasjonsforetaket. Namsfogden i Oslo har tidligere uttrykt et ønske om at politiet, herunder alminnelig namsmann, bør få anledning til å få utlevert gjeldsopplysninger i tilknytning til saker som er til behandling. Dette begrunnes blant annet med hensynet til en raskere, mer effektiv saksbehandling og opplysningene vil kunne ha stor betydning for tiltak innen forebygging. Namsmannen settes bedre i stand til å gjøre jobben sin når en får tilgang på det mer komplette bilde av situasjonen. Namsfogden i Oslo registrerer at det i forskriften ikke foreligger hjemmel for at politiet v/namsmyndighetene kan få utlevert gjeldsopplysninger om personer som har saker til behandling ved vårt kontor.

I saker om gjeldsordning at det vil kunne være hensiktsmessig å få utlevert gjeldsopplysninger fra et gjeldsinformasjonsforetak. En gjeldsordning skal omfatte all gjeld en skyldner har og i forbindelse med behandlingen av søknad om gjeldsordning, er det viktig at namsmannen tidlig får en fullstendig oversikt over skyldners gjeld. I forbindelse med en gjeldsordningssøknad må namsmannen be den enkelte den enkelte skyldner om å rekvirere/ få utlevert egne gjeldsopplysninger av gjeldsinformasjonsforetaket. Det bør legges til rette at en skyldner kan hente ut nødvendige opplysninger på en enkel måte, samtidig som opplysningene innehar et detaljnivå som gjør at de også kan benyttes i namsmannens saksbehandling.

Som et ledd i en vurdering av hvorvidt vilkårene for en gjeldsordning er oppfylt, skal saksbehandler ta stilling til hvor stor andel av skyldners gjeld som er nylig stiftet. Namsmannen bruker i dag mye resurser for å innhente dokumentasjon på stiftelsesdato direkte fra kreditorene. Dette er bakgrunnen for at Namsfogden i Oslo anmoder om at finansforetakene også bør gjøre opplysninger om etableringsdato/stiftelsesdato for gjelden tilgjengelig for gjeldsinformasjonsforetakene. Det ville lette saksbehandlingsprosessen dersom slike opplysninger ble gjort tilgjengelig.

Det er i høringsnotatet åpnet for at informasjon om gjeld sikret med pant i tredjepersons formuesgode kan anmerkes med en særskilt kode eller liknende, da det ellers kan tenkes å føre til en dårligere kredittvurdering enn den reelle situasjon skulle tilsi. Namsfogden i Oslo antar at denne merkingen skal føre til at gjelden ikke skal vektlegges i samme omfang som usikret gjeld i forbindelse med nye kredittvurderinger. Det fremstår som noe uklart hvorfor det skal gjøres et slikt skille. Selv om gjelden er pantesikret hos tredjeperson, vil skyldner likevel være ansvarlig for at gjelden blir betalt. Namsfogden i Oslo kan ikke se at man har vurdert å anmerke gjeld med solidarskyldner tilsvarende, selv om dette synes å være vel så relevant i vurderingen av skyldners faktiske og potensielle gjeldsbelastning.

Man bør ikke skyggelegge det faktum at det foreligger gjeldsforpliktelser, selv om denne er sikret eller delt med andre.

Til § 6

Namsfogden i Oslo har Primært ønsket et offentlig register, da dette gir stor troverdighet bedre kontroll over personopplysningene.

Det er positivt at forskriften setter grenser for utlevering og oppbevaring.

Det antas at distribusjonen av gjeldsopplysningene vil kunne begrenses effektivt dersom det kun er kredittytere angitt i gjeldsinformasjonsloven § 12 første ledd bokstav a og b som gir anledning til å hente inn gjeldsinformasjon for å generere kredittscore. Det vil åpenbart være færre gjeldsopplysninger som distribueres om det begrenses til konkrete låneopptak og ikke alle typer kreditt som diverse abonnementsløsninger samt løpende leveranser. Namsfogden i Oslo vurderer det som positivt om forskriften begrenser omfanget av utlevering til kun å gjelde kredittytere som nevnt i gjeldsinformasjonsloven § 12 første ledd bokstav a og b. Behovet for en uttømmende oversikt synes viktigere ved større låneopptak. Løpende kredittforhold hos leverandører av tjenester og varer vil samtidig kunne medføre at man opparbeider seg betydelige utestående beløp. Slik situasjonen er i dag vil finansforetak m.fl. som yter kreditt i form av alminnelige lån hente inn dokumentasjon i form av kopier av selvangivelse og gjerne opplysninger fra søker hvor det bes om opplysninger om gjeld. Endringen vil for søkerne være at det er kredittopplysningsbyrå som mottar opplysningene i første omgang og ikke kredittyter direkte.

For tjenesteytere og leverandører som yter kreditt vil begrensningen ikke innebære noen reell endring fra dagens situasjon.

Konklusjon

Som det fremgår ovenfor, er Namsfogden i Oslo i det hovedsakelige enig med de forslag som fremmes i høringsbrevet, og vi mener de foreslåtte løsningene vil kunne ivareta hensynene bak gjeldsinformasjonsloven. Det antas at de begrensninger som er foreslått bør innføres for å ivareta alminnelige hensyn til personvern. Namsfogden i Oslo registrerer at antall utleggsbegjæringer med grunnlag i forbrukskreditt og ubetalte regninger når nye rekorder hvert eneste år. Fra 1. januar til 1. august 2017 har alminnelig namsmann registrert inn til sammen 231 490 nye utleggsbegjæringer (hele landet) mot 198 614 saker for samme tidsperiode i 2016. Det er en betydelig økning og vi mener det haster med å få registeret på plass. Det er mange som ikke burde fått kreditt i det omfanget de får i dag. Selv om finansinstitusjonenes tap er lave, så medfører økonomisk selvskading store problemer for skyldner, deres familie og omgivelser.

Med vennlig hilsen

Alexander Dey

namsfogd