Høringssvar fra Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK)

Daglig leder

Dato: 07.04.2015

Svartype: Med merknad

Til Finansdepartementet


Oslo 7. april 2015                                                                                                                                          

Høringssvar fra Nettverk fjord- og kystkommuner – NOU 2014:13  

Det vises til Finansdepartementets høringsbrev 5. januar 2015 hvor NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi er sendt på høring. Høringsfristen er 7. april 2015.

NFKK er et nettverk for fjord- og kystkommuner og har 58 medlemmer. En sentral sak for NFKK er arealavgift fra havbruksnæringen. NFKK er kjent med at det jobbes med en løsning i denne saken, men ønsker å bruke denne høringen for å tydeliggjøre behovet for å gi havbrukskommunene en andel av verdiskapingen fra havbruksnæringen. Skal kommunene ha insentiv til å sette av sjøareal til havbruksnæringen er det viktig med en sterkere kobling mellom lokal verdiskaping og inntekter til lokalsamfunnene.

Om eiendomsskatt

Hvilken modell som velges for arealavgift er ennå ikke kjent, men en aktuell løsning kan være innenfor regelverket for eiendomsskatt. Om det skulle være tilfelle er det viktig at eiendomsskatten opprettholdes som en kommunal skatt og ikke en statlig skatt.

 

I kapittel 12.10.1 i NOU 2014:13 drøfter Scheel-utvalget spørsmål om eiendomsskatten bør gjøres statlig. Utvalget skriver blant annet: «Behovet for å sikre en rimelig skattebelastning tilsier enten en overgang til en statlig eiendomsskatt eller en bedre koordinering av regler mellom stat og kommune». Videre skriver utvalget: «Det er uheldig med ulike regler for fastsettelse av ligningsverdier for formues- og eiendomsskatteformål. Verdsettingsreglene bør derfor harmoniseres slik at sjablongreglene for formuesskatten blir gjeldende også for eiendomsskatten. […] Behovet for å sikre en rimelig skattebelastning tilsier enten en overgang til en statlig eiendomsskatt eller en bedre koordinering av regler mellom stat og kommune.»

 

En overgang til en statlig eiendomsskatt vil føre til at inntektene vil bli overført fra kommunesektoren til staten, og innebære en dramatisk økonomisk sentralisering. Videre vil det innebære en svekkelse av det kommunale selvstyret, og frata kommunene et viktig incitament for lokal næringsutvikling.

 

Utvalgets forslag går på tvers av regjeringens målsetting om at «kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag», jf. bl.a. Kommuneproposisjonen 2015 side 54. Dersom kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag, bør ikke den eneste kommunale skatteordningen som går direkte og uavkortet til kommunene gjøres statlig.

Regjeringen har videre uttrykt i politisk plattform at den vil «endre inntektssystemet slik at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen der hvor verdiene skapes» .

Spørsmålet om eiendomsskatten skal være kommunal eller statlig har vært vurdert flere ganger tidligere. Alle tidligere utvalg har konkludert med at eiendomsskatten bør opprettholdes som en kommunal skatteordning.

Nærmere om NFKK sitt forslag til arealavgift

Det har lenge vært diskutert å innføre en arealavgift knyttet til bruk av lokaliteter i akvakultur. I arbeidet med statsbudsjettet i 2009 ble det blant annet besluttet å gi kommunene mulighet for innkreving av eiendomsskatt for oppdrettsanlegg. Slik ordningen i dag er utformet har den fungert dårlig. Kystkommunene har derfor opprettholdt kravet om en arealavgift, eller ressursavgift, fra havbruksnæringen for å ta del i verdiskapingen som skjer langs kysten.

NFKK vil fremheve at havbruksnæringen er en viktig næring for Norge og kysten, men slik næringen har utviklet seg, med sterkere sentralisering av aktiviteten, er det blitt vanskeligere for kommunene å forsvare overfor egne innbyggere at havbruksnæringen skal prioriteres fremfor andre næringer i det lokale sjøområdet. En årlig arealavgift, eller ressursavgift, til kommunene vil gjøre det mulig å prioritere havbruk.

For havbruksnæringen er en årlig avgift en fordel siden næringen har planer om å vokse med vel 50 prosent de kommende årene og som en konsekvens av det, har de et økende behov for sjøareal.


Helt nødvendig med årlig avgift
Det er mange måter å beregne en avgift fra havbruksnæringen på. NFKK har hele tiden vært opptatt av at det skal være en årlig avgift som tilkommer kommunene direkte. Å få en andel av konsesjonsavgiften slik ordningen er i dag, er positivt for de kommunene som mottar dette, men inntekten tilfaller kun kommuner med nye konsesjoner og er et engangsbeløp. Kommuner som allerede har tilrettelagt for havbruksnæringen blir tapere. I dag ser de urimelige og tilfeldige utslag dette gir, noe NFKK mener er helt uakseptabelt.

Det var derfor gledelig at et flertall i Kommunalkomiteen på Stortinget 4. desember 2014 vedtok en merknad om at det skal innføres en arealavgift:
«4.2.7 Generelle merknader frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til merknad i statsbudsjettet for 2014 om at kommunar som stiller areal til rådvelde for havbruk skal sitte att med større del av verdiskapinga lokalt. Fleirtaleter nøgd med at regjeringa alt har styrka kommunane sin andel av konsesjonsavgifta. Det er positivt, men hjelper fyrst og fremst dei kommunane som tildeler nye areal no og kommunar som har vært positiv til oppdrett over mange år og dermed disponert masse areal nyter ikkje godt av den ordninga. Fleirtalet er difor positiv til at regjeringa også vil sjå på dette og vurdere ytterlegare stimulans til kommunar til å sette av areal gjennom årlege andel av verdiskapinga.

Fleirtalet understreker at ambisjonen må være å ha en havbruksnæring med en effektiv og robust arealstruktur som best mulig balanserer omsynet til produksjonsvolum, miljø og sjukdom.

Fleirtalet viser til at i budsjettavtalen er breibandsatsinga blitt ytterlegere styrka med 60 mill. kroner på Samferdsledepartementet sitt budsjett kap. 1380 post 71.»

Vi viser også til flertallsmerknaden i næringskomiteen i fjor i forbindelse med statsbudsjettet for 2014. Partiene AP, SP, V og KrF gikk der inn for å utrede arealavgift og gav sin støtte til at kommunene skal få en avgift fra havbruksnæringen. Dette viser at det er bred politisk støtte i Stortinget for en avgift fra havbruksnæringen til kommunene og at et flertall vil at den skal være årlig.

Ulike beregninger av arealavgift
Det er laget ulike utredninger om hvordan en arealavgift, eller ressursavgift kan beregnes. Kontali Analyse har laget en rapport som viser hvordan areal og biomasse kan danne grunnlag for en avgift. Rapporten følger med som et vedlegg til høringssvaret.

En arealavgift kan imidlertid innebære en økning i skattenivået til havbruksnæringen. NFKK fikk derfor utredet et alternativ av advokatkontoret Lund og Co. De utredet en ressursavgift implementert i akvakulturloven. Betenkningen fra advokatkontoret følger vedlagt og den viser hvordan en avgift kan reguleres uten at næringen belastes med økt skatt. Denne løsningen forutsetter imidlertid at staten og kommunen fordeler skatteinntektene fra havbruksnæringen etter en annen fordelingsnøkkel enn i dag.

Et tredje alternativ er å utvide skattegrunnlaget gjennom eiendomsskatten. Dette har NFKK så langt ikke sett som et godt alternativ med utgangspunkt i erfaringene fra dagens ordning.

NFKK har vurdert, sett fra kommunenes ståsted, at følgende egenskaper til en «arealavgift» må oppfylles:

  • Det må være en årlig avgift i trå med kommunalkomiteens vedtak.
  • Avgiften må omfatte alle havbrukskommuner. Både de som har sjølokaliteter for oppdrett av laks og ørret i dag og de som får nye konsesjoner lokalisert i sin kommune.
  • Avgiften bør i denne omgang omfatte oppdrett av laks og sjøørret.
  • Avgiften bør gi et stabilt inntektsgrunnlag til kommunene som i sum gir en inntekt på minimum skotsk nivå. Det er ca 240 millioner kroner i året.
  • Avgiften bør ikke ramme konkurranseevnen til havbruksnæringen.

 

Til slutt vil NFKK understreke behovet for handling. Arealavgift har vært utredet i flere omganger og det er nå tid for å trekke en konklusjon slik at kommunene kan få ta del i verdiskapingen som skjer langs kysten.

NFKK svarer gjerne på oppfølgende spørsmål om det skulle være det.

 

Med vennlig hilsen


Pia Farstad von Hall
Daglig leder

 

Vedlegg:

  1. Arealavgift for oppdrettslokaliteter, Kontali Analyse
  2. Betenkning: Forslag om endring i akvakulturloven – innføring av areal/naturavgift for oppdrettsvirksomhet, Lund og co

 

 

Vedlegg

Til toppen