Høringssvar fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF)

Høringssvar til NOU om Produktivitet - grunnlag for vekst og velferd - .....

Dato: 02.06.2015

Svartype: Med merknad

Høringssvar til NOU 2015:1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd - Produktivitetskommisjonens første rapport («Rattsø-utvalget»).

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) viser til Finansdepartementets høring på NOU 2015:1Produktivitetskommisjonens første rapport, og sender med dette sitt høringsinnspill. NFFs innspill er begrenset til det som står om konkurransen i bokmarkedet.

I rapporten finner vi en kort drøfting av konkurransevilkårene i norsk bokbransje. Det slås fast «Faste priser på bøker bidrar til å øke overskuddet hos forlag og bokhandlere, uten at ordningen gir forlagene insentiver til å gi ut et bredere utvalg av bøker». (Kap 10, s 176), og utvalget konkluderer med at ”Unntakene fra konkurranseloven for samarbeid ved omsetning av bøker og samarbeid mv. innen landbruk og fiske innebærer imidlertid at samfunnsøkonomisk effektivitet og forbrukerhensyn her viker for andre formål. Dette kan ha uheldige konsekvenser for produktivitet og velferd.” (Kap 1, s. 27)
Sett i lys av alle de tunge og forskningsbaserte internasjonale rapporter om virkemiddelbruk i bokbransjen, framstår Rattsøutvalgets knappe gjennomgang og oppsummering over to sider (ss 176-177) som utilstrekkelig. La oss nevne noen internasjonale analyser av virkningen fast og fri bokpris som er publisert det siste tiåret:
• Den engelske professoren Francis Fishwick har gjort flere analyser av utviklingen i England etter at bokprisene ble sluppet fri der i 1995. I 2008 konkluderte han med at innføring av fripris hadde ført til færre fagbokhandler, høyere priser og færre titler. Fishwick har viet det meste av sin forskergjerning til studier av effektene av fast og fri bokpris.
• Franskmennene har fått gjennomført en meget grundig evaluering av sin boklov hvor fast bokpris er det bærende virkemiddelet. Frankrike har i realiteten hatt en boklov siden 1981, da de innførte den såkalte Lang-loven etter navnet på daværende kulturminister Jacques Lang. Loven er siden endret og tilpasset utviklingen i det franske bokmarkedet. I 2009 ble den altså gjenstand for en omfattende evaluering av et bredt sammensatt forskerteam under ledelse av Hervé Gaymard. Etter 400 sider konkluderes det – entydig – med at bokloven hadde vært av stor betydning og at den ville bli enda viktigere i fremtiden.
• EU-kommisjonen uttrykker det slik (2002): «…books are not just a saleable commodity but embody cultural values and uphold freedom of opinion, freedom to teach and freedom to conduct research» og at «publishers are thereby encouraged to publish not only commercially successful books, but also smaller runs of works with high cultural value. This makes it possible to maintain high literary standards.
• Virkemidlene er: et mangfold av forlag, effektivt salgs- og distribusjonsnett og fast pris. Som det heter I forarbeidene til den sveitsiske loven: “Die Buchpreisbindung sichert den kleinen und mittleren Buchhandlungen die wirtschaftliche Existenz, … (2009)
• I forarbeidene til den tyske bokloven argumenterer man språkpolitisk med nasjonalspråkene som springbrett, men legg også merke til globaliseringsargumentet og det forhold at man ser på fastpris som et ledd i medlemslandenes strev med å harmonisere rettstilstanden på litteraturfeltet (2001): “In einer Zeit der Globalisierung der internationalen Informationsmärkte unter der zunehmenden Bedeutung des Englishen nimmt die Zahl der Mitgliedsstaaten, .... im Begriff sind, eine solche einzuführen, stetig zu. [Bundesregierung und Bundestag] verstehen ihr Preisbindungsgesetz deswegen nicht zuletzt auch als Beitrag zur Harmonisierung des Rechtrahmens der Buchmärkte innerhalb der Europäishe Union.“

 

Kort sagt: I diskusjonen om fast bokpris må vi trekke inn faktorer som språk, kommers, kultur, utdanning og ytringsfrihet. Vi kan ikke se at Rattsøutvalget har klart å sammenfatte kompleksisteten i dette over to sider. Derfor blir konklusjonen etter vårt syn lite velfundert.


Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser gjennom forhandlnger om avtaler med offentilge og private institusjoner om vilkår for utgivelse og bruk av faglitteratur, om vederlagsordninger m.v. NFF arbeider også for å fremme god faglitteratur, styrke norsk skriftspråk og trygge ytringsfriheten i et internasjonalt perspektiv.