Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Inge Hetland

Dato: 29.01.2019

Sirevåg, 29/1-2019

Svar på høring om forslag til forbud mot pelsdyroppdrett og forslag til kompensasjonsordning for pelsdyroppdrettere.

Fra: Inge Hetland

Til: Landbruks- og matdepartementet

Det har vært drevet pelsdyroppdrett på gården vår, som ligger i Hå kommune i Rogaland, i snart 60 år. Jeg har selv vært involvert i driften i cirka 28 år, og de siste 14 årene har jeg drevet på fulltid som selvstendig pelsdyroppdretter. Jeg er tredje generasjons oppdretter, og dyreholdet på farmen har i alle år vært drevet i tråd med gjeldende lover og forskrifter, og har blitt tilpasset disse etter hvert som de har blitt vedtatt og har trådt i kraft. Dyras velferd har alltid vært meget høyt prioritert. Jeg er en av de som rammes direkte av departementets lovforslag. Hvis forslaget blir vedtatt fratar det meg muligheten for å utøve mitt yrke, å drive min gård som forutsatt og til å betjene mine økonomiske forpliktelser. Jeg ønsker på dette grunnlag å uttale meg i sakens anledning, og ber om at mine synspunkter blir hensyntatt i departementets videre arbeidet med saken.

Pelsdyroppdretterne i Norge var i årene 2008 til 2014 stadig utsatt for aktivistangrep, der dyrerettsaktivister oppsøkte farmene på nattestid for å bryte seg inn, trolig for å skremme dyrene for så å fotografere og på den måten skaffe dokumentasjon til bruk i sin kampanje mot næringen. Også på vår farm har vi opplevd dette. I 2010 brøt flere aktivister seg inn på farmen vår i et forsøk på å avdekke kritikkverdige forhold, noe som opplevdes som svært opprørende og krenkende. Flere aktivister har senere blitt straffedømt for denne typen aktivitet; for å ha utsatt dyrene for smittefare og på den måten påført oppdretter store ekstra kostnader og dyrene risiko for sykdom, lidelse og død. Som pelsdyroppdrettere har vi som følge av disse overgrepene vært i en mentalt svært krevende situasjon. Flere ganger har media hatt negative oppslag om pelsdyroppdrett der opinionen har blitt servert bilder av skadde pelsdyr som har brakt næringen i vanry. Mye av dokumentasjonen har vært av usikkert opphav. Jeg og alle mine kolleger har i mediene blitt framstilt som dyremishandlere, noe som for meg og andre har vært svært vanskelig å akseptere og leve med. Denne fordreide framstillingen, og den påfølgende offentlige mistenkeliggjøringen mot meg som seriøs yrkesutøver har gjort det tidvis vanskelig å holde motet og motivasjonen for å drive oppe, og har fordret mye god vilje, omtanke og hensyn fra mine nærmeste. Det er under enhver kritikk at norske styresmakter i herværende sak har latt seg villføre av den typen grupperinger som disse aktivistene representerer.

Farmen vår har vært gjenstand for et stort antall tilsyn siden 2009. Alle tilsyn og inspeksjoner har vært utført med tanke på å avdekke kritikkverdige forhold med tanke på dyrevelferden på farmen, ved at man saumfarer hele eller utvalgte deler av besetningen på jakt etter skader og sykdom. Tilsynene har vært utført av Mattilsynet (7 ganger), besetningsveterinær (24 ganger), revisor Farmsert (3 ganger), revisor Welfur (3 ganger) samt Norges Pelsdyralslag (7 ganger). Til sammen 44 tilsyn på ti år. Det har aldri blitt avdekket avvik med tanke på dyrevelferden i forbindelse med disse tilsynene; tilbakemeldingene fra inspektørene har vært positive hver gang.

Det ble i 2017 vedtatt av Stortinget at pelsdyrnæringa i Norge skulle tas vare på og sikres en bærekraftig utvikling. Dette skjedde etter en svært grundig faglig, politisk og demokratisk prosess som pågikk over flere år. For oss pelsdyroppdrettere medførte dette Stortingsvedtaket at byrden av langvarig usikkerhet i forhold til framtiden med pelsdyr ble løftet av skuldrene våre, og planleggingen av framtidig drift og utvikling kunne starte. Optimismen var tilbake i næringa; endelig fikk vi bekreftet at vi var ønsket, og at våre bidrag til fellesskapet ble verdsatt.

I etterkant av Stortingsvalget senere samme år ble det dannet ny regjering bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og denne regjeringen presenterte sitt samarbeidsdokument i januar 2018. Der hadde man plutselig bestemt seg for at man ønsket å avvikle pelsdyrnæringen likevel. Stortingsvedtaket ett år tidligere var plutselig verdiløst og Pelsdyrutvalgets grundige arbeid bortkastet. Optimisme ble snudd til fortvilelse, framtidstro til framtidsfrykt og arbeidsgleden og motivasjonen forsvant fullstendig.

I løpet av 2018 ble vi ikke så mye klokere. Daværende landbruksminister Jon Georg Dale uttalte tidlig på året at han skulle sørge for at avviklingen skulle bli så skånsom og forutsigbar som mulig, og at ingen som blir rammet av forbudet skulle lide økonomisk overlast. Senere fikk vi ny minister ved navn Bård Hoksrud, som også lovet oss skånsom behandling. Han står også bak lovforslaget som denne høringen er basert på.

I januar 2019, mens denne sak fremdeles er til høring, har også Kristelig Folkeparti trådt inn i regjeringssamarbeidet. KrF ga pelsdyroppdretterne lovnader om å forsøke å få regjeringen til å snu i saken om forbud mot pelsdyroppdrett, men nedprioriterte likevel dette under forhandlingene om regjeringens samarbeidsavtale. Forslaget blir dermed videreført. Vi har igjen fått ny landbruksminister, denne gang Olaug Bollestad fra KrF. Det blir å håpe at Bollestad og KrFs inntreden i regjering og departement bringer med seg høyere grad av forståelse for pelsdyroppdretternes situasjon, ikke minst i forhold til psykisk helse og behovet for vern av rammede familier, og anstendighet, enn det vi har blitt til del i det nettopp avsluttede år. Ved stormøtet på Varhaug 28. januar i år, bekreftet Bollestad også at hun har forstått problemstillingen; sitat «Så er det den høringen som har vært ute, der står det et anslag på erstatninger, det er ikke en sum. Og det ser jeg helt klart når dere forteller; det anslaget er ikke der som behovet er». Dette tar jeg som en forsikring om at statsrådens, og departementets, intensjon er å kompensere pelsdyroppdretterne slik at de ikke lider økonomisk overlast ved et forbud.

Jeg bor med min kone og to små barn på en liten gård med begrensa jordbruksareal. Det vil ikke være mulig å omstille gården til landbruksproduksjon av yrkesmessig omfang.

Utdannelsen min er begrenset, og min yrkesmessige kompetanse består stort sett av det jeg kan om minkoppdrett, tilegnet gjennom ca. 28 år, først som medhjelper, deretter ansatt røkter og til slutt selvstendig oppdretter. Det vil slik jeg forstår det være umulig for meg å skaffe meg en jobb med tilsvarende inntekt som jeg har hatt som pelsdyroppdretter, da min yrkeskompetanse ikke vil være etterspurt ved et forbud mot pelsdyroppdrett.

Jeg har som pelsdyroppdretter hatt en sunn og bærekraftig drift, med pensjonsgivende (og skattbar) personlig inntekt på i underkant av 600.000 kroner i gjennomsnitt i perioden 2011-2017. Som ufaglært arbeidskraft ved et forbud mot pelsdyroppdrett vil jeg, om jeg får meg en jobb, kunne oppnå en inntekt på anslagsvis mellom 300.000 og 350.000 kroner i året. Jeg vil dermed tape mellom 250.000 og 300.000 pr år i inntekt. Jeg er 42 år gammel, og har dermed ca. 25 år igjen som yrkesaktiv. Tapet i personlig inntekt vil dermed med denne utregningen trolig bli på mellom 6.250.000 og 7.500.000 2019-kroner for meg i denne perioden. I tillegg kommer naturligvis en rekke andre tapsfaktorer som blant annet lavere pensjonsopptjening og høyere renteutgifter på grunn av forlenget nedbetalingstid på banklån.

Vi har som familie investert store summer i gården vår, både i form av selve overtakelsen ved generasjonsskifte i 2013, bygging av nytt våningshus og bygging/utbygging og vedlikehold av pelsdyrfarmen. I tillegg kommer tilpasninger av pelsdyrfarmen til stadig skiftende lover og forskrifter. I perioden 2009-2017 har investeringene beløpt seg til ca. 6.000.000. Finansieringen av mye av dette har skjedd ved å ta opp banklån med sikkerhet i at minkdrifta skal bære overskudd og betjeningsevne i lang tid. Resten er investert med kapital fra overskuddet av pelsdyrdrifta og oppsparte midler ellers. Uten minkdrifta vil en stor del av bankens pantesikkerhet falle bort, og betjeningsevnen vår bli redusert med mellom 250.000 og 600.000 kroner pr år, avhengig av om jeg får en ny jobb eller ikke. Dette vil sette oss i en svært vanskelig økonomisk situasjon.

Departementets forslag om forbud mot pelsdyroppdrett

Pelsdyrutvalgets rapport fra 2016 tilråder at pelsdyrnæringa i Norge tas vare på og sikres en bærekraftig utvikling. Stortinget stemte også for dette i januar 2017. Stortingsmelding nr. 8(2016-2017), som dette vedtaket hviler på, konkluderer med at det er mulig å drive pelsdyroppdrett i Norge med en tilfredsstillende dyrevelferd. Det vises videre til at et eventuelt forbud i Norge vil være av marginal betydning for etterspørselen etter pelsdyrskinn på verdensbasis, og at produksjonen som foregår i Norge derfor i stor grad vil bli flyttet til andre land og at dette «ikke vil bedre forutsetningene for god dyrevelferd for pelsdyrene».

Overstående sammendrag av konklusjonene i Stortingsmelding nr. 8(2016-2017), sammenholdt med departementets nåværende høringsnotat, viser at man ikke har et velfundert faglig grunnlag for å foreslå pelsdyrnæringen avviklet med utgangspunkt i dyrevelferden. Som følge av avsnittet om at den norske produksjonen i stor grad vil bli overtatt av andre land med svakere krav til dyrevelferd, kan man konkludere med at departementet med nåværende forslag med vitende og vilje svekker dyrevelferden til pelsdyrene på verdensbasis ved å bidra til å flytte pelsdyrproduksjonen til land med svakere lovgivning med hensyn til dyrevelferd enn vi har i Norge.

Lovforslaget som foreligger inneholder ikke forslag om forbud mot import og omsetning av pelsskinn og pelsprodukter, noe som ville være en naturlig konsekvens av et forbud mot pelsdyroppdrett i Norge. Et slikt forbud vil kunne komme i konflikt med Norges forpliktelser som følge av EØS-avtalen og også i forhold til WTO-regelverket.

Departementets forslag til kompensasjonsordning.

Det foreslås at pelsdyroppdretterne tilbys en avviklingsperiode; at de kan fortsette driften fram til januar 2025. Dette for å begrense sitt økonomiske tap i forbindelse med forbudet. Departementet viser videre til at det knytter seg usikkerhet til om det vil være mulig for oppdretterne å ha utbytte av å drive pelsdyroppdrett i avviklingsperioden, blant annet fordi produksjonskostnadene sannsynligvis vil bli høyere etter hvert som antall aktive bruk reduseres. Departementets lovforslag stimulerer heller ikke oppdretterne til å utnytte avviklingsperioden, da kompensasjonen avkortes for hvert år man fortsetter driften etter lovens ikrafttredelse.

Departementet har basert verdien av pelsdyrnæringa i Norge, og dermed også størrelsen på kompensasjonen, på samfunnsøkonomiske verdiberegninger, utarbeidet av Menon Economics. Det er utarbeidet to svært grundige rapporter levert av Oslo Economics og Samfunnsøkonomisk Analyse, som beregner tapet oppdretterne vil lide av et forbud. Departementet har ikke benyttet seg av beregningene i disse rapportene i utarbeidelsen av forslaget til kompensasjonsordning, selv om disse har vært offentlig tilgjengelige.

Departementet har foreslått en kompensasjonsordning der man legger til grunn de bokførte, ikke-realiserbare kapitalbeholdninger i drifta til den enkelte oppdretter. Mye av bruksverdien på vår pelsdyrfarm er verdien av det arbeidet vi har utført selv ved utbygging, vedlikehold og fornyelser. Denne verdien er av svært stor betydning for evnen til å skape lønnsom drift, men viser ikke igjen i verken statusbok eller regnskap og vil derfor ikke bli kompensert som følge av departementets forslag. Den foreslåtte kompensasjonsordningen vil derfor ikke gjenspeile farmenes evne til å drive lønnsomt pelsdyroppdrett, og dermed heller ikke farmenes reelle verdi.

Videre ønsker departementet å sette av 50 millioner kroner til fjerning av og opprydding etter pelsdyrfarmene. Jeg vil regne med at for mitt vedkommende vil denne kostnaden bli mange ganger høyere enn de 250.000 pr oppdretter departementet foreslår i gjennomsnitt, men jeg har ikke selv innhentet noe anbud på dette. Farmen vår består av to minkhaller på ca 500 kvm. hver, tolv tradisjonelle torekkede pelsdyrhus på til sammen ca 3000 kvm i tillegg til servicebygg, bygg for oppbevaring av fôr, samt gjødseltank. Det finnes videre nedgravet gjødselanlegg, nedgravet vanningsanlegg, diverse tekniske installasjoner samt at hele farmområdet er gjerdet inne med et delvis nedgravd gjerde på 2-2,40 meters høyde og omkring 400 meters lengde.

Det legges videre opp til et tilsvarende beløp til omstilling til annen landbruksvirksomhet på gården, noe som også gir en tilmålt sum på 250.000 kroner pr oppdretter i gjennomsnitt. Om man har mulighet til omstilling til annen landbruksdrift, framstår dette beløpet som svært lavt. For de som ikke har denne muligheten, blir det ikke skissert noen omstillingsstøtte. For min egen del vil omstilling innebære å ta en utdannelse, noe som ville bety skolegang uten inntekt i minimum tre til fire år.

Konklusjon:

Forbud mot hold av pelsdyr vil ikke uten videre kunne aksepteres av meg og min familie. Det finnes etter vårt skjønn ikke et tilstrekkelig faglig grunnlag for å vedta et slikt forbud. Stortingsmelding nr.8 (2016-2017) stadfester dette ved å slå fast at det er mulig å drive pelsdyroppdrett med tilfredsstillende dyrevelferd i Norge. Stortingsmeldingen slår også fast at ved et forbud vil produksjonen som i dag foregår i Norge mest sannsynlig bli overtatt av land hvor forutsetningene for god dyrevelferd for pelsdyrene er svakere. Denne stortingsmelding dannet grunnlaget for at Stortingets flertall vedtok bærekraftig utvikling i januar 2017. Jeg anbefaler derfor departementet sterkt om å avstå fra å fremme til Stortinget forslag om forbud mot pelsdyroppdrett, og la Stortingets vedtak fra januar 2017 stå ved lag.

Ved et eventuelt forbud tilbys pelsdyroppdretterne en avviklingsperiode fram til januar 2025, med det for øyet at oppdretterne ved å drive disse årene kan begrense sitt økonomiske tap som følge av forbudet. Departementet synes klar over at det knytter seg stor usikkerhet til om hvorvidt det vil lønne seg for oppdretterne å utnytte perioden. Som oppdretter er jeg helt sikker på at det ikke vil lønne seg å utnytte perioden, da produksjonskostnadene til for eksempel fôr vil øke dramatisk etter hvert som volumet i fôrproduksjonen synker. Avviklingsperioden vil dermed ikke ha noen avdempende effekt på oppdretternes økonomiske tap som følge av et forbud, kun på statens utgifter i forbindelse med utmåling av kompensasjon til den enkelte oppdretter. Det er derfor ønskelig at det i tilfelle lovforbud stimuleres til raskere avvikling, noe departementet på sett og vis synes prinsipielt enig i.

Lovforslaget inneholder ikke forslag om å forby import og omsetning av pelsskinn og pelsprodukter, noe som ville være en naturlig konsekvens ved et eventuelt forbud mot pelsdyroppdrett i Norge. Det ville være urimelig å forby produksjonen, men fortsatt tillate import og omsetning. Derfor anbefaler jeg departementet om å fremme forslag et slik forbud dersom man mot formodning går videre og foreslår forbud mot pelsdyroppdrett for Stortinget.

Departementets forslag til kompensasjonsordning innebærer i realiteten ingen reell erstatning, kun en kompensasjon for tap av bokførte kapitalverdier i pelsdyroppdrettet. Man har valgt å ikke benytte seg av flere av de rapporter som er utarbeidet for å beregne oppdretternes økonomiske tap ved et forbud. Jeg foreslår at departementet omgjør den foreslåtte kompensasjonsordningen, og legger opp til en erstatningsordning som erstatter oppdretternes framtidige tap av næringsinntekt samt alle andre økonomiske tap som følge av forbudet. Det er også nødvendig med tilfredsstillende ordninger for tilgrensende aktiviteter som fôrkjøkken, pelsingssentraler med videre som også må legge ned eller omstilles, slik at disse bedrifter og deres ansatte også blir ivaretatt på en anstendig måte. Det samme gjelder naturligvis også de som er ansatt i næringens sentrale organisasjoner.

Kostnader til kompensasjon for opprydding etter oppdrettsvirksomheten er etter mitt skjønn satt for lavt. Jeg foreslår at denne delen av kompensasjonen må forholde seg til reelle kostnader, der utgiftene blir kompensert etter innhenting av bindende anbud, og uten noen ytre økonomisk ramme verken for hver enkelt farm eller for pelsdyrnæringen som helhet. I prinsippet burde ansvaret for riving og sanering i sin helhet påhvile staten, både økonomisk og praktisk gjennomføring.

Den siste delen av departementets forslag til kompensasjon omhandler omstilling til annen landbruksvirksomhet på gården. Man har satt en ramme på i alt 50 millioner kroner til fordeling mellom oppdretterne. Hvis nærmere 200 gårder skal omstilles til annen landbruksvirksomhet med verdiskapning på høyde med pelsdyrnæringen i dag vil nok kostnaden med dette bli mange ganger høyere. Det vil trolig være snakk om milliardbeløp. Man må videre ta høyde for at ikke alle har mulighet for omstilling til annen landbruksvirksomhet av yrkesmessig omfang på gården, og tilby disse støtte til f.eks. utdanning/videreutdanning. Mitt forslag er at det ytes støtte til omstilling til annen landbruksvirksomhet, med realistiske rammer, samt at det ytes økonomisk støtte til omstilling til andre yrker i form av studiestipend, eventuelt lønn i studietiden. Det bør heller ikke på dette punkt settes en samlet, ytre økonomisk ramme for næringen samlet sett.

Avslutningsvis registrerer jeg at departementets lovavdeling mener at det ikke foreligger noe lovbrudd fra departementets side i forbindelse med lovforslaget. I mine øyne handler ikke denne saken først og fremst om juss, men om mangel på respekt og mangel på anstendighet. For meg kan departementet gjerne legge fram så mange juridiske vurderinger det vil; det vil ikke bøte på det faktum at regjeringen og departementets framferd i denne saken i manges øyne framstår som foraktelig og nedverdigende. Etter mitt syn må de fire nåværende regjeringspartiene påta seg ansvaret for de psykiske påkjenninger pelsdyroppdrettere i Norge har blitt, og blir, utsatt for. Samtidig har man fortsatt sjansen til å avslutte denne saken på en måte som fritar oppdretterne for ytterligere utilbørlige belastninger.

På grunnlag av det overstående, avviser jeg departementets forslag, og Stortingets rett, til å tvinge oss til å avslutte vår lovlige, rettskafne virksomhet. Skulle man likevel vedta tvangsavvikling, har Stortinget gjort seg ansvarlig for det uføret dette forbudet vil sette oss i som aktører i næringen. Det påhviler dermed Stortinget å fullt ut erstatte vårt tap av framtidig næringsinntekt, tap på alle investeringer i bygg, anlegg og maskiner til bruk i næringsutøvelsen, kostnader for rivning og opprydding etter drifta samt verdiforringelse på eiendom.

Med vennlig hilsen

Inge Hetland, pelsdyroppdretter.

Til toppen