Høringssvar fra Tekna - Teknisk-naturvitenskaplig forening

Høring - NOU 2015 1 Produktivitet grunnlag for vekst og velferd

Dato: 02.06.2015

Svartype: Med merknad

Det vises til høring om Produktivitetskommisjonenes første rapport (NOU 2015:1).

Innledning

Kommisjonens rapport er en bred gjennomgang av norsk økonomi. Vi oppfatter fokus som bredt og todelt. Kommisjonen er både opptatt av hvordan ressursene vi rår over nå kan utnyttes bedre, men også hvilke kursendringer som trolig vil styrke grunnlaget for en fortsatt høy vekst i Norge på lang sikt. Etter Teknas vurdering legger kommisjonens arbeid et godt grunnlag for å plukke ut tjenlige virkemidler gjennom sin omfattende kartlegging der måling og sammenlikning står sentralt. Vi har imidlertid behov for å peke på at grunnlaget for en langsiktig god utvikling i Norge først og fremst legges gjennom en helhetlig politikk og gode institusjoner. Den norske modellen er viktig, og kommisjonen peker på at modellen gir Norge et godt utgangspunkt. Tekna mener videre kunnskapspolitikken, forskningspolitikken, næringspolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og lønnsdannelsen står i en særklasse når det gjelder å legge grunnlaget for høy produktivitetsvekst framover. Vi er på denne bakgrunn tilfreds med at kunnskap og kompetanse generelt, og høyere teknisk-naturvitenskapelig kompetanse spesielt, vies stor oppmerksomhet av kommisjonen. Det er kjent viten at produktivitetsvekst er nært knyttet til teknologisk kompetanse via utvikling og implementering av ny teknologi. Vårt fokus i denne uttalelsen er rettet mot langsiktige drivere for produktivitetsveksten. Våre merknader er gjort rede for nedenfor.

Kommisjonen ble satt ned med bakgrunn i at det er målt lavere produktivitetsvekst i Norge de siste årene. Lavere produktivitetsvekst vil kunne representere et betydelig inntektstap for Norge over tid. Definisjon og måling av produktivitet står derfor sentralt i kommisjonens arbeid. Måling er nødvendig men ikke problemfritt. Det er særlig utfordrende å måle produktivitet i offentlig tjenesteproduksjon og ikke minst kvalitet er en utfordring mer generelt. Vi er ikke i tvil om at produktivitets- og effektivitetsmålinger er viktig, men da først og fremt for å identifisere mulige forbedringspotensialer. Det vil etter vår oppfatning ofte være nødvendig med grundigere og mer spesifikke analyser før en iverksetter omfattende tiltak. På grunnlag av dette mener vi kommisjonenes rapport må sees i sammenheng med andre viktige utredninger, ikke minst Holdenutvalget (NOU 2013:13) og Scheelutvalget (NOU 2014:13). Vi viser til våre uttalelser til disse utredningene. Vi vil også minne om rapportene fra Kunnskapsdugnaden (http://www.kunnskapsdugnad.no). Kunnskapsdugnaden var et samarbeid mellom LO, NHO og Tekna som satte fokus på den rolle kunnskap og kompetanse spiller i økonomien ved å etablere en kunnskapsplattform for verdiskaping.

Vi har også merket oss at kommisjonen nå har fått departementets godkjennelse for å se nærmere på tre områder kommisjonen mener er særlig viktig:

  • Koblingen utdanning, forskning, teknologiutvikling og næringsliv
  • Et arbeidsmarked under omstilling og bedre bruk av arbeidskraften
  • Fornying av offentlig sektor.

Tekna mener dette er gode valg for fordypning. Vi vil sterkt oppfordre kommisjonen til å inkludere tariffavtalene og lønnsdannelsen i offentlig sektor når fornyelse av offentlig sektor er tema. Våre synspunkter på lønnsdannelsen er tatt med i denne uttalelsen.

Teknas perspektiver på drivere for langsiktig vekst

Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot de grunnleggende forutsetningene for vekst. Etter vår vurdering legges grunnlaget gjennom utdanning og forskning. Et godt utdanningssystem vil kvalifisere arbeidskraften for et høyproduktivt og omstillingsdyktig arbeidsliv. En viktig betingelse for at arbeidskraften skal inneha den kompetanse og de ferdigheter som kreves er imidlertid at utdanning og forskning spiller sammen med næringslivet. Kommisjonen peker på at utdanningssystemet må bli mer relevant for næringslivets kompetansebehov. Det er vi helt enige i. Globalisering gir store endringer i arbeids- og næringslivet. Kjønnsforskjeller oppstår tidlig i utdanningsløpet og påvirker i stor grad senere yrkesvalg. Det er derfor viktig at arbeidsmarkedet og lønnsdannelsen gir sterke nok signaler om behov nå og framover, og at markedsbaserte produktivitetsforskjeller slår ut i lønnsforskjeller. Dette er en problemstilling som i liten grad ble berørt av Holdenutvalget.

Vi deler oppfatningen om at produktivitet er viktig for å sikre en utvikling med vekst og økt velstandsnivå. Det er likevel slik at utnyttelse av arbeidskraftsressursene trolig er helt avgjørende. Selv om yrkesdeltagelsen er høy og arbeidsledigheten lav i Norge sammenliknet med de fleste andre land, står mange helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Tall fra NAV viser at om lag 470 000 personer mottok uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger i 2013.

Perspektivmeldingen fra 2013 avdekket et langsiktig inndekningsbehov i offentlige finanser på om lag 6 pst. av BNP for Fastlands-Norge i referanseframskrivningen. Det peker i retning av lavere offentlige utgifter eller høyere skatteinntekter. De langsiktige finansieringsutfordringene er trolig større. Dette skyldes at framskrivninger med lavere gjennomsnittlig arbeidstid og økt standard innenfor helse og omsorg peker på inndekningsbehov på hhv. om lag 11 og 16 pst. Det viktigste bidraget til styrking av offentlige finanser kommer fra høyere sysselsetting. I perspektivmeldingen gir alternativet med høyere sysselsetting et inndekningsbehov på om lag 2 pst.

Det er viktig å merke seg at framskrivning med høyere produktivitetsvekt i privat sektor ikke påvirker inndekningsbehovet i offentlige finanser. Dette skyldes i hovedsak at økte skatteinntekter oppveies av økte utgifter til lønninger, trygder og pensjoner. Det er av denne grunn viktig å skille mellom produktivitetsvekst i privat og offentlig sektor. Begge deler er viktig, men virkningene er ulike. Med utgangspunkt i offentlige finanser er produktivitetsvekt i offentlig sektor viktigst. Vi mener framskrivningene fra perspektivmeldingen peker på noen helt sentrale poeng når produktivitet adresseres:

  • Det viktigste bidraget kommer gjennom høy yrkesdeltagelse fra en godt kvalifisert arbeidsstyrke
  • Produktivitetsvekst i privat sektor gir avgjørende bidrag til inntektsvekst over tid
  • Utvikling av fastlandsøkonomien er nødvendig
  • Produktivitetsvekst i offentlig sektor er trolig avgjørende for gode offentlige tjenester gjennom en direkte effekt mot reduserte offentlige utgifter

Tekna mener den langsiktige nedbyggingen av petroleumssektoren som vil komme er forenlig med en god produktivitetsutvikling og fortsatt god vekst i norsk økonomi. Det krever imidlertid betydelig økte investeringer i fastlandsøkonomien, opprettholdelse av et høyt arbeidstilbud og høy kompetanse på den norske arbeidskraften. Ikke minst vil det være svært viktig å utnytte den kompetansen vi har opparbeidet oss innenfor olje og gass i andre bransjer og sektorer. Utdanningssystemet må sikre at arbeidskraften får den kompetansen som et framtidig arbeidsliv krever. Arbeidsmarkedet må legge til rette for høy sysselsetting. Det må lønne seg å arbeide. Lønnsdannelsen må være fleksibel nok til at produktivitetsforskjeller mellom næringer, bedrifter og arbeidstakere slår ut i lønnsforskjeller. Skattesystemet må underbygge at samfunnsøkonomisk lønnsomme utdanningsvalg også blir lønnsomme etter skatt, sikre investeringer i Norge og stimulere til nyetablering. Forskningssystemet må balansere grunnforskning mot det å være aktuell og relevant for økonomien.

Arbeidskraften som ressurs

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. I Nasjonalbudsjettet 2015 er nåverdien av framtidig arbeidsinnsats beregnet å utgjøre 82 pst. av nasjonalformuen under gitte forutsetninger om framtidig produktivitetsvekst. Det er viktig å merke seg at verdien av framtidig arbeidskraft avhenger av i hvilken grad arbeidsstyrken har den kompetanse som et framtidig arbeidsliv krever og at mange tilbyr sin arbeidskraft. Yrkesdeltakelsen i Norge er høy i internasjonal sammenheng. Det skyldes i stor grad høy kvinnelig yrkesdeltakelse.

Kommisjonen peker på en rekke utfordringer når det gjelder kvalifisering av arbeidskraften, ikke minst svake prestasjoner i realfag, dårlig fullføring i videregående, lav ingeniørtetthet og dårlig gjennomføringsevne i høyere utdanning. På doktorgradsnivå er det få norske kandidater i teknologi og kompetansen til doktorutdannede benyttes i liten grad i næringslivet. Generelt rekrutterer offentlig sektor store deler av den høyt utdannede arbeidsstyrken i Norge men i mindre grad de med høyere utdanning innen teknologi og naturfag.

Tekna mener det må legges større vekt på rekruttering til realfag. Det er særlig viktig å styrke rekrutteringen av kvinner. Norge har i dag en kjønnsdelt arbeidsmarked som kan føres tilbake til ulike utdanningsvalg mellom kjønnene. Nå velger kvinner, i større grad enn menn, høyere utdanning. At flere av disse kvinnene velger enn retning innfor realfag og teknologi bør være et mål.

Omstillingsevne og fremtidig behov for kompetanse

Kommisjonen synes å være særlig opptatt av omstilling. Omstilling er nødvendig i en tid der finansieringsbidraget fra petroleumsinntektene gradvis vil falle og at det oppstår et behov for nye fastlandsbasert virksomhet som kan overta for petroleumssektoren som motor i norsk økonomi. Kommisjonen mener at Norge har et godt utgangspunkt for omstilling gjennom den norske modellen og en høyt utdannet arbeidsstyrke. Det vises også til at Norge har tradisjon for å håndtere omstilling kombinerte med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet. Vi deler langt på vei kommisjonen vurderinger, men har behov for å peke på at omstilling har kostander. Flere norske studier av bedriftsnedleggelser viser at omstilling støter noen ut av arbeidsmarkedet. Vi minner om at Norge har over 300 000 arbeidsuføre og at andelen unge uføre er økende. For at omstillinger skal realisere potensialet i en ønsket næringsdynamikk må arbeidsstyrken ha den kompetanse som nye næringer krever. I Tekna er vi derfor særlig opptatt av at utdanningssystemet innrettes for framtiden. Det er behov for flere kandidater med høyere grad i teknisk-naturvitenskapelige utdanningsretninger og at flere enn i dag fullfører utdanninger som er viktige for økonomien, eller som vi er rimelig sikre på at det blir behov for i framtiden. Demografiske endringer gir eksempelvis stort behov for arbeidskraft innenfor pleie- og omsorg. Færre i yrkesaktiv alder vil kreve høy produktivitet, som igjen betyr satsing på utdanning og kompetansebygging. Det må unngås at personer med spesialisering innenfor yrker som forsvinner ikke har kompetanse til å omstille seg til andre yrker. Et generelt høyt lønnsnivå for de lavest kvalifiserte gjør også at kravet til produktivitet blir høyt for disse. Vårt poeng er at utdanningssystemet generelt må utdanne til omstillingsdyktighet, motvirke frafall og øke kvalitet og relevans for arbeidslivet.

Kommisjonen mener at vår evne til å utnytte de mulighetene teknologien skaper har avgjørende betydning for den økonomiske veksten på lang sikt. For å få fullt utbytte av teknologisk framgang må arbeidstokken ha kompetanse til å ta den nye teknologien i bruk. Det er også viktig med institusjoner som bidrar til at det lønner seg å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, ny teknologi og nye organisasjons- og samarbeidsformer. Norge står for 0,62 % av den samlede globale kunnskapsproduksjonen. Det gjør at teknologiadapsjon vil være avgjørende for produktivitetsveksten for et lite land som Norge.

Fremtidig behov for kompetanse

Statistisk sentralbyrå har over en lang periode gjort framskrivninger av kompetansebehov. Slike framskrivninger er nyttige indikasjoner på hvordan utdanningsvalgene står i forhold til observerte trender for bruk av utdanningsgruppene innenfor dagens næringer. Tekna har ved flere anledninger uttrykt skepsis til framskrivningene for sivilingeniører. Det er framskrevet en overutdanning av sivilingeniører gjentatte ganger. Mange har tolket dette som at det å utdanne seg til sivilingeniør er et dårlig og lite framtidsrettet utdanningsvalg. Historien har vist at disse framskrivningene ikke har slått til. Den enkle forklaringen er at den markedsbaserte økonomiens bruk av utdanningsgruppene vil tilpasse seg tilgangen. Vi er glade for at produktivitetskommisjonen er tydelig på at Statistisk sentralbyrås framskrivninger for sivilingeniører er beheftet med særlig grad av usikkerhet og at etterspørselen må sees i sammenheng med teknologiutviklingen og globaliseringen. Vi er også tilfreds med at kommisjonen gir tydelig støtte for at teknisk-naturvitenskapelig kompetanse er viktig for både innovasjon og læring av andres innovasjoner, og dermed produktivitet.

Når det gjelder betydningen av høyere akademisk grader ønsker vi å vise til to rapporter fra Menon Business Economics. I rapporten "Høyere utdanning som kilde til produktivitet og konkurranseevne" (rapport 36/2014) avdekkes en tydelig positiv samvariasjon mellom veksten i enkeltnæringers bruk av akademikere på den ene siden og vekst i produktivitet og konkurranseevne på den andre siden. I rapporten "Akademikere som entreprenører i Norge" (rapport 10/2012) vises det at Akademikere er betydelig overrepresentert ved nyetablering av aksjeselskaper i Norge. Videre at akademikerentreprenører er overrepresentert som etablerere av foretak med særlig høy vekst. Blant akademikeretablererne hadde hele 45 pst. teknisk-naturvitenskapelig utdanning.

Hvilken kompetanse er det behov for? På kort sikt er det naturlig å ta utgangspunkt i de bedriftene som finnes nå. Det er de som etterspør arbeidskraft. På lengre sikt vil det komme nye bedrifter til mens noen av dagens bedrifter vil forsvinner. Internasjonale trender peker også på at tverrfaglighet for den enkelte og kompetanse på tett samarbeid med andre faggrupper blir viktigere. Nye bedrifter vil ha kompetansebehov som vi ikke kjenner i dag men som vi kan posisjoneres oss i forhold til. Vi mener sammensetningen av tilgjengelig kompetanse i arbeidslivet vil påvirke hvordan framtidens næringsliv vil se ut. Usikkerhet om tilgang på nødvendig kompetanse kan føre til at bedrifter som trenger tilgang på høy kompetanse investerer i og rekrutterer i andre land enn Norge. Det er med andre ord ikke tilfeldig hvilke nye bedrifter som vil komme til. Dimensjonering av studietilbud i dag får konsekvenser for framtidig kompetanseetterspørsel. Utdanner vi få innenfor realfag og teknologi, får vi et næringsliv som i mindre grad vil kunne være intensivt i bruk av høyteknologi. Drives det for lite kompetanseutvikling i arbeidslivet vil i for liten grad ha bedrifter som tåler omstillinger. Utdannes det for få forskere vil næringslivet i for liten grad plassere sine FoU-aktiviteter i Norge.

Samtidig er det holdepunkter for at nye bedrifter vil være basert på eksisterende bedrifter. Arbeider ved Menon Business Economics underbygger at ny næringsvirksomhet i Norge i stor grad bygger på eksisterende virksomhet, kunnskap og teknologi, fra områder Norge ligger langt framme. Det er dermed kort vei til å peke på petroleumsnæringen som fødestue for ny virksomhet i Norge.

Den siste tidens oljeprisfall har utløst en rekke kostnadsreduserende tiltak i petroleumsnæringen. En brå nedbygging er problematisk for Norge av flere årsaker. Nedbemanning kan innebære svekkelse av viktige og ledende teknologimiljøer. Det kan ta tid å bygge disse opp igjen for å møte nye utbygginger innen næringen. Svekkede teknologimiljøer reduserer også næringens potensiale som motor for teknologiutvikling og grunnlag for nye næringsvirksomhet. På kort sikt kan nedbemanning innen petroleum gjøre at annen virksomhet og offentlig sektor spesielt, enklere får tak i kompetanse de har hatt problemer med å rekruttere. På den annen side er det viktig å være klar over at det ikke står nye næringer klare og venter på den høyteknologiske kompetansen som vil frigjøres fra petroleumsnæringen. Tekna har i samarbeid med tre forbund innenfor NHO lagt fram et forslag til program for teknologioverføring fra petroleumssektoren, kalt Transferit (https://www.tekna.no/globalassets/filer/rapporter/transferit-1.pdf). Målet er å understøtte omstilling til annen høyteknologisk virksomhet som han utnytte kompetansen til arbeidskraften som frigjøres. Det er viktig at dette initiativet støttes økonomisk.

Når det gjelder virkemiddelapparatet mener Tekna næringsstøtte i større grad enn i dag bør understøtte en utvikling med sikte på at Norge må utvikle noen nye og internasjonalt ledende teknologimiljøer. Dette er i tråd med kommisjonen som peker på at virkemidler for innovasjon i større grad bør rettes mot store bedrifter som driver egen forskning.

Utdanning

Kommisjonen avdekker gjennom sin kartlegging mange og til dels betydelige utfordringer innenfor utdanningssytement. Analysene av utdanningssystemet er i stor grad basert på indikatorer og vurderingene baseres på økonomiske modeller. Vi mener dette til en viss grad preger konklusjonene. Vi er kritiske til at kommisjonen i stor grad setter et likhetstegn mellom produktivitet i økonomisk forstand og forståelsen av kvalitet i utdanning og forskning. De målbare indikatorene som kommisjonen bruker er riktignok deler av kvalitetsforståelsen av hva utdanningssystemet bidrar til, men det er ikke alt skolen bidrar til som er målbart på kort sikt. Vi er opptatt av at utdanningssystemet skal utvikle elevene og studentene både faglig, sosialt og personlig, og ikke bare i et direkte målbart økonomisk, arbeidsproduksjonsmessig øyemed.

Det er også viktig å se kommisjonens bidrag i sammenheng med en rekke andre utredninger da mye for tiden er i prosess. Dette gjelder bl.a. arbeidet med å utvide lærerutdanningen, forslag til endringer i finansieringssystemet og strukturreform i høyere utdanning. Vi er imidlertid enige med kommisjonen i at mye kan blir bedre, ikke minst nivået i realfagene i grunnskolen og gjennomføringen i høyere utdanning.

Grunnopplæringen

Produktivitetskommisjonen foreslår konkret at ressursene til skolen i større grad bør allokeres til de yngste elevene og til elever fra de mest utsatte sosioøkonomiske grupper. Dette kan sees på som et uttrykk for å styrke arbeidet med tidlig innsats og for å motvirke den sterke reproduksjonen av sosial ulikhet som kjennetegner den norske skolen i internasjonale sammenlikninger. Tekna støtter dette. Vi mener det også bør omfatte en større vektlegging av naturfagene i tidligere skoleår, i tillegg til matematikken. Tekna har støttet karakterkrav på 4 for inntak på lærerstudiet, tidligere introduksjon av algebra i skolen og mener at naturfag bør defineres som en grunnleggende ferdighet.

Kommisjonen foreslår å kutte grunnskolen fra 10 til 9 år og innføre heldagsskole i stedet for SFO for de minste. Den mener den totale undervisningsmengden slik kan forbli uendret, og at det viktige er å legge om måten dette gjøres på. På grunn av dette må en også vurdere å gjøre deler av videregående opplæring obligatorisk. Teknas holdning har vært at det ikke er mer tid på skolen som nødvendigvis er løsningen, men innholdet i fagene og nivået på undervisningen som er avgjørende for elevenes læring. Utvidelsen av obligatoriske år i grunnopplæringen har ikke ført til bedre resultater for realfagene. Vi er skeptiske til at en reversering kombinert med heldagsskole er en god løsning. Vi er imidlertid åpne for at dette blir utredet nærmere. Eventuelle modeller for heldagsskole bør i så fall finne en god balanse mellom stillesittende aktiviteter, praktiske øvelser og eksperimenter, samt fysiske og sosiale aktiviteter som bidrar til velvære, sosial integrasjon og fysisk utfoldelse. Vi er også skeptiske til at helt eller delvis obligatorisk videregående skole vil være den beste løsningen for å få flere til å gjennomføre og samtidig heve kvaliteten.

Kommisjonen mener staten skal stille strengere resultatkrav til kommunene som skoleeier, og at en kommunereform for færre og større kommuner er viktig for å øke produktiviteten i skolen. Sterkere press på forvaltningsnivåene skal fremme bedre skoleledelse og bedre ressursutnyttelse, blant annet gjennom nedleggelse av små skoler. Tekna er enig i at ledelse er viktig for å få til godt kvalitetsarbeid på skolene og at god pedagogisk ledelse og kollegasamarbeid er avgjørende for skolekulturen og elevenes læring. Vi mener det viktigste er god ledelse og gode lærere som evner å bruke arbeidstiden sin best mulig til undervisning og kvalitetsarbeid. Kommisjonen peker på at det er en del formalkrav som står i veien for effektiv ressursutnyttelse. Det er vi enige i. Det er for mye rapportering og for mye tid som går til aktiviteter som ikke er direkte relevant for undervisningen av elevene. Strengere resultatkrav til kommunene må ikke innebære økt rapportering for skolens ansatte. Resultatene bør da knyttes opp til blant annet det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og ikke føre til en økning i kommunalt baserte tester og prøver som tar verdifull tid fra læringsaktivitetene. Kostnadsreduksjonene ved å legge ned mindre skoler må veies opp mot blant annet økte konkrete kostnader til å dekke elevenes transport og andre indirekte kostnader og kanskje mer langsiktige konsekvenser for bosettingsmønsteret og næringsutvikling utenfor de større bysentraene. 

Tekna er positive til forslaget om at skolene skal få større autonomi når det gjelder pedagogikk. Vi vil påpeke at det er behov for å øke skolenes muligheter til å øke innslaget av ekskursjoner og samarbeid med samfunnet rundt om undervisningen. Det er viktig for å få en praktisk tilnærming til fag, og for å vise hvilken relevans fag kan ha for elevenes muligheter siden. Det er ikke minst viktig for matematikk og naturfagene.

Vi er enige med kommisjonen at det er behov for en sterkere seleksjon inn i yrket og nye rekrutteringsveier inn i læreryrket. Vi er i utgangspunktet opptatt av lærerstudentenes matematikk-kunnskaper. Mer generelt ønsker vi at det legges til rette for å få rekruttert og utdannet de beste lærerne i de ulike fagene. Det bør derfor gjøres lettere for teknologer å kvalifisere seg til læreryrket, blant annet ved å gi fast ansettelse til personer som har avtalt å ta PPU samtidig som de arbeider i skolen.

Kommisjonen peker på at arbeidsmarkedet for lærere fungerer dårlig og mangler karriereveier. Det er generelt et behov for å øke lønnsnivået i yrket og kompetanse bør være det viktigste kriteriet. Vi mener tett pedagogisk oppfølging fra ledelsen kombinert med lokale kollektive lønnsforhandlinger er viktig for å rekruttere, beholde og motivere lærere til kvalitetsutvikling og ambisjoner på elevenes vegne.

Høyere utdanning

Vi har pekt på mange av de samme svakhetene og utfordringene ved høyere utdanning som kommisjonen gjør. Vi er enige i at det er mye som kan gjøres bedre og smartere også i høyere utdanning. Når det er sagt er det viktig å merke seg at det i utdanning og forskning er fullt mulig at lav produktivitet i økonomisk forstand kan være korrelert med høy resultatkvalitet på kunnskapsfronten. Samtidig er det vanskelig å utelukkende vurdere kortsiktige resultater fra (høyere) utdanning uten å reflektere over hvilke langsiktige gevinster investeringene kan få for samfunnets framtidige produktivitet. Vi er særlig opptatt av det langsiktige perspektivet og at vi utdanner for framtidens arbeidsliv.

Vi er enige i at det er nødvendig å bidra til at nye studenter velger utdanninger og studier ut fra bedre og lettere tilgjengelig informasjon. Kommisjonen mener det må arbeides med å gi elevene bedre informasjon om arbeidsmarkedsutsiktene når de skal velge studier. Det er viktig at denne informasjonen ikke blir for yrkesspesifikk, men at informasjonen synliggjør bredden av områder som den oppnådde kompetansen kan anvendes på. Tekna mener det er viktig å øke forståelsen for at fagspesifikke utdanninger i realfag og teknologi gir en kompetanse som kan anvendes og tilpasses ulike behov og situasjoner i arbeidslivet. Rådgivningstjenesten i videregående opplæring må styrkes.

Kommisjonen mener det er nødvendig med sterkere økonomiske insentiver for at studentene skal gjennomføre, ha en raskere progresjon og redusere lønnsarbeidet ved siden av studiene. Tekna er positive til virkemidler som støtter opp under gjennomføring av studiene. Forslaget om turbostipend for de som gjennomfører på normert tid og forslaget om å innføre e studieavgifter er vi imidlertid skeptiske til. Vi tror det er nødvendig med en bredere tilnærming til denne problemstillingen. Gratisprinsippet er en viktig del av det norske utdanningssystemet. Tekna mener det er mer effektfullt å heve terskelen for å komme inn i høyere utdanning og vurdere innføringen av oppmøteplikt for studentene på studiene. Institusjonene må kunne tilby antall studieplasser ut fra deres reelle kapasitet til å gi god utdanning, og hjelpe gode kandidater til å fullføre framfor å produsere studiepoeng for studiepoengenes skyld. Økte krav og forventninger til studentenes ansvar må derimot innebære at institusjonene pålegges et sterkere ansvar for og forventning til oppfølging av sine studenter. Basisbevilgningene til universiteter og høyskoler må sikre at de kan utføre de oppgavene de er pålagt og ha nødvendig antall vitenskapelige ansatte i faste stillinger. Vi viser videre til vår høringsuttalelse til forslaget om ny forskrift om tilsetting og opprykk for undervisningsstillinger i universitets- og høyskolesektoren.

Tekna støtter ikke kommisjonens kritikk av forslaget om å innføre en indikator i finansieringsmodellen av universiteter og høyskoler som premierer gradsgjennomføring i tillegg til studiepoengproduksjon. Vi mener det er viktig å innføre et insentiv for gradsgjennomføring, og mener prosessene som er i gang med å øke institusjonenes ambisjoner, skjerpe kvalitetskravene, innføre nasjonale deleksamener og øke NOKUTs tilsynsrolle ikke gir grunnlag for å tro at institusjonene vil senke den faglige standarden for å få flere til å gjennomføre.

Kommisjonen synes å mene det er blitt for mange administrativt ansatte ved institusjonene sammenliknet med vitenskapelige stillinger. Vi forutsetter at kommisjonen her har sammenliknet med antallet fast ansatte, og ikke den store veksten i midlertidig ansatte som utfører arbeidsoppgaver som normalt skulle resultert i flere faste forsknings- og undervisningsstillinger. Aktivitetene og studenttallet ved universiteter og høyskoler har hatt en veldig vekst. Det er blitt stadig flere rapporteringsoppgaver og stadig større trykk på institusjonene om å søke ekstern finansiering og samarbeide internasjonalt. Dette er tidskrevende og tunge oppgaver og prosesser som krever folk. Tekna mener god undervisning og god forskning krever menneskelige ressurser, både vitenskapelige og administrative. Det er derimot viktig at søkelyset settes på hva god undervisningsledelse, forskningsledelse og ikke minst personalledelse er ved institusjonene. Vi ser ikke hvordan det kan være produktivt å la så mange gå i midlertidige stillinger så lenge. Faste stillinger må være hovedregelen. Det bidrar til bedre rekruttering og forutsigbare karriereløp for vitenskapelig ansatte.

Vi mener kommisjonens forklaring av problemet med frafall og manglende rekruttering til høyere utdanning i realfaglige utdanninger med kvalitetssvikten i grunnopplæringen, er tvilsom. Det er andre potensielle forklaringer som også er plausible. Årsakene bør utredes nærmere før det trekkes konklusjoner på dette.

Forskning

Forskning, utvikling og innovasjon gir viktige bidrag til et lands produktivitet. Det fordrer utdanning av gode kandidater, og et velfungerende forskningssystem. Mye av det samme som vi uttaler om utdanning i avsnittet over gjelder også forskning. Det er kompetansearbeidskraften som er den største ressursen.

Kommisjonen ser særlig på problemstillinger knyttet til å få næringslivets aktører til å engasjere seg i mer FoU. Tekna mener dette er viktig, og vi mener det er viktig å øke satsene i Skattefunn og utvikle de virkemidlene som allerede virker. Tekna mener det er viktig å se nærmere på arbeidsdelingen mellom forskningsaktørene i det norske systemet. Det må være en klar forståelse av at utdanningsinstitusjonene i hovedsak skal ivareta den langsiktige grunnforskningen, mens forskningsinstitutter og næringslivsaktører i hovedsak skal ivareta anvendt forskning og utvikling. Det er satt i gang mange prosesser og tiltak som har som mål å samle, konsentrere og i sterkere grad fordele utdanningene og forskningen ved universiteter og høyskoler. Tekna mener dette er viktige målsettinger, men at omstillingen vil bli krevende.

Tekna er opptatt av det skal bli mer samarbeid og dialog mellom akademia og næringslivets aktører. Det er viktig for grunnforskningens innhold og for at næringslivet skal kunne bruke forskningsresultatene videre i sine mer anvendte FoU-arbeider. Økt samarbeid og dialog må understøttes av sterke TTO-er til å kommersialisere resultater fra akademia og gode ordninger for risikoavlastning og tilgang på risikokapital for kunnskapsbedrifter som er i oppstarts- og mellomfasen og trenger kapital for å bringe produktene sine ut i et marked.

Kommisjonen viser til at Norges resultater for forskning, utvikling og innovasjon jevnt over karakteriseres som middels internasjonalt, men nyanserer dette riktig nok med at Norges andel av den internasjonale kunnskapsproduksjonen samtidig knapt er på 1 pst. Tekna opplever at kommisjonen berører noen sentrale utfordringer, men mener det er nødvendig å se nøyere på hvordan samhandlingen og samspillet mellom de ulike aktørene kan styrkes. De utfyller ulike oppgaver i det nasjonale FoU-systemet som i større grad må sees på som komplementære og gjensidig forsterkende dersom samarbeidet er godt. Tekna mener en viktig nøkkel til bedre forskningsbaserte utdanninger, nye kunnskapsbaserte næringer og sterkere forskningsmiljøer ligger i bedre samarbeid og mer samhandling mellom akademia, forskningsinstitutter og arbeids-/næringsliv. En viktig nøkkel for å få til mer samhandling og øke vektleggingen av kunnskapsbasert utvikling i næringslivet er å mobilitet og verdsetting av arbeidskraft med FOU-kompetanse. Forskningen (blant annet i FORFI-programmet) viser at det er mer samhandling og samarbeid mellom akademia og næringsliv der bedriftene har ansatte med forskerbakgrunn, og/eller der en ansatt i akademia har arbeidserfaring fra næringslivet. Det er viktig at næringslivet i større grad rekrutterer blant de utenlandske stipendiatene som avlegger teknisk-naturvitenskapelige doktorgrader i Norge, både for å sikre seg kompetansen og for å gjøre doktorutdanningene mer attraktive for norske studenter. Tekna mener det er viktig å legge bedre til rette for mobilitet og karrierebygging for forskere på tvers av offentlig og private sektorskiller for å styrke kvaliteten i kunnskapsarbeidet, og dermed for produktiviteten på lengre sikt.

Lønnsdannelsen

Det er viktig at arbeidskraften benytter sin kompetanse der den gir høy avkastning. Markedsbestemte lønnsforskjeller som springer ut av lokal kollektiv lønnsdannelse er bra for økonomien. Det gir støtte til en koordinert lønnsdannelse i tråd med frontfagsmodellen, men der lokale forhold gir markedsmessige utslag. Holdenutvalget rapport bekreftet dette. I et nyere arbeid "The Scandinavian model – an interpretation" av Moene mf. vises det til at lokale forhandlinger også understøtter omstilling. Det pekes på at lokale forhandlinger i industrien med produktivitetsvekst som ett av kriteriene bidrar til å redusere motstanden mot omstilling. Vi mener lokal kollektiv lønnsdannelse er en viktig del av den norske modellen.

Lønnsdannelsen skal ivareta mange formål, herunder også forhold som Holdenutvalget ikke kastet lys over gjennom sin rapport. Holdenutvalget konkluderte med at lønnsdannelsen har fungert godt. Det er vi enige i. Det er imidlertid viktig å merke seg at arbeidslivets behov for kompetanse ikke var en del av utvalgets mandat. Lønn og lønnsforskjeller kan påvirke ungdommens utdanningsvalg, tilbudet av kompetanse rettet mot ulike deler av arbeidslivet, og trolig produktivitet og vekst på lang sikt. Det er klare og gode historiske holdepunkter for at arbeidstilbudet over tid påvirker etterspørselen. At den sterke veksten i tilbudet av høyt utdannet arbeidskraft er absorbert i arbeidsmarkedet, er et godt eksempel på dette. På lang sikt vil næringslivets sammensetning trolig tilpasse seg tilgjengelig kompetanse. At arbeidskraft med høyere utdanning innenfor teknologiske og naturvitenskapelig fag spiller en nøkkelrolle for et høyproduktivt Norge framover er ikke kontroversielt, og bekreftes av kommisjonen.

Markedsbaserte lønnsforskjeller knyttet til produktivitet og arbeidslivets behov gir viktige signaler til ungdom og utgjør et av flere grunnlag for utdanningsvalg. Produktivitetsbaserte lønnsforskjeller er viktig for å understøtte en mobilitet i arbeidsmarkedet som bidrar til at arbeidskraften anvendes der den har høyest bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk verdi. Etter Teknas vurdering finnes det holdepunkter for at lønnsforskjellene i Norge kan være for lave når det fokuseres på utdanningsvalg på den ene siden og etterspørsel på den andre. Kompetansemangel har vært et problem over flere år. Bruk av arbeidskraft med annen kompetanse kan få konsekvenser for dynamikken i norsk økonomi og ha konsekvenser for produktivitet og lønnsomhet. Lav økonomisk uttelling gjør at doktorgradsutdanning innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag ikke fremstår som attraktivt for norske søkere med masterutdanning, sammen med usikkerhet rundt karrieremuligheter og høyt arbeidspress. Når det gjelder offentlig sektor er det et kjent problem at sektoren har problemer med å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere teknisk-naturvitenskapelig utdanning.

Flere studier peker på at den privatøkonomiske avkastningen av utdanning er lavere i Norge enn i de fleste andre land. Personer med lang utdanning kommer senere inn i arbeidsmarkedet og får færre år i arbeid. Det er da nødvendig med høyere årlig lønn dersom utdanning skal være økonomisk attraktivt. Det er også holdepunkter for at høyt utdannet arbeidskraft er relativt billig i et internasjonalt perspektiv, jf. bl.a. OECD. Dette gjør det relativt sett mer lønnsomt å benytte arbeidskraft med høy kompetanse. Lav relativ pris på høy kompetanse er et gode for norske bedrifter og bidrar isolert sett til å styrke konkurranseevnen. Men lav pris svekker også interessen for å ta høy utdanning og de som har høy utdanning av internasjonal interesse kan søke jobber i utlandet. Det er viktig at ikke avkastningen av utdanning blir for lav.

Små lønnsforskjeller vil trolig også gi for svake lønnssignaler om produktivitetsfremmende mobilitet i arbeidsstyrken. Det bør derfor være enn viss grad av markedsbestemte lønnsforskjeller mellom personer, bedrifter og næringer.

I følge økonomisk teori legger produktivitetsvekten grunnlaget for lønnsveksten på lang sikt. At lønnsdannelsen virker godt har på den annen side betydning for produktivitet og vekst. Vi mener produktivitetsbaserte lønnsforskjeller i seg selv gir viktige bidrag til produktivitetsvekst i økonomien på lang sikt og dermed legger grunnlaget for inntektsvekst. Holdenutvalget pekte i sin rapport på at lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet i alle sektorer. Tekna støtter denne vurderingen. Det nevnes særskilt at lønnsoppgjørene må bidra til gode tjenester og høy produktivitet i offentlig sektor. Og videre, at lønnsdannelsen må være fleksibel nok til å understøtte en effektiv allokering av arbeidskraften og gi rom for nødvendige strukturelle endringer. Det er viktig at kommisjonen tar med seg dette når den nå skal arbeide videre med fornyelse av offentlig sektor som tema.

Lønnsdannelsen i offentlig sektor

Behovet for en mer fleksibel lønnsdannelse i offentlig sektor er prekært. Det er nå viktig at dette følges opp gjennom konkret handling med tanke på lønnsoppgjøret i 2016. Staten spiller i denne sammenheng en nøkkelrolle som arbeidsgiver. Også innen kommunesektoren er det store utfordringer knyttet til lønnsdannelsen. Produktivitetskommisjonen peker også på at arbeidsmarkedet for lærere ikke fungerer. Dette skyldes etter vår vurdering langt på vei lønnsdannelsen. 

For at offentlige tjenester skal ha høy kvalitet, trengs ansatte med riktig kompetanse. Det er virksomhetene som kjenner behovet for kompetanse best. Da må de ha mulighet til å bruke lønn som et aktivt virkemiddel for å rekruttere og beholde. Ulike institusjoner vil ha ulike behov for kompetanse. Det forutsetter at lønnsmidlene fordeles lokalt. Lokal innflytelse over lønnsmidlene muliggjør en lokal lønnspolitikk som er tilpasset mål og utfordringer i virksomhetene. Lønnsdannelsen i offentlig sektor er for lite fleksibel, og dette gjelder spesielt det statlige tariffområdet.

Innenfor KS har de fleste akademikergrupper med høyere utdanning hatt lokal kollektiv lønnsdannelse siden oppgjøret i 2003. Tekna mener det er på høy tid at KS utvider denne ordningen til å omfatte flere grupper, herunder lektorene.

Tekna ønsker en endring i statens lønnssystem bort fra et i praksis sentralt lønnsdiktat og over til at partene lokalt bestemmer selv. Holdenutvalget pekte på at sentralt avtalte tillegg utgjør nesten 80 pst. av de totale lønnsmidlene. Systemet er ikke tilpasset endringen i kompetansesammensetningen i staten der en stadig større andel av de ansatte har høyere og mer variert utdanning. Tekna vil ha et lønnssystem der den økonomiske rammen, fellesbestemmelser og tjenestepensjon fortsatt skal forhandles sentralt. På den annen side mener vi fordelingen av lønnsmidlene i sin helhet bør foregå lokalt, etter kollektive forhandlinger.

Også Oslo kommune har sentral lønnsdannelse med et lønnssystem som langt på vei minner om det statlige sentrale lønnssystemet. Tekna ønsker lokal kollektiv lønnsdannelse i Oslo kommune.

Offentlige innkjøp

Kommisjonen peker på at offentlig forvaltning årlig foretar innkjøp for et beløp som tilsvarer om lag 15 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Det betyr at privat sektor i stor grad påvirkes av disse innkjøpene og at forbedrede innkjøpsrutiner kan gi potensielt store gevinster. Vi har over lengre tid påpekt at det er et stort uutnyttet potensiale i offentlige innkjøp. Offentlige innkjøp må bidra til innovasjon i offentlig sektor via krav som fremmer utvikling og bruk av mer teknologi. Velferdsteknologi er et viktig eksempel på et område som har stort potensiale og der innkjøpsrutiner kan fremme bruk og utvikling. Dialogen mellom problemeier og problemløser må starte tidligere enn i dag. Ved at produsentene stimuleres til utvikling vil offentlige innkjøp også ha positive sideeffekter på privat sektor. Kortsiktig kostnadsminimering kan gi større kostander på sikt gjennom svekket produktivitetsutvikling i både offentlig og privat sektor. Vi er derfor tilfreds med at kommisjonen mener det er viktig å styrke anskaffelsesprosessene. Og det er viktig at kommisjonen tar dette med i sitt videre arbeid med fornyelse av offentlig sektor.

Menon Business Economics har blant annet sett på hvordan innovasjon i offentlig sektor kan fremmes gjennom forbedrede innkjøpsrutiner. Fra dette arbeidet pekes det på at innkjøp må redefineres som en strategisk viktig funksjon. Offentlig sektor må involvere fagkompetanse i hele innkjøpsprosessen. For å unngå at offentlig sektor kjøper gårsdagens løsninger for morgendagens behov må det ved anbud beskrives behov og ikke tekniske detaljer. Videre nevnes det at det er et stort innsparingspotensial ved å innføre sentraliserte rammeavtaler for innkjøp av standardiserte varer. Dette er anbefalinger som Tekna stiller seg bak.

 

Med vennlig hilsen

Tekna – Teknisk-naturvitenskaplig forening

Ivar Horneland Kristensen

generalsekretær

Vedlegg