Høringssvar fra Magne Storedal, ansvarlig redaktør i Avisa Oslo, Stig Jakobsen, ansvarlig redaktør Nidaros

Nidaros er en digital nettavis som utfordrer hegemoniet til 250 år gamle Adresseavisen i Norges tredje største by. Nidaros ble lansert 31. desember 2019. Avisa har 20 ansatte, 9.500 abonnenter og nesten 75.000 daglige lesere.

Avisa Oslo er en digital avis, en lokalavis for Norges hovedstad, identifisert av Medietilsynet som “landets eneste redaksjonelle blindsone”. Avisa Oslo ble lansert 30 november 2020. Avisa har 35 ansatte, 8.186 og rundt 100.000 daglige lesere.

«Det var med stor glede jeg mottok nyheten om at det kommer en helt ny, og offensiv, nettavis i Oslo(..) Tidligere i år slo Medietilsynet fast i sitt mediemangfoldsregnskap at Oslo peker seg ut som eneste reelle geografiske blindsonen i Norge, med liten redaksjonell dekning av lokale forhold. Det er en demokratisk utfordring vi må ta på alvor(..) Jeg håper at Avisas Oslo inntog gjør at de andre mediene som dekker Oslo også styrker sin satsing. Vi trenger mangfold og konkurranse for at denne fantastiske byen skal få dekningen den fortjener.

Byrådsleder Raymond Johansen, 29.11.2020

Til Kulturdepartementet Oslo 6. juli 2022

postmottak@kud.dep.no

Høringssvar fra Avisa Oslo og Mediehuset Nidaros om forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

Mediehuset Nidaros og Avisa Oslo viser til høringsbrev 7. april 2022. Her er vårt svar.

Mediehuset Nidaros og Avisa Oslo er nyetablerte nummertomedier i Trondheim og Oslo, med tilsammen over 50 redaksjonelle medarbeidere. Medarbeiderne er dedikert til løpende nyhetsdekning av samfunnsviktige forhold i to av landets storbyer.

Disse avisene har bidratt til å skape større mediemangfold i to av landets største mediemarkeder. Inntil vi etablerte oss var markedene preget av manglende lokal aviskonkurranse, og ble ansett som blindsoner eller halvskygger i det norske avislandskapet.

Nidaros og Avisa Oslo har vurdert det fremlagte forslaget til ny modell for produksjonsstøtte til nyhets- og aktualitetsmedier. Forslaget vil ha dramatiske negative konsekvenser for våre aviser. Nidaros og Avisa Oslo må derfor på det sterkeste anbefale at forslaget om å endre beregningsmodell for produksjonsstøtte blir gjenstand for en grundigere utredningen - før ny ordning eventuelt settes ut i livet. I tillegg må det vurderes hvilke tiltak som settes inn for å begrense de dramatisk negative effektene av en slik modell. I det minste er det behov for supplerende kriterier i modellen, i en overgangsperiode, for en mer treffsikker og balansert ordning, i tråd med målet om å fremme uavhengig journalistikk. Vi understreker at regjeringens formål både gjelder i markeder som er for små til å være bærekraftige, og i mediemarkeder med medier som er alternativer til de ledende nyhetsmediene.

Nidaros og Avisa Oslo vil påpeke følgende:

Det er tvilsomt om de digitale nettavisene Nidaros og Avisa Oslo ville blitt lansert, hvis forslaget til ny ordning lå til grunn da man trykket «start» for etableringen, i henholdsvis 2019 og 2020. Uten dagens støtteordning og -modell ville marginene vært for små til å starte våre aviser som reelle utfordrere i disse to storbyene. Det er åpenbart at de foreslåtte endringene vil vanskeliggjøre mulighetene for konkurransedyktige alternativ. Mediemangfoldet og leserne er de som taper på det.

Hvis den foreslåtte modellen hadde vært innført i 2021 viser Medietilsynets egne beregninger at tilskuddet til Nidaros ville blitt mer enn halvert. Støtten til Nidaros ville blitt redusert med 4,4 millioner. Altså gått fra på 8,3 til 3,8 millioner målt mot til dagens ordning. Avisa Oslo var ikke inne i ordningen i 2021, fordi den ble etablert senere, men ville vært i lignende situasjon. Støtten hadde blitt kuttet til under halvparten av dagens modell. Som nystartet, rent digital nummer-to-avis i en storby rammes altså Avisa Oslo også hardt med en kraftig svekkelse av rammebetingelsene.

En så betydelig reduksjon i støtten som Medietilsynets beregninger tilsier, vil føre til markant mindre lokal journalistikk i storbyene, noe vi ser som en trussel mot mediemangfoldet. Hvis forslages vedtas vil finansieringsgrunnlaget for å opprettholde et journalistisk kvalitetstilbud på nåværende nivå være truet. Vi vil advare sterkt mot en slik utviklingen gitt konsekvensen det har for lokal offentlighet.

Medietilbudet til nærmere en million mediebrukere i Oslo og Trondheim blir skadelidende. Da Nidaros startet med 16 redaksjonelle medarbeidere, ansatte Adresseavisen 10 nye journalister, for å ruste seg i konkurransen. Da Avisa Oslo ble lansert med 35 redaksjonelle medarbeidere, utvidet flere medier sine redaksjoner og styrket Oslo-dekningen. Aftenposten ansatte 25 journalister som en direkte reaksjon.

Ledende medier i Trondheim og Oslo hadde ikke investert i flere journalister til å dekke Trondheim og Oslo uten vår etablering. Tilstedeværelsen av bærekraftige nummertomedier har altså en dobbelt positiv effekt for mediemangfoldet, som kan gå tapt om støtten til alternative storbymedier reduseres.

Forslaget om å bygge tilskuddsmodellen ensidig på brukerinntekter er gunstigst for aviser som tviholder på dyre papirabonnementer, og straffer medier som har kommet langt i digital utvikling. Rene digitalaviser som Nidaros og Avisa Oslo kommer virkelig dårligst ut. Etter vårt syn strider innretningen mot regjeringens egen ambisjon om “å modernisert regelverk for produksjonstilskudd for å imøtekomme utviklingen”.

Brukerinntekter som fordelingsnøkkel gir et sterkt insentiv til å maksimere gjennomsnittlige abonnementspriser. Rasjonalet vil føre til en kraftig prisvekst. Utfordringen for nye medier som Nidaros og Avisa Oslo er at merkevarenavnet ikke har satt seg i samme grad som våre konkurrenters – som oftest har over 100 års fartstid. Prissensitiviteten vil derfor være langt høyere for nye aktører, og utfordrere vil automatisk bli tapende part med en slik innretning og utvikling.

I praksis vil forslaget, hvis vedtatt, være et hinder for å etablere utfordrere i storbyer, hvor det kreves store redaksjoner for å være en konkurransedyktig aktør.

Situasjonen i Trondheim

Mye takket være etableringen av Nidaros, har Trondheim i dag et av Norges sterkeste, lokale mediemangfold. På den måten, vil man kunne slå fast at pressestøtten har fungert etter hensikten. I Trondheim er konkurransen om å levere relevant journalistikk og avsløre kritikkverdige forhold sterk. Dette er mulig, fordi man har tilstrekkelige, redaksjonelle ressurser til å levere journalistisk i begge avisene i byen. Man har altså fått denne ønskede mediepolitiske utviklingen, til en lav kostnad for samfunnet, målt mot sin nytte.

Nidaros har gradvis økt sitt opplag, og kunne ved siste måling vise til et offisielt opplag på 9.299, som er det høyeste siden avisen startet opp 31.12.2019. Nidaros fikk i 2021 støtte på 8,3 millioner kroner. Pengene brukes til å styrke avisa redaksjonelt, og Nidaros sin posisjon i et svært konkurranseutsatt marked. At dette har ført til økt mediemangfold i Trondheim, er uomtvistelig. Produksjonsstøtten har muliggjort at vi har kunnet gi Adresseavisen reell konkurranse. Det er opplagt at hvis regjeringens høringsnotatet tas til følge, vil mediemangfoldet i byen ta mange skritt tilbake.

I storbyene trengs en kritisk mengde journalistikk for å kunne skape reell konkurranse. For å få det til, trenger det alternative mediet til den ledende aktøren en kritisk mengde redaksjonelle medarbeidere. Altså en høy dekningsgrad av redaksjonelle ressurser. Svekkelse av Nidaros’ konkurransekraft i omfanget som Medietilsynets beregninger tilsier, sår tvil om hvorvidt Nidaros fortsatt kan være en reell utfordrer i byen.

Situasjonen i Oslo

Selv om Oslo har mange nyhetsmedier, har samtlige av de store, etablerte i hovedsak vært nasjonalt orientert – mens de mindre aktørene som Vårt Oslo og de lokale bydelsavisene som Sagene Avis, Akersposten, Nordre Aker Budstikke, Akers Avis Groruddalen og Nordstrands Blad, ikke tilbyr noen helhetlig journalistisk dekning av landets hovedstad. Det har ført til at det har oppstått mange gråsoner som ikke blir dekket i hovedstaden.

Initiativet til å starte en større, slagkraftig lokalavis for hele Oslo har derfor vært viktig for å styrke mediemangfoldet i hovedstaden – noe de mange avsløringene avisa har gjort understreker. Oslo kommune er dessuten Norges største arbeidsplass. Selv om de nasjonale mediene satser, er det ingen som bruker ressursene til å følge kommunen så systematisk og tett. Vi registrerer imidlertid at Oslo-dekningen hos andre store aktører, som Aftenposten, VG, Dagbladet og TV 2, har blitt vesentlig styrket først etter at Avisa Oslo startet opp. Det er godt nytt for Oslo-offentligheten, som gagner innbyggerne, journalistikken og mangfoldet.

Avisa Oslos lesertall øker, og har i snitt rundt 100.000 daglige visninger og 8.186 abonnementer.

Hvis det er et politisk ønske om at man fortsatt skal få dekket blindsoner og skape økt mediemangfold i disse storbyene i samme omfang som i dag, vil pressestøtte på nivå med dagens ordning være strengt nødvendig. Dersom Avisa Oslo kun kan kalkulere med under halvparten av støtten målt mot dagens ordning er konsekvensen en kraftig svekkelse. Den svekkelsen er kun til ledende aktørers fordel, fordi konkurransen svekkes, som igjen styrker ledende mediers dominante posisjon, altså slik situasjonen var før de fikk en sterkt konkurrent i Avisa Oslo. Det er dårlig nytt for Oslo-offentligheten.

En kritisk mengde journalister

For nummer-to-medier i storbyene i Norge, er det tvingende nødvendig at redaksjonene er store nok til å være relevante nok. Dette er ikke tilstrekkelig vektlagt i forslaget til ny ordning. Fra departementet foreslås det et krav til redaksjonelle årsverk for riksavisene. Dette «sikrer at mediene som mottar tilskudd som nasjonale nummer-to-medier har redaksjoner av tilstrekkelig størrelse til å rapportere bredt om ulike samfunnsområder».

Vi oppfordrer derfor departementet til å argumentere tilsvarende for posisjonen til lokale nummer-to-medier i storby. På de digitale plattformene til nasjonale medier løper nyhetene 24/7. Tvinges vi til kutt, vil Avisa Oslo og Nidaros slite med å være et reelt alternativt hele døgnet og hele uka. En ordning bygget på brukerinntekter bør følgelig suppleres med tilskudd som sikrer at våre typer aviser kan opprettholde en kritisk mengde journalister.

Svakheten i ny regnemåte

Departementet skriver i sitt notat: «Medietilsynet har utredet om brukerinntektene korrelerer tilstrekkelig med opplag og utgaver slik at brukerinntekter og opplag/utgaver gir om lag samme utfall ved beregning av tilskuddets størrelse. Tilsynet fant at det er sammenfall ved at medier med høyt opplag som regel har om lag tilsvarende høyere brukerinntekter». Tilsynets egne beregninger viser imidlertid at ny modell ikke gir samme utfall. Noen mediehus vil med foreslått modell forvente økt tilskudd på flere hundre prosent.

Vi viser til Medietilsynets beregninger som tilsier at sju lokale nummertoaviser får økt tilskudd på tilsammen 12,2 millioner kroner (Nordhordland +372%, Steinkjer-Avisa +365%, Aura Avis +263%, Opp +208%, Grenda +102%, Bygdanytt +96% og Fjell-Ljom +95%), mens de to storbyavisene Bergensavisen og Nidaros får redusert tilskuddet sitt med til sammen 14,4 millioner kroner (Bergensavisen -29%, Nidaros -53%).

Er disse utslagene godt nok utredet og tydeliggjort. Det kan da ikke være ønskelig å utløse slike enorme forskjeller i utfall mellom modellene? Særlig i lys av at den nye ordningen ser ut til å straffe aviser som driver rent digitalt , og de som er kommet langt i sin digitale utvikling. Om pressestøtten justeres etter brukerinntekter, vil det straffe aviser med relativ lav omsetning per kunde i snitt. Det er liten tvil om at rene digitale medier er blant disse.

Overgangen til et bedre digitalt tilbud har åpnet døren for mange lesere som tidligere ikke holdt avis. Av hensyn til vekst og konkurransesituasjonen, har Nidaros og Avisa Oslo – som nye aktører – holdt abonnementsprisen lav. Det straffer seg med den nye ordningen. Samtidig blir aktører som ikke har evnet å digitalisere sitt produkt belønnet. En prisgalopp på abonnement vil bli et rasjonelt utfall, som vil føre til at færre får tilgang til redigerte medier.

Vi ser positivt på at man ønsker å fornye ordningen, men håper at de reelle konsekvensene som vil følge av forslaget i høringsnotatet fullt ut blir forstått og hensyntatt. Etter vårt syn er det merkelig å gå inn for en ordning som favoriserer papirmedier i 2022.

Nidaros og Avisa Oslo forventer at den nye modellen blir utredet skikkelig, og at det blir satt i verk tiltak som balanserer de forholdene vi her har pekt på. Det er beklagelig at slike konsekvensvurderinger synes å være nærmest fraværende i det utsendte høringsnotatet. Storbymedier må bestå som en egen tilskuddskategori, i tråd med ordningens formål, med tilskuddssatser som avspeiler de utfordringer disse avisene har. Begrunnet med verdien disse avisene har for den norske samfunnsdebatten, for det norske mediemangfoldet og for innbyggerne i de største mediemarkedene i landet.

Hver avis må selv avgjøre hvordan debatten skal presenteres og formidles

Nidaros og Avisa Oslo vil også kommentere det spesifikke forslaget i forskriftens § 5 tredje ledd der debatt blir forstått som “regelmessig publisering på mediets plattform for ledere, debattinnlegg, anmeldelser eller kommentarer tilpasset mediets utgivelsesfrekvens” og en slik publiseringsform blir stilt som vilkår for om et medium skal få tilskudd eller ikke.

Som redaktører reagerer vi skarp på dette vilkåret, som vi mener må fjernes fra forskriften. Dette punktet er for det første en form for direktiv til den enkelte redaktør og det enkelte medium til hvordan det skal formidle og tilgjengeliggjøre egne kommentarer, anmeldelser og den samfunnsdebatten publikum tar del i, som springer ut av det nyhets og aktualitetsinnholdet som avisen formidler.

For det andre er det i praksis et forbud for aviser som mottar produksjonstilskudd mot å kunne inngå redaksjonelle samarbeidsavtaler eller partnerskap med andre, knyttet til det redaksjonelle samfunnsoppdraget avisen har. Derfor griper denne bestemmelsen inn i det ansvaret vi som redaktører har. Det er vårt ansvar å redigere våre publikasjoner, beslutte hva som skal publiseres i, av, sammen med eller i tilknytning til det mediet vi er ansvarlige for, samt å beslutte hvilke redaksjonelle samarbeidskonstellasjoner vi vil inngå i. Det følger av redaktørplakaten at “verken offentlige myndigheter, eiere, kommersielle aktører eller noen annen interessegruppe kan gripe inn i denne friheten.”

Som Kulturdepartementet og Medietilsynet er vel kjent med er det oppstått flere felles debattsatsinger mellom selvstendige medier de siste årene. Initiativene har bidratt til å vitalisere samfunnsdebatten, gjøre den bredere, mer engasjerende og åpen for publikum. Nidaros deltar i et slikt fellesinitiativ - Trønderdebatt. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom flere aviser, hvorav Nidaros er det eneste som mottar produksjonstilskudd.

Trønderdebatt er lagt inn som egen vertikal på Nidaros sin hjemmeside. Den debatten om og fra Trondheim som springer ut av Nidaros sine saker, og blir kanalisert til denne vertikalen. I tillegg publiserer også Nidaros sine egne redaksjonelle kommentarer her. Deler av debatten og kommentarene blir i tillegg publisert som egne saker på fronten av Nidaros. Rasjonale bak tiltredelsen i dette samarbeidet har vært å skape en bredere debatt og et alternativ til Adresseavisens “Midtnorsk debatt” som favner hele Trøndelag, ikke bare avgrenset til Trondheim by. Uten deltakelse i et slikt samarbeid ville debatten i Nidaros risikert å kunne bli marginalisert og svekket Nidaros sin posisjon i Trondheim.

Vi mener at vi gjennom tiltredelse i dette debattinitiativet har styrket samfunnsdebatten, oppfylt vårt hovedmål om å “drive løpende journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt.” Det er uforståelig at initiativet diskvalifisere Nidaros fra å kunne motta produksjonstilskudd. Vi ber derfor om at regjeringen fjerner denne bestemmelsen fra forskriften og forholder seg til at kvalifiseringskravet er det som beskrives i forskriftens § 5 første ledd b.

Med vennlig hilsen

Stig Jakobsen Magne Storedal

Sjefredaktør, Nidaros Sjefredaktør, Avisa Oslo