Kulturdepartementet
Postboks 8030 Dep
0030 Oslo
postmottak@kud.dep.no

Bergen, 7. juli 2022

Bergensavisen
Vestre Torggaten 11
5807 Bergen

Høringssvar fra Bergensavisen - forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

Vi viser til høringsnotat av 07.04.2022 om forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.

Overordnet støtter BA behovet for å gjøre endringer som moderniserer ordningen. Det er nyttig og nødvendig, men endringer må gjøres med bedre forståelse av konsekvensene enn høringsforslaget beskriver. Siden BA er en betydelig mottaker av midler fra produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier, har vi brukt de siste månedene til å grundig vurdere konsekvensene av forslaget. Vi har en rekke kritiske merknader til det fremlagte forslaget.

Forslaget til fordeling av tilskudd til lokale nummertomedier vil innebære en dramatisk reduksjon i produksjonsstøtten til Bergensavisen (BA). Et bortfall av støtte i størrelsesorden 10 millioner kroner, vil effektivt bety mindre lokal journalistikk i Norges nest største by, og ha sterke negative konsekvenser for mediemangfoldet i bergensområdet. Denne og flere andre konsekvenser av den foreslåtte omleggingen vil vi sterkt advare mot.

Her begrunner vi vårt syn på konsekvensene av den foreslåtte omleggingen:

• Forslaget vil føre til mindre lokalavisjournalistikk i norske storbyer som Bergen fordi redaksjonelle kutt vil tvinge seg frem i BA, og hos andre aviser med lignende utfordrere, som Avisa Oslo og Nidaros i Trondheim. Det vil igjen kunne føre til tilsvarende kutt hos de ledende aktørene i disse byene som har økt sin redaksjonelle bemanning som direkte følge av konkurransen fra nummertomediene i storbyene.
• Forslaget vil logisk sett føre til en prisøkning på abonnenter, fordi brukerinntekter som fordelingsnøkkel gir et sterkt insentiv til å maksimere den gjennomsnittlige abonnementsprisen.
• Forslaget favoriserer mediehus som har holdt prisen på papirabonnenter høye, fremfor å skape en sterkere digital vekst.
• Forslaget er et effektivt hinder for å sikre utfordrere i storbyer, fordi det kreves store redaksjoner for å kunne bli en relevant og konkurransedyktig aktør, og det ofte vil være en forutsetning å kunne tilby billigere abonnent enn det den dominerende aktør i markedet gjør.
• Forslaget fører - med eller uten intensjon - til at en rekke mediehus får dramatisk mindre, og flere få mangedoblet sin støtte.

Medielandskapet i Bergen

Bergen har et av Norges sterkeste lokale mediemangfold. Pressestøtten har fungert etter sin hensikt i byen; I Bergen er det hard konkurranse om å levere relevant journalistikk og å avsløre kritikkverdige forhold, fra redaksjoner med tilstrekkelige muskler til å kunne gjøre det. Det er BA glad for, også fordi det er skjerpende for alle mediehus i området. Mediemangfoldet i Bergen har en høy nytteverdi for befolkningen og lokaldemokratiet til en relativt lav kostnad for samfunnet.

Økningen i pressestøtten BA har fått de siste årene har kommet som følge av sterk redaksjonell vekst og økt opplag. Fra 2016 til 2022 er opplaget mer enn doblet, drevet av en sterk vekst i antall digitale brukere. Det økte produksjonsstøtten vi har fått som følge av dette har utelukkende gått med til en nødvendig styrking av avisens redaksjonelle slagkraft og posisjon i et svært konkurranseutsatt marked. Dette har økt mediemangfoldet i Norges nest største by. Støtten har vært helt nødvendig for å berge BA fra å bli marginalisert i konkurranse med BT som ledende aktør.

Forslagene i høringsnotatet vil reversere denne utviklingen og i betydelig grad svekke BA og dermed mediemangfoldet i Bergen.

Stor nok til å konkurrere

For nasjonale nummertomedier foreslås det fra departementet et krav til redaksjonelle årsverk fordi det «sikrer at mediene som mottar tilskudd som nasjonale nummertomedier har redaksjoner av tilstrekkelig størrelse til å rapportere bredt om ulike samfunnsområder». Prinsipielt gjelder samme argumentasjon i for alle lokale nummertomedier generelt og for storbymediene spesielt, der BA hører til. For BA og andre nummertomedier i storbyer i Norge er det slik at redaksjonene må være store nok for at man skal være en relevant og konkurransedyktig aktør, noe som ikke blir vektlagt i det nye forslaget.

Den sterke veksten i redaksjonelle årsverk som BA har hatt de siste årene, har vært helt avgjørende for å kunne konkurrere med den største markedsaktøren i området, Bergens Tidende. Men fortsatt har BT mer enn dobbelt så mange redaksjonelle medarbeidere som BA. For å kunne utgjøre reell konkurranse, trenger vi en kritisk mengde journalistikk fra en kritisk mengde redaksjonelle medarbeidere. Vi trenger en høy dekningsgrad av redaksjonelle ressurser både dag, kveld og i helgen. Reduksjonen i tilskudd som følge av den foreslåtte omleggingen, vil svekke BAs konkurransekraft slik at det skaper usikkerhet om BA vil klare å beholde rollen som en reell utfordrer i Bergen.

Vi regner med at konsekvensen gjelder andre storbyutfordrere som konkurrerer mot største aktør i sine markeder, og vi mener den foreslåtte forskriften ikke godt nok tilrettelegger for disse viktige utfordrerne.

BAs redaksjonelle vekst har fått konsekvenser. Ikke bare ved at vi har gått fra under 12.000 til å nå ha over 28.000 abonnenter. Vi registrerer også at Bergens Tidende som følge av vår vekst og positive utvikling målrettet har ansatt flere journalister for å konkurrere med BA. I 2021 ansatte mediehuset et stort antall journalister til en egen avdeling som skal lage lokaljournalistikk i Bergen. Vi kan vanskelig se for oss at dette hadde skjedd uten den reelle konkurransen fra BA.

Dyrere aviser og mindre mangfold

I høringsnotatet fra departementet står det at: «Medietilsynet har utredet om brukerinntektene korrelerer tilstrekkelig med opplag og utgaver slik at brukerinntekter og opplag/utgaver gir om lag samme utfall ved beregning av tilskuddets størrelse. Tilsynet fant at det er sammenfall ved at medier med høyt opplag som regel har om lag tilsvarende høyere brukerinntekter…»

Det stemmer at det finnes et sammenfall, men Medietilsynets egne beregninger viser jo nettopp at ny beregningsmodell ikke gir «om lag samme utfall». I følge beregninger Medietilsynet har gjort av hvordan den nye støttemodellen ville ha slått ut om den hadde vært anvendt på fordelingen av støtten i 2021, ville flere mediehus fått mangedoblet støtten fra tilskuddsordningen, mens BA og mange andre tilskuddsmottakere vil få dramatisk mindre.

Bergensavisen er én av mange som ikke får om lag samme utfall, etter å bevisst ha valgt et offensivt priset digitalt abonnementsprodukt for å konkurrere om markedsandeler. Vi stiller oss spørsmål om utslagene av endringene er godt nok utredet og gjort tydelig nok rede for, og kan vanskelig se at de store forskjellene i utfall er ønskelig.

Videre står «Det er imidlertid ikke perfekt sammenfall mellom brukerinntekter og antall abonnement. Nivået på medienes brukerinntekter er en kombinasjon av antall lesere, lesernes betalingsvilje og kjøpekraft og mediets konkurransesituasjon knyttet til abonnementspris» står det videre.

Dersom pressestøtten skal justeres etter brukerinntekter, vil det straffe aviser med relativ lav gjennomsnittlig omsetning per kunde. Aviser med høy gjennomsnittlig omsetning per kunde vil bli begunstiget. BA har de siste årene hatt svært stor suksess med å digitalisere brukerbasen. Abonnenter på «dyre» papiraviser har migrert til rimeligere digitalabonnement, og et bedre digitalt tilbud har skapt et tilbud til lesere som tidligere ikke har holdt avis. BA har av hensyn til vekst og konkurransesituasjonen holdt abonnementsprisen lav. Med den nye måten å regne på straffer det seg. Aktører som ikke har evnet å digitalisere sitt produkt vil bli belønnet.

Vi tror forslaget derfor logisk sett vil gi grunnlag for en prisvekst på aviser og abonnenter, mot ordningens intensjon. Dersom inntekt alene er utslagsgivende, ikke antall abonnenter eller opplag, vil BA og andre aviser fort være tjent med å øke abonnementsprisene og leve med et høyere frafall av abonnenter. Det vil berede grunnen for prisøkning også hos mediehusene som dominerer sitt område og holder nummer én-posisjonen. Konsekvensen av en slik prisgalopp vil kunne være færre nordmenn med tilgang på redigerte medier.

Videre står det at «Brukerinntekter gir mindre rom for uheldige tilpasninger». BA vil gjøre helt klart at vi helhjertet støtter opp om endringer som vanskeliggjør tilpasninger der hensikten er å hente mest mulig penger ut av en ordning. Slike tilpasninger gjør ikke BA. BA har de siste årene tilpasset seg til brukerne og brukernes behov, ikke produksjonsstøtteordningen. BA har hatt samme utgivelsesfrekvens av papiravisen siden 1990-tallet. Da vi i 2015 ble tvunget til å kutte papirutgaver søndager, skjedde det som en konsekvens av at BT la ned sin søndagsavis og dermed i praksis gjorde det umulig for BA å opprettholde trykk og distribusjon av utgaven. Da opprettet vi en fullverdig eavis, i likhet med vår konkurrent og fordi konkurransen krever det. Med et digitalt 24/7-tilbud har vi blitt mer attraktive og mer relevante for stadig nye grupper av lesere.

Et nådestøt for konkurransen i Bergensmarkedet

BA opererer i et marked som preges av knallhard konkurranse, en situasjon som misunner medier og innbyggere i andre storbyer. Få lokalpolitikere er under et like sterkt søkelys som de bergenske. Pressestøtten er en stor del av grunnen til denne sunne, demokratiske og samfunnsbyggende konkurransen. Bergens Tidende er eid av Schibsted, et børsnotert selskap med klare krav til lønnsomhet. Schibsted eier også flere andre bydelsaviser i Bergen, som også mottar produksjonstilskudd. Herunder Bygdanytt som ifølge Medietilsynets beregninger vil kunne doble sin støtte under den nye foreslåtte modellen. Dersom de ikke hadde hatt konkurranse i Bergen, ville de enkelt kunne øke lønnsomheten kraftig ved å redusere antallet journalister som dekker f.eks lokalpolitikk. Vår påstand er at dersom BA svekkes, vil mediemangfoldet i Bergen svekkes dobbelt.

Uten datagrunnlaget Medietilsynet har, er det vanskelig for oss å beregne effektene av endringer i modellen, men vi foreslår likevel noen mulige løsninger som svarer opp utfordringene vi har skissert over:

• For å ivareta konkurransen i storbyene, kan man opprettholde storbyaviser som egen kategori i tildelingsordningen. Det kan vurderes å behandle storbyavisene og riksmediene i samme kategori på samme vilkår, fordi deres utfordringer og kravene til redaksjonell størrelse er like.
• Dersom de foreslåtte tildelingskategoriene velges, kan redaksjonell størrelse vektlegges i tildelingene for lokale nummertomedier, for eksempel ved å knytte noe av støtten til antallet årsverk.
• Modellen med bruk av opplagsinntekter, vil også kunne suppleres ved at aviser med høy egenproduksjon av nyheter blir tilgodesett med særskilt støtte.

Vi er bekymret for hva de foreslåtte endringene vil bety for BAs fremtid, og dermed for fremtiden til mediemangfoldet i Bergen. Konsekvensene de foreslåtte endringene vil ha for anledningen til å opprette eller til å drive et nummertomedie i en norsk storby, bør bekymre flere. Bergensavisen vil sterkt anbefale en grundigere utredning av konsekvensene av en ny beregningsmodell, og tiltak som begrenser de negative effektene av en ny modell, før den settes ut i livet.

Med vennlig hilsen

Rune Ulvik
Konstituert sjefredaktør, Bergensavisen