Høringssvar fra Thomas Kenworthy

Høringssvar om forslag til forskriftsfesting av krav til utlån med pant i bolig.

Dato: 02.05.2015

Svartype: Med merknad

Thomas Kenworthy

Frydenbergveien 10c

N-1415 Oppegård

 

 

 

 

                                                        Oppegård, 2 mai 2015

Finansdepartementet

Postboks 8048 Dep

0031 Oslo

 

 

 

Høringssvar om forslag til forskriftsfesting av krav til utlån med pant i bolig.

 Finanstilsynet uttrykker bekymring over kredittveksten på 6% i den norske husholdningssektoren. Jeg deler bekymringen men forslaget om nye regler for lån med pant i bolig løser ikke problemene.

Mandatet for pengepolitikken fastsatt ved forskrift i mars 2001 er en årlig vekst i konsumprisene på 2,5%.[1] Det har vist seg nødvendig med en nasjonal samlet årlig kredittvekst på omkring 6% for å nå dette målet[2].

Veksten i husholdningens gjeld ligger omtrent på det lovfestede nivået. Så lenge den samlede gjeldsveksten er bestemt å være 6% må gjeldsveksten økes ytterligere i andre sektorer for å kompensere en eventuell redusert vekst hos husholdningene. Men det er ingen sektorer i økonomien som tåler hverken dagens kredittvekst eller ytterligere økning[3]. Isolerte tiltak for å redusere gjeldsveksten i husholdningene vil derfor, i beste fall, kun flytte problemene.

 

Den eneste løsningen er å oppheve den lovfestede samlede gjeldsveksten på 6%.

Man må med andre ord endre pengepolitikken.

Regjeringen kan hente ideer på Island der man ser på å stanse bankenes rett til å utstede penger[4] og derved innskrenke deres oppgave til å være mellommenn mellom sparere og lånere. Dagens løsning, der bankene lager pengene som lånes ut, innebærer en regelrett ekspropriasjon fra blant annet husholdningene og reduserer deres egenkapital.

For å styrke egenkapitalen trenger husholdninger og næringsliv betalingsmidler som bevarer kjøpekraften. Ved en gjennomgang av pengepolitikken er det naturlig at man ser på sentralbanklovens bestemmelse om tvungent betalingsmiddel. Om man opphever bestemmelsen får aktørene anledning til å velge de betalingsmidlene som er best egnet til sparing. 

Med Vennlig Hilsen

Thomas Kenworthy

[1] SSB beregner dette.

[2] Veksten i pengemengden og gjelden i Norge har ligget omkring 6% p.a. siden 2001 se ssb.no.

[3] Riksrevisjonen har nylig uttrykt bekymring over gjeldsveksten i kommunene.

[4] A Better Monetary System for Iceland. Frosti Sigurjonsson http://www.forsaetisraduneyti.is/media/Skyrslur/monetary-reform.pdf