Høringssvar fra Forum for Miljøteknologi

Grønne teknologigjennombrudd

Dato: 02.06.2015

Svartype: Med merknad
  • Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene innen prosessindustri, energiproduksjon, maritim næring og byggenæringen som har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi, samt fagbevegelsen.
  • FFMs ambisjon er at norske bedrifter skal være verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi.

Vår kunnskap om klima- og miljøutfordringene og -løsningene øker hver dag. Vi vet at utslippene av klimagasser vil ha svært alvorlige og irreversible konsekvenser om vi ikke handler. Likevel kan vi håndtere klimautfordringene samtidig som vi opprettholder økonomisk vekst. Det er ingen motsetning mellom å håndtere miljøutfordringene og økonomisk vekst. Det er to sider av samme sak. Investeringer i miljø er investeringer i verdiskaping og vekst.

Innovasjon og teknologiske gjennombrudd er en forutsetning for å løse miljøutfordringene. Med endringer innen rammen av tilgjengelig teknologi vil vi ikke kunne nå klima- og miljømålsettingene. Dette må være førende for utformingen av de offentlige rammebetingelsene, både skatter/avgifter, tilskuddsordninger og andre reguleringer.

Næringslivet og bedriftene er på god vei inn i det grønne skiftet. Markeder, produkter, produksjonsprosesser og forretningsmodeller endres dramatisk. Norske bedrifter leder an i den teknologiske utviklingen innen flere viktige områder hvor vi har sterke globale posisjoner, ikke minst i maritim næring, prosessindustri og energiproduksjon. Norsk kompetanse og samarbeidsforholdene i norsk arbeidsliv er et konkurransefortrinn i kappløpet om å finne helt nye løsninger raskt.

Det offentliges ansvar for å etablere virkemidler for utvikling av miljøteknologi har et solid grunnlag i økonomisk teori. Samfunnsøkonomenes utgangspunkt for vurdering av behovet for offentlige tiltak og intervensjon i marked og økonomi, er hvorvidt det eksisterer markedssvikt/-imperfeksjoner. På miljøområdet møtes to sentrale og uomstridte markedsimperfeksjoner:

  1. forurenseren tar ikke selv kostnaden for forurensningen og
  2. teknologiutvikleren får ikke selv hele verdien som skapes gjennom utviklingen.

De amerikanske forskerne  Adam B. Jaffe, Richard G. Newell og Robert N. Stavins beskriver dette på denne måten:

«When it comes to green technology, two mutually reinforcing sets of market failures are at work – which decrease the likelihood that the rate of investment in the development and diffusion of such technology would occur at the socially optimal level […] The double market failure further clarifies the case for broad-based public support of technology innovation and diffusion.”

Det er derfor naturlig at Produktivitetskommisjonen konkluderer som følger i sin rapport:

«Teknologiutvikling må støttes. Hvis verden på sikt skal kunne redusere utslippene av klimagasser slik at togradersmålet kan nås, kreves omfattende teknologiske nyvinninger som blir tatt i bruk i alle de store utslippslandene. Det er ofte knyttet positive eksterne effekter til utvikling av teknologi. Tilstrekkelig teknologiutvikling med positive eksterne effekter krever offentlige bidrag. Samtidig er det klart at for at ny utslippsreduserende teknologi skal bli tatt i bruk må utslipp av klimagasser prises.»

En viktig driver for utvikling av nye løsninger og ny teknologi, er at kostnader ved miljøskadelig aktivitet belastes den som forurenser, gjennom skatter, avgifter og andre reguleringer. Dette gir incentiver til å ta ny teknologi i bruke, og derigjennom incentiver til å startet og gjennomføre teknologiutvikling. Dette må skje globalt for å gi effektive incentiver til å redusere globale miljøutslipp.

Men prising av miljøskadelige utslipp er ikke nok til å sikre tilstrekkelig teknologiutvikling. Teknologiutvikling må støttes direkte, og det offentlige i mange sammenhenger etablere infrastruktur for markedsmessig introduksjon av miljøteknologi. Og det offentlige kan i tillegg bruke sin rolle som innkjøper til å fremme utvikling av miljøteknologi. Dette er illustrert i vedlagte figur 1.

Begrensninger i evnen til å innføre global prising av utslipp raskt gjør at behovet for støtte til utvikling av miljøteknologi er spesielt stort. Bedriftene er avhengig av risikoavlastning gjennom ordninger som dekker alle faser fra forskning og utvikling til kommersialisering. Ikke minst på grunn av tidsmomentet i klimautfordringen, er behovet for å støtte pilot-, demonstrasjon- og kommersialiseringsfasene spesielt stort.

Små og store bedrifter er avhengig av risikoavlastning gjennom offentlige virkemidler som dekker alle faser. Risiko og kapitalbehov øker utover i utviklingsløpet. Ideutvikling, forskning og konseptutvikling er krevende faser. Men risiko og kapitalbehov mangedobles når bedriften kommer til pilot- og demonstrasjonsfasen. Kommersialisering og fullskalatesting innebærer ytterligere risiko og investeringsbehov. Se vedlagte figur 2.

Norske bedrifters ambisjoner innen grønn teknologiutvikling innebærer milliardinvesteringer, og de offentlige virkemidlene må være tilpasset dette. Norsk Hydros investeringer på Karmøy, og Enovas støtte til prosjektet, er et godt eksempel.

Stortinget vedtok i fjor høst et budsjett med økt satsing på miljøteknologi. Blant annet ble bevilgningene til Miljøteknologiordningen økt til MNOK 330. I revidert budsjett vil dette bli økt til MNOK 350. Dette er viktig fordi bevilgningene til pilot- og demonstrasjonsanlegg (som dekkes av Miljøteknologiordningen) har vært bare en brøkdel av behovet.

Introduksjon av helt nye løsninger krever i mange tilfeller også en helt ny infrastruktur. Selv om teknologien er eller kan gjøres tilgjengelig, vil det ikke være lønnsomt å kommersialisere den fordi infrastruktur og markedsstruktur ikke er tilpasset den nye teknologien og løsningen. Dette er en markedssvikt som det kan være det offentliges ansvar å korrigere. Dette kan gjøres gjennom investeringer i infrastruktur, reguleringer og incentivordninger og i noen sammenhenger gjennom offentlige innkjøp.

Stabilitet og forutsigbarhet i offentlige virkemidler er sentralt for at bedriftene skal kunne gjøre investeringer i teknologiutvikling. Jo større stabilitet og forutsigbarhet, jo mindre risiko vil det være for den enkelte bedrift og jo mer lønnsomt vil det være å gjøre investeringer i utvikling av nye løsninger. Gjennom dette vil stabilitet i offentlige virkemidler i seg selv redusere det offentliges kostnader fordi det for eksempel kreves lavere støtteandel for å utløse ønsket teknologiutvikling. 

Det er nå avgjørende at norske myndigheter tar et nytt sprang i satsingen på miljøteknologi for å sikre at norske bedrifter kan lede an i grønne teknologigjennombrudd. Dette er nødvendig for miljøet, og det er nødvendig for norsk konkurransekraft.

Forum for Miljøteknologi mener det følgende må ligge til grunn for en politikk for utvikling av miljøteknologi:

  • Virkemidler som dekker alle faser fra forskning og utvikling, via pilot- og demonstrasjonsanlegg til kommersialisering Flaskehalsen er fremdeles i særlig grad pilot- og demonstrasjonsfasen. Det er behov for en kraftig opptrapping av bevilgningene via Miljøteknologiordningen (pilot- og demonstrasjonsanlegg) til MNOK 500 i 2016 og til MNOK 1.000 innen 2019. Det er også behov for å øke Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging.
  • Virkemidler som dekker klima- så vel som annen miljøteknologi Det mangler i dag virkemidler for annet enn klimateknologi i kommersialiseringsfasen
  • Støtte/risikoavlastning av prosjektkostnadene innenfor rammene som gjelder i EØS-området Dagens ordninger gir lavere støtte enn de rammer som gjelder i EU
  • Effektive virkemidler og en forenklet og mer effektiv søknads- og tildelingsprosess FFM ønsker å bidra med innspill til hvordan virkemidlene og søknads- og tildelingsprosessene kan bli enda mer effektive både for bedriftene og det offentlige
  • Et integrert og sømløst «one-stop-shop» virkemiddelapparat FFM mener et mer integrert virkemiddelapparat styrker kompetansen i virkemiddelapparatet og bidrar til økt effektivitet
  • Kontraktsmodeller og gjennomføring av offentlige innkjøp som stimulerer til utvikling av miljøteknologi Det offentlige bør i mye større grad bruke egne offentlige innkjøp til å utløse innovasjon hos leverandørene

Vedlegg